Kjemiforskning i øverste klasse skal inspirere flere til å velge realfag

Hva skjer når elever i videregående skole får jobbe sammen med forskere på ekte forskningsproblemer? Erfaringene fra et ambisiøst samarbeid mellom Lambertseter videregående skole og Universitetet i Oslo tyder på at det kan påvirke både motivasjon og fagvalg. Nå utvider Kjemisk institutt satsingen.

Gruppen med elever fra Lambertseter videregående skole sammen med læreren sin, Kim Granholt (til venstre), og Hylleraas-forskningsleder David Balcells (til høyre).

Gruppen med elever fra Lambertseter videregående skole sammen med læreren sin, Kim Granholt (til venstre), og Hylleraas-forskningsleder David Balcells (til høyre). Foto: Marco Bortoli.

For elever på videregående kan forskning ved et universitet virke ganske fjernt. Ved Lambertseter videregående skole har realfagslærer Kim Granholt ønsket å gjøre avstanden litt kortere.

Sammen med forskningsmiljøer og Naturfagssenteret ved Universitetet i Oslo har han det siste året gitt elever mulighet til å følge forskere over flere dager og selv delta i forskningsarbeidet.

– Formålet er at elevene skal få meningsfull erfaring med ekte forskning, og at dette skal rekruttere flere til realfagene. Dette har på alle måter vært vellykket i forsøksåret, sier Granholt.

Ved Kjemisk institutt har elevene vært tilknyttet Hylleraas-senteret, hvor forsker David Balcells har laget et forskningsopplegg i skjæringspunktet mellom kjemi, medisin og kunstig intelligens.

Noe annet enn et skoleforsøk

En viktig del av ideen er at elevene ikke bare skal få demonstrert forskning. De skal få delta i den på universitetet.

Moderne forsknings- og undervisningsbygg i solskinn og svart fasade. Grønn beplanting utenfor.
Elevene skal få forske i det nye Livsvitenskapsbygget, Norges mest prestisjefylte forskningssatsning.

Granholt mener denne erfaringen skiller seg tydelig fra mer tradisjonelle tiltak for å skape interesse for realfag.

– Det har hatt en effekt på elevene som overhodet ikke kan sammenlignes med gjesteforelesninger eller standardforsøk på skolelaboratoriet, sier han.

Det ser også ut til å ha satt spor i elevenes videre valg. Nesten alle elevene som deltok i forskningsprosjektene valgte å fordype seg videre i realfag. Granholt understreker at elevene i utgangspunktet var en gruppe med større interesse for realfag enn gjennomsnittet, men mener erfaringene likevel er svært lovende.

Også faglig har elevene gjort det godt. Seks av prosjektelevene kom opp til muntlig eksamen i naturfag, og gjennomsnittet endte på 5,8 (!).

– Jeg var litt nervøs, ettersom de hadde hatt færre timer med «vanlig» naturfagundervisning enn andre. Men det skulle vise seg å være grunnløs bekymring, sier Granholt.

Flere forskningsmiljøer blir med

De gode erfaringene gjør at samarbeidet nå videreføres ved Kjemisk institutt.

Moderne bibliotek med bøker og sittegrupper i lyse omgivelser.
Livsvitenskapsbygingen har moderne undervisningslokaler og laboratorier i tillegg til  blant annet et lyst bibliotek med mange sittegrupper. Foto: Steven Ray Wilson. 

Planen er at elever fra Lambertseter våren 2027 skal få arbeide med flere ulike forskningsgrupper. I tillegg til teoretisk og beregningsbasert kjemi skal elever blant annet få møte forskning innen elektrokjemi og klinisk kjemi.

Det betyr at elevene, gjennom 4-5 heldagsøkter i et semester, får oppleve bredden og relevansen til moderne kjemi. 

Trenger flere som velger realfag

Satsingen kommer i en tid hvor rekruttering til realfag er viktig både for universitetene og arbeidslivet.

Ved Kjemisk institutt er utviklingen positiv. Bachelorprogrammet i kjemi og biokjemi fikk i år flere førstevalgsøkere, og årets masterstudenter har vært attraktive på arbeidsmarkedet.

Sier Wilson: – Vi tror noe av hemmeligheten bak realfag-suksess er kombinasjonen av ambisiøse studenter, forskere som er ledende på sine felt og tett kontakt med arbeidslivet. Nå ønsker vi å bygge videre på dette gjennom et tettere samarbeid med dyktige elever og lærere ved Lambertseter videregående. Det tror jeg blir veldig bra!

Kontakt:  Professor Steven Ray Wilson

Emneord: Kjemisk institutt, hylleraas-senteret, David Balcells, beregningsorientert kjemi, Teoretisk kjemi, Steven Ray Wilson
Publisert 17. aug. 2026 17:06 - Sist endret 17. aug. 2026 17:06