I media - Side 10

Platetektoniske prosessar som sakte-tv.

Historien om den gong Grønland forlot Norge og danna Atlanterhavet er lang og full av dramatikk. Så god er historien at nokon burde ha laga sakte-tv av den skriver postdoc Kjetil Indrevær ved Institutt for geofag i sin artikkel på geoforskning.no.

Bildet viser hvordan en væskegjennomstrømning langs en sone omvandler fullstendig en mørk jernrik bergart (amfibolitt) til en lys bergart som nærmest utelukkende består av det jernfrie mineralet albitt. Foto: Ane Engvik

Forskere fra Institutt for geofag, NGU og flere internasjonale samarbeidspartnere har blåst nytt liv i teorien om metasomatose. Metasomatose er en kjemisk omvandling av bergarter som følge av en væskestrøm som fører til en forandring i bergarten slik at det for eksempel kan oppstå nye mineraler. Les mer i artikkel på geoforskning.no av Håkon Olav Austrheim fra Institutt for geofag/UiO, og forskerkollegaer A.K. Engvik (NGU) P. Ihlen og G. Løvø.

Austfonna, Europas største isbre finn vi på øya Nordaustlandet på Svalbard. Forskarar har målt at isbreen har bevega seg med auka hastigheit i dei siste åra, og i 2014 vart det målt ein fart på heile 3800 meter. Glasiolog og professor Jon Ove Methlie Hagen, Institutt for geofag har vorte intervjua om breframstøta til Austfonna og seier at slike bevegelsar i isbreen er eit naturlig, syklisk fenomen og dette er vanleg for isbreane på Svalbard.

Vekstområdet til gran sprer seg lengre nordover – og til fjells. Gran kan absorbera meir sollys som igjen kan forsterka drivhuseffekten. Foto: Scanpix

Det er kjent at klimaendringane påvirkar vegetasjonen. Men den endra vegetasjonen påvirker også klimaet i betydelig grad. Ein som forskar på denne samanhengen er professor Frode Stordalfrå Seksjon for meteorologi og oseanografi (MetOs) på Institutt for geofag, UiO. I avanserte modellar og berekningar prøvar han å finne ut av endringar i vegetasjonen sin betydning for klimaendringar. Les meir om dette i forskingsmagasinet Apollon, 2015/1 som har tema berekningar.

Alunskiferen. Foto: Ekko/Wikimedia Creative Commons License

Teknisk Ukeblad (TU) har sett på eldre artikler TUs historie. I en artikkel fra 1918 fremgår det at svenskene mente de den gang kunne bli selvforsynt med utvinning av olje fra alunskifer. Dette var 96 år siden. Professor emeritus i petroleumsgeologi Knut Bjørlykke ved Institutt for geofag har blitt intervjuet og referert til om dannelsen av olje og gass i skifer fra sin Viten artikkel: Skiferrevolusjonen. Aftenposten, Viten 4.4.2014.

EISCAT: Lukas Maes, Belgian Institute of Space Aeronomy, og Christine Smith-Johnsen, MetOs, UiO, foran EISCAT-radaren. Foto: Christine Smith-Johnsen

Siden 1990-tallet har forskerne vært klar over at vann ytterst i atmosfæren kan "lekke" ut i verdensrommet. Doktorgradsstipendiat i meteorologi Christine Smith-Johnsen er med i et forskningsprosjekt for å mellom annet finne ut hvor mye vann som forsvinner ut fra kloden over Svalbard. Les mer om dette i et intervju med Smith-Johnsen i TV2.

Den 17 november arrangeres Day of geography for første gang. Dagen markeres i form av en webportal der folk som arbeider med geografi eller geomatikk legger inn hva de gjør i løpet av en dag. Her kan lærere og studenter og andre interesserte se hvordan og med hva samfunnsgeografer og geografer arbeider. En som har publisert innlegg er Benjamin Laken fra MetOs, Institutt for geofag.

I en artikkel i spalten "Forskningsfronten" i Morgenbladet, skriver seniorforsker Henrik Svensen i CEED/Institutt for geofag om forskning som er gjort på de geologiske forholdene i det ustabile fjellpartiet Mannen i Rauma i Møre og Romsdal.