Om ikke mange år, er det meningen at mange av oss på Kjemisk Institutt og Farmasøytisk Institutt flytte inn i et nytt bygg (Nybygg for kjemi, farmasi og livsvitenskap; bygget blir også kalt Livsvitenskapsbygget). Bygget skal være et flaggskip for norsk teknologi. Men i skrivende stund har byggets fremtid blitt mere usikkert, da regjeringen ikke klarer helt å bestemme seg for om de skal gå «all in» for å sende Norge inn i forskningens elitedivisjon. Men her tar Professor Pål Rongved (farmasi) og Professor Steven Wilson (kjemi) utgangspunkt at fornuften seirer, og forteller om noen av mulighetene bygget vil bringe! Kjemi og farmasi er mange ting, men her tar vi litt utgangspunkt i helse og medisin, da det er dette Steven og Pål jobber med.
Hva skal skje i Nybygget?
Det blir nok vemodig for mange å flytte fra våre kjære (men slitne) hjem på Blindern. Men det blir utvilsomt et kick å flytte inn i et toppmoderne bygg, som skal være fylt til randen med høyteknologisk utstyr som vil komme samfunnet til gode.
På sidene til «livsvitenskapsbygget», står det at det skal være «utstrakt tverrfaglig samarbeid bidra til å løse store samfunnsutfordringer innen helse og miljø. Tettere samarbeid med helseforetak, kommuner og næringsliv skal gi høyere kvalitet og relevans i forskning og utdanning av morgendagens arbeidskraft. Bedre utnyttelse av innovasjonspotensialet i forskningen er også et mål».
Ganske store mål, der altså! Og vi er klare for dette. Premissene til å få til dette er på plass, da både Kjemisk Institutt og Farmasøytisk Institutt allerede utfører forskning i verdensklasse. Vi lager nye medisiner, nye måter å avdekke sykdommer på, og sender de beste studentene ut til samfunnet for nye eventyr, både i det offentlige og det private. I tillegg vil det også være sterke forskningsmiljøer fra biologi og medisin som kommer til å flytte inn i nybygget.
Samarbeid!
Hva skal vi gjøre i dette bygget? Sånn helt konkret? Dette er jo et stort spørsmål, og har mange detaljerte del-svar. Men i denne bloggen, ønsker vi å fokusere på dette med tettere samarbeid.
I et bygg som inviterer (og forventer) til tverrfaglig samarbeid, er det god grunn til å begynne å tenke på, hvordan skal Kjemisk Institutt og Farmasøytisk Institutt interagere? Skal vi forske mere sammen? Skal vi undervise mere sammen? Vi tenker at svaret på begge av disse spørsmålene er «ja». Det er gode grunner til å gjøre dette, da det kan styrke oss både begge fronter, samtidig som vi ikke trenger å miste våre særegne faglige identiteter.
I denne sammenhengen kunne vi tenke oss å belyse noen av miljøene fra Kjemisk Institutt og Farmasøytisk Institutt som allerede har suksessfulle samarbeid:
SYNFAS: et organisk kjemi-samarbeid
Kjemi er jo i alle ting rundt oss og i oss. Men spesielt det å kunne snekre sammen nye molekyler (organisk syntese) har mange felles trekk med kunst: det appellerer både til visuelle ferdigheter, evne til å kombinere, men krever også et praktisk håndverk som hos en god kokk eller snekker. Når man klarer å lage nye molekyler som attpåtil blir nyttige i kampen for å løse store samfunnsproblemer som f.eks. antibiotikaresistens, blir det EUREKA-stemning av det! Noen av oss kjemikere på Kjemisk Institutt og Farmasøytisk Institutt ville sette sammen et team av folk som var opptatt av «hva er det du kan», ikke det motsatte. Nøkkelen er teamfølelse og personkjemi! Stort var det å oppleve at dette kunne kombineres med kjærligheten til den organiske kjemien. Vi i SYNFAS dyrker både den grunnleggende organiske/uorganiske kjemien og metodeutvikling, samtidig med at vi har lykkes med å finne helt nye typer molekyler som er nyttige i antimikrobiell resistens (AMR). Samtidig formidler vi aktivt tilbake til samfunnet, ikke bare til fagfeller men til helt vanlige mennesker i samfunnet. SYNFAS er blitt et godt sted for studenter være, og peker inn i fremtiden. Vi søker om midler og publiserer sammen, og det bobler av nye ideer i SYNFAS! Innslaget av innovasjon er sterkt, og vi har aktive samarbeid nasjonalt og internasjonalt. Spesielt er vår aktive rolle i styre og stell i TTA (Turning The Tide of AMR), et stort nettverk som oppstod på Oslo Universitetssykehus for 6 år siden av stor verdi, med innovasjonsprosjekter, felles søknader og strategisk arbeid innen antimikrobiell resistens.
Bioanalytics: et analytisk kjemi-samarbeid
Analytisk kjemi er kort fortalt: det å måle stoffer i prøver. Dette kan være f.eks. dopingmidler i urin, vitaminer i blod, eller giftstoffer i håret (yikes! dette er en måte å se om noen har blitt forgiftet over lang tid, f.eks. av en sint kone). De som studerer analytisk kjemi får jobb både i det private og det offentlige, f.eks. på sykehus, KRIPOS eller Folkehelseinstituttet. På Kjemisk Institutt er det et særlig stort fokus på å utvikle såkalte kromatografi-systemer, mens på Farmasøytisk Institutt er det et særlig stort fokus på prøveopparbeidelse. Siden begge av disse tingene er avhengige av hverandre, har det blitt veldig naturlig for forskerne fra KI og FI om å samarbeide med hverandre. De søker om penger sammen, publiserer sammen og har til og med tre emner som de underviser sammen. I «Livsvitenskapsbygget» kommer dette samarbeidet til å sikkert bare øke, og vil komme til å sende ut mange kandidater med bachelor-, master- og doktorgrad ut i arbeidslivet og forskningsverdenen. I tillegg har dette «Bioanalytics» miljøet tette bånd med universitetssykehusene, f.eks. i kampen mot kreft, og det vil ha store fordeler om vi flytter nærmere Rikshospitalet. Det er nemlig slik at jo tettere man jobber med noen, jo større sjanse for at en kul idé dukker opp i en kaffepause, eller i heisen!
Livsvitenskapsbygget kan være et perfekt sted for å la forskere fra Kjemisk Institutt og Farmasøytisk Institutt komme sammen og bekjempe viktige problemer som antibiotika-resistens og kreft. Vi har allerede tette bånd, og med en samlokalisering med «cutting edge» utstyr, kommer vi til å bidra enda kraftigere i å forme Norge, innen innovasjon, helse og utdanning. Derfor gjentar vi: Erna Solberg, ikke la denne sjansen glippe!
