Opptakskravene for hvert masterprogram er beskrevet under «Opptak» på nettsiden for studieprogrammet. Denne nettsiden gir tilleggsinformasjon om noe av den faglige terminologien som brukes.
Programmering
Et krav om X studiepoeng i programmering må dekkes av emner der programmering i seg selv utgjør en vesentlig del av læringsutbyttet. Programmeringsinnholdet må komme tydelig frem i den offisielle emnebeskrivelsen. Informatikkemner der programmering ikke er hovedtemaet, men heller brukes som et verktøy, gir verdifull programmeringserfaring, men teller ikke med for å oppfylle dette kravet. Det samme gjelder for prosjektemner der studentene gjør separate prosjekter og det er få eller ingen spesifikke programmeringstemaer beskrevet i læringsutbyttet.
Typiske emner som kan brukes for å oppfylle kravet inkluderer:
- introduksjon til programmering
- objektorientert programmering
- datastrukturer og algoritmer
- parallellprogrammering
- funksjonell programmering
- programmeringsspråkkonsepter.
Typiske emner som ikke teller med for å oppfylle dette kravet inkluderer:
- databaser
- operativsystemer
- datakommunikasjon
- programvareutvikling
- webteknologi
- datamaskinarkitektur
- kompilatorteknikk.
- webprogrammering (For eksempel DATA1700 fra Oslomet)
Algoritmer
Et krav om 6 studiepoeng i algoritmer må dekkes av standardemner i algoritmer og/eller datastrukturer. Spesifikke emner som algoritmer for maskinlæring teller ikke med for å oppfylle dette kravet.
Programvareutvikling
Et krav om X studiepoeng i programvareutvikling må dekkes av emner med fokus på organisering av programvareutvikling, slik som
- brukerinvolvering
- systemutviklingsmetoder
- smidig utvikling
- testing av programvare
- Fokuset må være på mennesker (programmerere og brukere) snarere enn på programmer. Programmering i seg selv, og tilhørende verktøy, regnes ikke som en del av programvareutvikling.
Maskinlæring
Et krav om X studiepoeng i maskinlæring må dekkes av emner der maskinlæring i seg selv er hovedfokuset i emnet. Emner der maskinlæring ikke er hovedtemaet, men der maskinlæring i stedet anvendes på andre områder innen informatikk eller andre fag, teller ikke med for å oppfylle dette kravet.
Menneske - maskin - interaksjon
Menneske-maskin-interaksjon (HCI) er et bredt, tverrfaglig felt. Institutt for informatikk følger ACM SIGCHI-definisjonen, som definerer HCI som "en disiplin som omhandler design, evaluering og implementering av interaktive systemer for menneskelig bruk, samt studiet av viktige fenomener som omgir dem." De aktuelle bachelor- og masterprogrammene ved vårt institutt regnes som informatikkfaglige grader. Når vi vurderer eksterne emner for opptak eller erstatning, vurderer vi derfor kun HCI-emner hvor en vesentlig del av emnet pensum og læringsmål dekker enten design av interaktive systemer eller interaksjonen mellom mennesker og datamaskiner.
Informasjonssystemer
Et krav om x studiepoeng innen informasjonssystemer må dekkes av kurs med et sosioteknisk fokus, som fremhever sammenhengene mellom teknologier og deres sosiale kontekster for utvikling og bruk.