Denne mandagen er det samlet 10 forskere på Toppsenteret, CIENS. Alle fra ulike fagfelt; meteorologi, vulkanologi, klimaforskning, biologi, og ikke minst, arkeologi. Oppstartsmøtet er i gang med presentasjoner fra prosjektgruppen.
De vil finne beste tilnærming for koble ulike fagområder, og få oversikt over data for å forstå vulkanisme og påvirkning på klimaet og vikingsamfunnene i nær forhistorie.
Klimaendringer i nær fortid
Prosjektleder er Kirstin Krüger, professor ved Institutt for geofag. Hun holder en stødig ledelse av møtet. I VIKINGS prosjektet vil de forstå hvorfor og om immigrasjon og uro blant folkene i nord kan ha vært forårsaket av endringer i klimaet fra 500 til 1250 e.Kr. En tid kjent som vikingtiden i Skandinavia, og i Europa; middelalderen.
Tverrfaglige prosjekt er ikke ukjent innen geofag, der målet er å forstå prosesser i naturen. Nytt er at de vil forstå slike prosesser sin påvirkning på utviklingen av vikingsamfunnene. Har vulkansk aktivitet gjort at det har blitt kaldere eller varmere? Finner de spor etter tilpassing til nye klimaforhold? Dette temaet er ikke utforsket og spørsmålene er mange.
Tidsperioden de skal forske på 500 – 1250 e.Kr. er ikke tilfeldig, og er kjent for flere naturkatastrofer, folks mobilitet, vikingenes ekspansjon og vulkanutbrudd.
Fra historiske kilder til geokjemiske analyser
De vet at vulkaner på Island har hatt utbrudd i tidsrommet. Island har over 23 vulkanske systemer. Et av utbruddene var fra Eldgjá, en sprekkevulkan som gav den største flombasalten i historisk tid (934-39 e.Kr.). De har nedtegnelser om uår og hendelser fra historiske beskrivelser, fra nordisk sagaer og andre kilder. I norrøn mytologi beskrives fimbulvinter - en ekstremvinter som varte i flere år etter 536. De historisk kildene er dog begrenset.
Men innen naturvitenskap er det flere steder å lete etter spor. Geokjemiske spor i 9 iskjerner fra innlandsisen på Grønland vitner om endringer i atmosfæren. Grunnstoff som sulfur og bly er påvist, disse vet man stammer fra vulkaner. Isotopanalyser av sulfur kan si noe om når utbruddet skjedde. Geologene forventer også å finne spor etter vulkansk aske i sedimenter i innsjøer på Vest- og Sør-Norge.
Arkeologene på sin side kan finne spor etter flytting av bosetninger på Vestlandet eller på Island og ikke minst, funn av gravgods og jord i graver. Levninger av mennesker kan si noe om hvordan de levde. Klimaendringer kan også påvises i biologisk materiale fra planter og trær fra perioden. Dette er materiale som ikke før har blitt analysert for påvirkning av klimaendringer.
Rekkevidden av vulkanske utbrudd
Et viktig spørsmål er rekkevidden av utbrudd fra de islandske vulkansystemene. Kan gassene ha kommet høyt opp i stratosfæren (c.15-50 km), eller holdt den seg i troposfæren (c.<15 km)? Utbrudd som går høyt kan nå bredere ut og spres over hele den nordlige halvkule.
Slike vulkanutbrudd kan gi fra seg store mengder gasser som kan forårsake nedkjøling av klimaet over flere år. Men de kan også forårsake oppvarming.
Prosjektet tar form
Arbeidet er delt opp i arbeidspakker WP1-WP5 som ledes av de respektive forskerne. På møtet gås det gjennom arbeidspakker og bestillinger. Prosjektet inkluderer flere ph.d.-stipendiater og postdoktorer, flere ansettelser er i gang.
Prosjektsamarbeidet er ledet av Kirstin Krüger, Institutt for geofag. Med seg i prosjektgruppen har hun Anne Hope Jahren og Henrik H. Svensen fra Institutt for geofag/CEED, Frode Iversen fra Kulturhistorisk Museum, UiO, samt Jostein Bakke fra Institutt for geovitenskap, UiB. Også andre partnere vil delta i prosjektet.
Prosjekt:
- Volcanic Eruptions and their Impacts on Climate, Environment, and Viking Society in 500–1250 CE (VIKINGS).
Finansiering:
- Norges forskningsråd. FRIPRO Toppforsk/FRINATEK med varighet 2018 til 2023.