Med vennlig hilsen måka

Hvordan går det i disse tider med livet i Oslofjorden? Der har økosystemet levd under pandemiske tilstander i lang tid. Du sitter på et rotete hjemmekontor, i sjøen flyter plast og søppel. Triste tanker ulmer når lockdown senker seg, invasive arter sniker seg innover fjorden. Farvel familie og venner, farvel grønne ålegressenger. Marin bevaring trenger mer fokus, nå er det på tide å se fjorden fra artenes perspektiv.

Måke som har blitt fanget og skal ringmerkes.

Gråmåke (Larus argentatus) fanget og ringmerket ved Nationaltheatret. Foto: Sine Dagsdatter Hagestad.

Ta vare på de blå skogene

Livet i fjorden har historier som bruser etter å bli fortalt, og nye utfordringer som stadig skvulper inn. Miljøorganisasjonen Sabima leder et stort og spennende prosjekt - Oslofjordens blå skoger. Prosjektet skal gi yngre generasjoner muligheten til å lære om, observere og oppleve det unike mangfoldet i fjorden. Hvordan skal Sabima dra dette i land?

Blå skoger-prosjektet skal sjøsettes på nyetablerte Oslo Fjordskole. Min oppgave i Sabima er å bidra med undervisningsmateriell om måker og sjøfugl. Undervisningsopplegget skal blant annet basere seg på sporingsdata. Dataene er fra GPS-tracking og ringmerking av måker, samlet inn av forskere og eksperter.

Hovedmålet, selve perlen i muslingen er: et nærere forhold til marin natur skal engasjere og inspirere unge til å ta vare på de blå skogene.

Et gapende papirfly

Jeg er selv inspirert av marin natur. Fugler fikk meg til å begynne å tegne. Frem til nå, har måkene vært et motiv på papiret. De svever diskret i bakgrunnen på noen av tegningene mine. Plassert nøyaktig for estetikkens skyld.

Siluettene flyter rolig på vindstrømmene, før de så får øye på spiselig snadder og stuper ned. De sluker det meste de kommer over. I gatene våre jobber de gratis som renovatører og er svært ivrige medarbeidere. Jeg så måkene i et nytt lys da jeg startet arbeidspraksisen i Sabima. Jeg fikk sjansen til å være med på ringmerking i Oslo. Plutselig satt jeg på brygga med en gapende sjøfugl i fanget.

Måkevinge strukket ut, fanget i forbindelse med ringmerking.
Ringmerket ung gråmåke med spraglete gråbrun fjærdrakt. Når måka blir eldre, blir fjæra hvite og grå. Foto: Sine Dagsdatter Hagestad.

Restelunsj på kaia

Dersom du skal overbevise gjengen på Aker brygge, trenger du mye brød og mange forsøk.

Her er suksessoppskriften for en vellykket måkefangst: smuldre brød ved siden av skoene, vent på at måken bøyer hodet og BAM! En rask hånden bak på måkeryggen, samle vingene og grip om nebbet.

Deretter fikk jeg observere en effektiv og skånsom prosedyre hvor gråmåka mi - JKR64 - ble ringmerket og registrert av en måkeekspert. Nå kan jeg, ved hjelp av et tastetrykk, finne ut når og hvor hun spradet rundt i Oslo sist.

Ringmerking av måke.
Under ringmerking tar man bilder av og måler lengde på vinge og hode, samt veier individet. Lengdemålene avgjør kjønn. Hunnene er ofte litt mindre enn hannene. Et trent øye avgjør alder. Unge gråmåker har svart nebb og voksne har gult. Foto: Sine Dagsdatter Hagestad.

Helter i nød

Hva skal vi med sporingsdata fra en pølsegumlende måke? I Norge er en rekke sjøfuglarter truet. For å beskytte sjøfuglene, trenger vi god oversikt over hvor de finner mat og legger egg.

Sjøfugler er superhelter. Ved å studere de, kan vi samle verdifull kunnskap om hvordan menneskelig forstyrrelse og klimaforandringer påvirker marine økosystemer. De flyvende renovatørene har kanskje ikke superkrefter, men kan likevel bidra med kunnskap til å redde fjorden.

Jeg ble fascinert da jeg fikk vite at verdens eldste måke ble 33 år, men rekorden holder albatrossen på nesten 70 år. De lever lenge og er i toppen av næringskjeden. Derfor er de sensitive for miljøforandringer.

JKR64 ready for take-off

Hvordan ble måka helten i mitt liv? Hvorfor havnet jeg i en brødduell på Aker brygge? Før var jeg skråsikker på at jeg skulle bli cellebiolog, men til slutt føltes det ikke riktig. Derfor fløy jeg en elegant u-sving.

Det startet med en utveksling til Australia, et hotspot for biologisk mangfold. Nå har jeg planer om å studere videre innen marinbiologi, økologi og bevaring. Jeg er glad for at jeg fikk arbeidspraksis i Sabima fordi det har bidratt til å bekrefte hva jeg ønsker å studere videre.

La oss se Oslofjorden fra et fugleperspektiv. Livet langs kysten, i fjæra og havdypet trenger en hjelpende hånd og en reddende vinge. Måker er mer enn bare skrålete søppelspisere. Sammen med Sabima og de andre sjøfuglene, kan vi stanse tapet av naturmangfold.

Av Sine Dagsdatter Hagestad
Publisert 15. mars 2021 10:41 - Sist endret 15. mars 2021 10:41
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.