Hvordan bruke ressursen
Teksten legger opp til et selvstudium i organisk nomenklatur, der du får presentert en regel med flere eksempler på bruk av regelen og så spørsmål til regelen, som du skal svare på. Du skriver ned svarene på et ark, og kontrollerer så med fasiten. Fra regel 1 arbeider du deg gjennom regel 2, så regel 3, regel 4 osv. - så langt det er aktuelt for deg i din skolegang eller ditt studium.
I teksten har vi lenket til tabeller som ble brukt for tidligere regler. I tillegg er det laget en samleside med tabeller slik at det er lettere for deg å finne den informasjonen du ønsker. Reglene er organisert tematisk i seksjoner som er lenket opp under og i menyen til venstre. Temaene er som følger.
- Hydrokarboner (regel 1-16)
- Funksjonelle grupper og stoffgrupper (regel 17-24)
- Mer om hydrokarboner (regel 25-32)
- Stereoisomere forbindelser (regel 33-37)
- Heteromonosykliske forbindelser (regel 38-41)
- Karbosykliske forbindelser med to eller flere ringer (regel 42-45)
- Spesielle stavelser (regel 46-47)
- Tabellsamling
Navnsettingsreglene går opp til et ganske avansert nivå. Her er en anbefaling om hvilke regler som vi synes er relevante for Kjemi 1 og Kjemi 2: 1-15, 17-23 samt 28 og 29. 24 og 31 kan også være nyttige å kjenne til. Det vil si at litt over halvparten av reglene er relevante for videregående skole.
Hvis du oppdager feil eller mangler, send gjerne beskjed til nettredaktor@kjemi.uio.no. Lykke til med selvstudiet!
Navn og formler
I desember 2025 var det registrert nærmere 300 millioner forskjellige kjemiske forbindelser, og det store flertallet er organiske forbindelser. Hvert år blir det fremstilt flere hundre tusen nye stoffer. Derfor trenger kjemikere et felles system for navnsetting. Det er International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC) som utarbeider og reviderer systemet, og som fastsetter engelske navn på de organiske forbindelsene. Nomenklaturutvalget i Norsk Kjemisk Selskap (NKS) gir råd om tilpasning av navnene til norsk, og Norsk språkråd vedtar offisielle norske former for de mest vanlige forbindelsene.
Forskjellige navnemåter
Ulike navnetyper er i bruk. Stoffet H2N-CH2-COOH kan vi for eksempel omtale som aminoetansyre, glysin eller aminoeddiksyre.
H2N-CH2-COOH
Systematisk navn aminoetansyre
Halvsystematisk navn aminoeddiksyre
Trivialnavn glysin
Alle de tre navnene på forbindelsen er godkjent av IUPAC (på engelsk vil aminoeddiksyre hete aminoacetic acid og glysin heter glycine). Det systematiske navnet aminoetansyre gir nøyaktig informasjon om oppbygningen av molekylet. I hvert molekyl er det en -NH2 (amino-) gruppe, to C-atomer (-et-) med en enkeltbinding (-an) mellom og en -COOH (syre-) gruppe. Det halvsystematiske navnet aminoeddiksyre forteller at forbindelsen er en aminosyre, men ikke hvor mange C-atomer det totalt er i formelen. Da må vi vite at det er to C-atomer i eddiksyre. Trivialnavnet glysin er kortere og sier lite eller intet om oppbygningen.
Systematiske navn kan være gitt på forskjellige måter slik som for alkoholen under:
CH3-CH(OH)-CH3
Substitutivt navn etter 1993 propan-2-ol
Substitutivt før 1993 2-propanol
Stoffgruppenavn isopropylalkohol
Begge navnene propan-2-ol og 2-propanol hører til den substitutive nomenklaturen (substitute (eng.) = erstatte). For å lage et slikt navn tenker vi oss at ett eller flere H-atomer i et hydrokarbon erstattes med ett eller flere andre atomer eller atomgrupper. Her er det "midterste" H-atomet i propan CH3-CH2-CH3 tenkt erstattet med en -OH gruppe som oppgis med endelsen -ol. Med navnet isopropylalkohol sier vi at forbindelsen tilhører stoffgruppen alkoholer (med -OH gruppe). Til denne gruppen er det da bundet en (CH3)2-CH- gruppe som kalles isopropyl-. Den substitutive nomenklaturen anbefales av IUPAC, og det er navn etter dette systemet som er utgangspunktet i denne ressursen. For en rekke naturstoffer med store molekyler er det imidlertid tungvint å benytte lange systematiske navn. Korte trivialnavn brukes i stedet, og de tillates av IUPAC. Slike trivialnavn blir også oppgitt i teksten.
Strukturformelen er viktig
Strukturformelen viser hvordan alle atomene er bundet til hverandre i molekylet, og hvordan atomene ligger i forhold til hverandre i rommet. I denne teksten kommer vi imidlertid til å tegne strukturformlene i papirplanet uten å legge vekt på den tredimensjonale strukturen. Vi tegner oftest rette vinkler, 90o, men husk på at bindingsvinklene er annerledes og 109,5o i alkanene. Sammenbundete C-atomer vil oftest være tegnet på en rett linje, men husk at atomene ikke ligger slik i rommet.
Strukturformelen til en organisk forbindelse kan oppgis på ulike måter slik eksemplet under viser.
Navn: 2-metyl-propan-1-ol
Molekylformelen gir oss minst informasjon. Den angir bare hvilke atomer det er i molekylet og molforholdet mellom dem. I den forenklete formelen er den (de) karakteristiske gruppen(e) i molekylet angitt. En slik formel kan også ha form av en eller flere ringer. Skjelettformelen viser bare hvordan C-atomene i molekylet er bundet til hverandre, og H-atomene er utelatt for oversiktens skyld.
Om ressursen
Denne nettressursen er basert på Vivi Ringnes' bok "Navn på Kjemiske stoffer" som ble utgitt på Cappelens forlag i 1996. Boken er ikke lenger i salg, men er tilgjengelig for norske IP-adresser på Nasjonalbiblioteket. Håvar Skaugrud laget de opprinnelige nettsidene. Med støtte fra Apoteker Harald Conrad Thaulows legat ble ressursen i 2025 revidert og oppdatert slik at den oppfyller krav til universell utforming.