Aktuelle forskningssaker - Side 9

Publisert 17. feb. 2015 14:04

Den mørke materien holder de ytterste stjernene i galakser på plass så de ikke blir bli slengt ut i rommet. Men mørk materie i det indre av galakser, spesielt vår egen, har vært vanskeligere å få kontroll på.

VARMERE: Når grantrærne smyger seg nordover – og til fjells, absorberes mer sollys. Det kan forsterke drivhuseffekten, frykter Frode Stordal. Han beregner hvordan den endrete vegetasjonen påvirker klimaet. Foto: Scanpix
Publisert 6. feb. 2015 11:53

Det er velkjent at klimaendringer påvirker vegetasjonen. Det er derimot mindre kjent at endringene i vegetasjonen påvirker klimaet. Klimaforsker frykter at disse endringene kan forsterke den globale oppvarmingen.

Publisert 20. jan. 2015 11:15

Astronomer må som regel bruke lang tid på å studere innsamlede observasjoner før de spennende resultatene dukker opp. En sjelden gang skjer det oppdagelser mens kamera går.

Publisert 18. des. 2014 13:23

Har vi noe å lære av tradisjonelle healere på landsbygda i Afrika? Og har de noe å lære av moderne medisin? Ja, mener Berit Smestad Paulsen, farmasiprofessor ved UiO og Drissa Diallo, farmasiprofessor ved DMT i Mali. I disse dager avsluttes et unikt samarbeidsprosjekt som har involvert en rekke studenter og forskere fra flere land over en lang periode.

\Bilde av Mount Everest og Khumbu brefallet (til venstre i bildet) i et grønt-rød-nær infrarød ASTER satellittbilde. Snø og is er gjengitt i hvitt som også vi mennesker ser det. Innsnitt til høyre: Del av isbre/fjell sett med et satellittbilde som måler infrarøde stråler som avbilder snø og is i mørke farger. Figur: A. Kääb
Publisert 29. okt. 2014 09:34

En stor internasjonal studie - Global Land Ice Measurements from Space (GLIMS) viser at jordens isbreer med noen få unntak minker i størrelse. Forskerne bak studien har benyttet satelittbilder for å studere isbreene over de siste tiårene. Den omfattende studien er nå publisert i boken; Global Land Ice Measurements from Space.

Publisert 17. okt. 2014 09:08

Mennesker har vært nysgjerrig på Solen siden tidenes morgen. Forskere ved UiO finner nye spor i jakten på en fullstendig forståelse av energikretsløpet i Solens ytre atmosfære.

Kronebreen, Svalbard. Omlag 40 % av verdens isbreer bidrar til havnivået ved å kalve isfjell. Seismiske målinger kan brukes til å måle brekalvinger på trygg avstand. Foto: Chris Nuth
Publisert 13. sep. 2014 10:53

Forskerne fra prosjektet SEISMOGLAC, Institutt for geofag hadde flaks da de kunne filme brekalvingen til Kronebreen - en av Svalbards største isbreer. De la til lydspor av de seismiske målingene. Til nå har nesten 2500 sett filmen Seismic Sounds of Calving på YouTube.

Publisert 10. juli 2014 15:55

Hubble-teleskopet har avslørt to sjeldne fenomener i ett og samme bilde. Forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA), Håkon Dahle, har vært med å undersøke det uvanlige motivet.

Publisert 20. juni 2014 10:17

Forskere ved UiO, Chalmers i Sverige, Oak Ridge National Laboratory, Argonne National Laboratory og Michigan State University i USA har nylig utviklet bedre optimerte modeller for den sterke vekselvirkninga i atomkjerner. Dette åpner for presise modelleringer av kjerner og tett materie som forekommer i for eksempel nøytronstjerner.

Globen viser ein rekonstruksjon av kontinenta slik den var i slutten av den geologiske tidsepoken Devon der Laurussia (inkludert Nord-Amerika, Grønland, Skandinavia og England) vart skilt frå Gondwana (Sør-Amerika) ved Rheic Ocean, og Sibir ved Ægir havet. Kontinenta er plassert i breiddegrad utleia frå paleomagnetiske data, mens lengdegraden er kalibrert på ein slik måte at bergarten kimberlitt (grøne sirklar) ligg direkte over oppdriftsområder frå nedre lag av mantelen. Figur: T.H. Torsvik/CEED.
Publisert 3. juni 2014 10:28

Ein modell for kontinentaldrift og bevegelsar av polpunkta på jorda for dei seinaste 540 millionar åra er utvikla av forskarar frå Senter for Jordens utvikling og dynamikk, UiO. Forskarane har klart å rekonstruera kontinenta i lengdegrader der store basaltprovinsar og den vulkanske djupbergarten kimberlitt er plassert over oppdriftsområder frå nedre lag av mantelen. Modellen gir eit rammeverk for å forstå samanhengen mellom mantelen og platetektonikk.