Selv om jeg ikke har hørt noe om ulvedebatten siden stortingsvalget 2017 har den alltid vert til stede. Den ene siden argumenterer for at ulven er en del av norsk natur og har like mye rett til å være her som oss. Den andre siden vil øke jaktkvoten. Bøndene som må leve med ulven opplever brutaliteten. Men hvorfor er det ulven som får alt hetset? Hva med de andre rovdyrene som også tar sauen?
På miljødirektoratet ligger statistikken klar og tydelig. Det rovdyret som tar desidert mest sau og lam er jerven. Jerven tok over 6000 dyr i fjor, gaupa over 3000 dyr, mens ulven bare tok totalt 1409 dyr. Og vi kan jo sammenligne denne statistikken med statistikk om sauen. Det er 2 millioner sau på beite hvert år, 100 000 sau går tapt av ulike årsaker og kun 20% av dette skyldes rovdyr (Regjeringen). Av dette er ulven ansvarlig for 10%. Selv om det nesten er fire ganger så mye jerv og gaupe i Norge som ulv (WWF) er dette nærmest et neglisjerbart antall tap av sau.
Dette er et veldig sensitivt tema og jeg kjenner at jeg er splittet mellom det empatiske menneske og den logiske biologen. Jeg kan ikke late som at jeg forstår bøndene som må finne sauene sine maltraktert. Jeg er langt unna ulvesonen og har aldri måtte oppleve dens brutalitet. Men det empatiske menneske forteller meg at det er en hjerteskjærende opplevelse. Selvfølgelig hater bøndene ulven. Her har den gått forbi og drept alle de snille gode sauene uten å en gang nyte godene. Lystdreper. Det er ordet som må brukes om situasjonen. Dette gjør at ulven vil alltid forbli den store stygge ulven.
For å forstå det biologiske perspektivet er der et par ting vi må ha klart for oss. Det vanskelig å fange et bytte. Rovdyr og byttedyr har alltid et kappløp i evolusjonen og derfor vil byttet alltid være vanskelig å ta. Det er dyra som er såra eller gamle som blir tatt, gjerne de som hadde dødd uansett som følge av konkurransen. Men når det kjem til sau så er dette et avla fram dyr for de enkle egenskapene å produsere mest mulig ull og kjøtt. Dette blir et veldig enkelt bytte og når de er tilgjengelig i naturen, selvfølgelig tar rovdyra dem. Det er deres biologi. Skal vi skylde på rovdyra for brutaliteten vi opplever sauene er utsatt for av rovdyra når det er vi som har skapt den? Er det vi som ikke har satt opp gode nok forhold for sauen slik at den er beskytta fra resten av naturen som en ikke kan konkurrere med?
Det er vanskelig å skulle velge side i debatten. Føler valget står mellom for mennesker eller for naturen. Logisk velger man selvfølgelig naturen, men det er lett å si når man ikke kjenner de som sliter med dette problemet. Vi som står utenfor får nok et idealisert bilde av naturen. Alt er så søtt og fredelig, men det er ikke slik naturen er. Den er litt brutal. Seleksjonspresset viser ingen nåde. De som ikke kan konkurrere dør ut. Så enkelt er det. Og vi må huske at vi er en del av naturen også, og denne konkurransen. Ulven kan ikke konkurrere med menneskene så det er opp til vår nåde og empati om den får bli. Det jeg opplever er at det er ikke et fasitsvar for mange av de spørsmålene jeg har stilt meg selv gjennom dette innlegget. Vi må bare lete i oss selv etter svaret.
25.01.2021. Miljødirektoratet [Online] https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/vilt/rovvilt/husdyr-tap/ [Accessed 21 03 2021]
WWF [Online] https://www.wwf.no/dyr-og-natur/truede-arter/rovdyr-i-norge [Accessed 21 03 2021]
Nynorsk Pressekontor. 15.06.2018. Framtida.no [Online] https://framtida.no/2018/06/15/jatil-gaupe-i-hordaland [Accessed 21 03 2021]
27.10.2020. Regjeringen.no. [Online] https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sporsmal-ogsvar-i-rovviltforvaltningen/id2625129/ [Accessed 06 04 2021].
