Ved Farmasøytisk institutt utvikler vi «smarte» mikrooppsamlere som fanger proteiner fra mindre enn én bloddråpe og starter prøveopparbeidelsen allerede idet pasienten tar prøven selv.
Forskarar jobbar med kart over spreiingsrutene til biene. Nedbygging av natur kan skape for store avstandar mellom ulike populasjonar.
Studentene ved MN-fakultetet har valgt førstelektor Hans-Petter Hersleth ved Institutt for biovitenskap til årets foreleser for 2025.
Ein ny kortfilm frå formidlingsprosjektet FJELLVITEN tek publikum med opp i Jotunheimens høgfjell, der vi finn Noregs høgaste fjelltoppar og ein unik arena for tverrfagleg forsking på permafrost og klima. Å nå ut til eit yngre publikum er eitt av måla med prosjektet.
Holder det å bite bitte litt? Det viser seg at edderkopper er i stand til å styre hvor giftig bittet skal være.
Biokjemikere ved UiO tror de har funnet en viktig brikke i hvordan sink reguleres i kroppen.
Larven til Nordvintergulløye har potent gift. Nå har forskere kartlagt hvordan giften produseres og hvilke giftstoffer som er i den.
Professor Andres Kääb og Institutt for geofag er med som partnar i det nye, internasjonale prosjektet MountAInWater. Målet er å setja opp eit globalt «vassrekneskap» og kartleggje korleis klimaendringar trugar fjellvatn og framtidig vassikkerheit i Himalaya, Pamir, Dei canadiske Rocky Mountains og Andes.
Korleis utvikla universet seg frå Big Bang til i dag – og kvifor går utvidinga stadig raskara? Dette er blant spørsmåla professor i kosmologi David Fonseca Mota og forskar Farbod Hassani ved Universitetet i Oslo no får 40 millionar kroner frå Forskingsrådet for å utforska.
Algen har forårsaket fiskedød tidligere. Det kan bli vanskelig om den sprer seg til kysten på Vestlandet.
Forskning viser at slankemedisiner kan ha både positive og negative effekter for benhelsen vår. Er det en skjult risiko ved bruk av disse medisinene?
Stadig flere fugler putter plastbiter i reirene sine, særlig i bynære områder. Plasten kan gjøre reirene lettere å oppdage, men forskerne har oppdaget en annen, mer fordelaktig effekt.
En studie på epilepsimedisinen valproat fikk alarmen til å gå. Men hva var egentlig årsaken til økningen av ADHD og autisme hos barna?
Stormer på sola kan være så kraftige at de skaper uvær i verdensrommet. Forskere vil ha en nasjonal romværtjeneste for bedre sikkerhet og beredskap.
Ville dyr fôres og i noen tilfeller drives det seleksjon på grensen til avl. Hvor går egentlig grensen mellom et helt vilt dyr og et husdyr?
Verdens første atlas over trekkruter skal bidra til å bevare livsviktig atferd blant store pattedyr – over hele kloden.
En manglende definisjon legger til rette for å gjøre feil.
Turisme er negativt for villrein. Likevel er det vanskelig å beregne effekten av å stenge veier og hytter.
To workshops samlet geostudenter, ansatte og eksperter den 30. januar. Arrangementet, et iEarth Co‑Creation Forum, tok for seg hvordan undervisning kan utvikles i samarbeid mellom de som underviser og studentene. Arrangør var Seksjon for geodidaktikk ved Institutt for geofag.
Romvær har fått økende oppmerksomhet de siste årene. Fra å være et nisjebegrep i forskningsmiljøene, er det blitt et buzzord. Sven Wedemeyer ved RoCS - Rosseland senter for solfysikk og Magnar Gullikstad Johnsen ved Tromsø Geofysiske Observatorium forklarer hvorfor.
Antibiotika som farlege bakteriar har danna resistens mot, kan få forlenga levetid – med den rette hjelpa.
Ofte er det eit protein ein ser etter når ein tek ein blodprøve. Med papir som er innsett med antistoff er det lettare å finna det rette proteinet.
Duften inneholder en rekke stoffer som er en del av trærnes forsvar.
Nåløyet er trangt – men disse forskerne har likevel klart å skaffe ekstern finansiering.
