Et lite tilbakeblikk
For å kunne begynne å svare på dette må vi raskt se på en oppsummering fra mitt forrige innlegg. Det er et problem med økende mengde organisk materiale i drikkevannet. Bakterier trives godt i vann med mye jord, derfor må vi rense vannet. I renseprosessen bruker vi flere steg, men tar også i bruk et smart triks, nemlig å dra nytte av bakteriene selv. Våre dobbeltagenter. Disse lever på det biologiske filteret.
Filteret og en bakteriell buffé
La oss starte med det biologiske filteret i renseprosessen. Et filter er egentlig akkurat det samme som en sil, dvs det holder noe igjen og slipper noe annet igjennom. Biologisk på sin side betyr noe levende. Dermed er et biologisk filter direkte oversatt, et levende filter. Med levende betyr det egentlig bare at det bor mange ulike bakterier der. Disse gjør som folk flest, spiser! Vannet går igjennom filteret, maten blir hengene fast. Så spiser bakteriene opp maten.
Bakteriene spiser altså opp alt det brune og ekle som du ikke vil drikke. Bakteriene har gjort jobben sin og når vannet har passert filteret. Er vannet så næringsfattig at det ikke er nok mat igjen til andre bakterie i vannet. Så vips så har du rent vann.
Men helt rent er det ikke.
Tatt av strømmen
Fordi livet til en bakterie på et filter er ikke bare bare. Du kan tenke at det å bo i et filter er litt som å bo i et bølgebasseng, noen ganger vil du bli tatt av strømmen. Når dette skjer, vil du bli fraktet ut til rørsystemet og til slutt ende opp i noen sitt glass! Men er dette egentlig så ekkelt, eller farlig? Du var jo mest sannsynlig ikke klar over det før nå, så det kan ikke være så ille eller?
Det korte svaret er, Nei. Men følg med nå fordi her nærmer vi oss hvorfor det ikke er farlig. Om bakteriene er farlig, kommer helt an på hvilke bakterier vi snakker om. Og da må vi vite hvem de er.
Hvem, Hva, Hvordan?
Hvordan kan vi vite hvem som er hvem, spesielt når de er så små at vi ikke kan se dem.
Da må vi som fra en detektivroman finne spor og det viktigste sporet er noe som kalles miljø DNA. Miljø-DNA er små biter av DNA som flyter med vannet. Dette stammer fra alt i vannet og gjennom mange steg greier vi nå å si hvem disse små DNA-bitene tilhører. Jeg jobber på lab like analytisk som selveste Sherlock Holmes. Jeg prøver ved bruk av de nyeste metodene å finne ut hvem disse DNA – bitene tilhører. Det er her jeg bygger min sak og sakte, men sikkert finner jeg flere og flere biter av puslespillet. Det er disse fellende bevisene som jeg har gleden av å jobbe med hos COWI aquateam. Identiteten til dobbeltagentene er avslørt og det viser seg at det er bare å nyte et godt glass vann med snille bakterier.
