Den mørke materien holder de ytterste stjernene i galakser på plass så de ikke blir bli slengt ut i rommet. Men mørk materie i det indre av galakser, spesielt vår egen, har vært vanskeligere å få kontroll på.
Det er velkjent at klimaendringer påvirker vegetasjonen. Det er derimot mindre kjent at endringene i vegetasjonen påvirker klimaet. Klimaforsker frykter at disse endringene kan forsterke den globale oppvarmingen.
Det er nok olivinstein i verden til å lagre alle CO2-utslipp i noen tusen år. Supertunge beregninger viser hvordan det lar seg gjøre.
Det er nok olivinstein i verden til å lagre alle CO2-utslipp i noen tusen år. Supertunge beregninger viser hvordan det lar seg gjøre.
En av århundrets største matematiske oppdagelser kan redusere antall målepunkter til en sjettedel. Det betyr mindre strålefare og raskere medisinsk bildediagnostikk.
Astronomer må som regel bruke lang tid på å studere innsamlede observasjoner før de spennende resultatene dukker opp. En sjelden gang skjer det oppdagelser mens kamera går.
Kombinasjonen amerikanske elektronskyer og norsk nordlys gir trøbbel for navigasjon og kommunikasjon i nordområdene. Raketten ICI4 skal gi kunnskap som kan varsle romvær.
Har vi noe å lære av tradisjonelle healere på landsbygda i Afrika? Og har de noe å lære av moderne medisin? Ja, mener Berit Smestad Paulsen, farmasiprofessor ved UiO og Drissa Diallo, farmasiprofessor ved DMT i Mali. I disse dager avsluttes et unikt samarbeidsprosjekt som har involvert en rekke studenter og forskere fra flere land over en lang periode.
Planck tørker støvet av tidligere observasjoner. Astronomer verden over har ventet i spenning på disse resultatene.
Prosjektet Higgs Hunters vil ha din hjelp til å lære mer om Higgspartikkelen, og kanskje finne eksotisk, ny fysikk.
Hvordan går astrofysikere frem for å finne ut av noe som skjedde for 14 milliarder år siden? Svaret ligger i statistikken.
I framtidas hypereffektive partikkelakselerator surfer elektronene på en bølge av plasma.
Det er noe som ikke stemmer. En ukjent masse lurer - overalt i universet, på jorda, ja, tvers gjennom kroppen din akkurat nå.
En stor internasjonal studie - Global Land Ice Measurements from Space (GLIMS) viser at jordens isbreer med noen få unntak minker i størrelse. Forskerne bak studien har benyttet satelittbilder for å studere isbreene over de siste tiårene. Den omfattende studien er nå publisert i boken; Global Land Ice Measurements from Space.
Ufattelig finmalt støv kan bli viktig energimateriale.
Mennesker har vært nysgjerrig på Solen siden tidenes morgen. Forskere ved UiO finner nye spor i jakten på en fullstendig forståelse av energikretsløpet i Solens ytre atmosfære.
Dagens røntgensjekk fanger bare opp 20 prosent av tilfellene. Med moderne ultralavdose CT treffer radiologene 90 prosent blink.
Forskerne fra prosjektet SEISMOGLAC, Institutt for geofag hadde flaks da de kunne filme brekalvingen til Kronebreen - en av Svalbards største isbreer. De la til lydspor av de seismiske målingene. Til nå har nesten 2500 sett filmen Seismic Sounds of Calving på YouTube.
2D er noe av det hotteste i fysikken akkurat nå.
Cornflakes, popcorn, og tortilla. Disse matvarene kan det bli slutt på for enkelte. Mais tåler klimaendringene dårlig og kan bli erstattet av hardføre matplanter som f.eks durra.
Hubble-teleskopet har avslørt to sjeldne fenomener i ett og samme bilde. Forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA), Håkon Dahle, har vært med å undersøke det uvanlige motivet.
Forskere ved UiO, Chalmers i Sverige, Oak Ridge National Laboratory, Argonne National Laboratory og Michigan State University i USA har nylig utviklet bedre optimerte modeller for den sterke vekselvirkninga i atomkjerner. Dette åpner for presise modelleringer av kjerner og tett materie som forekommer i for eksempel nøytronstjerner.
Ein modell for kontinentaldrift og bevegelsar av polpunkta på jorda for dei seinaste 540 millionar åra er utvikla av forskarar frå Senter for Jordens utvikling og dynamikk, UiO. Forskarane har klart å rekonstruera kontinenta i lengdegrader der store basaltprovinsar og den vulkanske djupbergarten kimberlitt er plassert over oppdriftsområder frå nedre lag av mantelen. Modellen gir eit rammeverk for å forstå samanhengen mellom mantelen og platetektonikk.
En norsk forskergruppe har utviklet en modell for bevegelsene til kontinentene gjennom de siste 540 millioner år, 220 millioner år lenger tilbake enn det som har vært mulig til nå.
Kavliprisen i astrofysikk for 2014 gikk til tre pionérer for teorien om inflasjon i universets aller tidligste fase.