I media - Side 10

CO2 som skal injiseres og lagres i undergrunnen, Foto av forsker Helge Hellevang..

Klimagassen CO2 som skal injiseres og lagres i undergrunnen vil aldri være helt ren. Det kan få konsekvenser for gassens oppførsel og lagringspotensialet sier forsker Helge Hellevang i et intervju på nettstedet geoforskning.no den 17. juli.

Historien om de største vulkanutbruddene i de siste 2000 årene kan befinne seg i isbreer i Antarktis. Et forskningsprosjekt ledet av forskere fra DRI og hvor geoforskere ved Institutt for geofag med flere har bidratt, har studert isbrekjerner fra Antarktis.

På Nordaustlandet på Svalbard finn ein iskappa Austfonna. Akkurat no surger utløpsbreen Basin-3 på Austfonna for første gang på 140 år. Det betyr at breen slepp truleg ut meir is ut i havet enn alle andre isbreer på Svalbard til saman. Isbreforskar Thorben Dunse ved Institutt for geofag, er intervjua 16. mai i Svalbardposten om bevegelsane i breen.

Professor emeritus Knut Bjørlykke professor emeritus, Institutt for geofag skriver i en Viten artikkel den 4. april om fossilt brensel og nye kilder til reserver. Tidligere antok man at beholdningen av olje og gass var begrenset, men nå er det kommet flere kilder til fossilt brensel som viser at vi ikke kommer til å slippe opp for denne typen brennstoff med det første.

For å finne olje og gass er det viktig med detaljert kunnskap om de ulike bergartene og systemene der olje og gass har blitt lagret for mange millioner år siden. En som vet mye om dette er professor Dag Karlsen ved Institutt for geofag, UiO, som har hatt en spesiell interesse for kildbergarter og petroleumssystemer på Norsk sokkel og tilgrensende havområder utenfor Norskekysten. Les intervju i bladet Geo.

Vanlig sot kan framskynde smelting av snø og havis i Arktis. Sot gir svarte flater som absorberer mer sollys enn hvitt noe som kan gi raskere nedsmelting av is og snø som resultat. I doktorgradsavhandling viser Mara Sand til at sot som slippes ut i nordområdene kan ha fem ganger så stor oppvarmingseffekt sammenliknet med sot som slippes ut lenger sør.

Det er funnet et 4,4 milliarder år gammelt krystallfragment som stammer fra Jordens tidligste historie. Undersøkelser av steinen er gjort av forskere ved Wisconsin-Madison Universitetet, ifølge CNN. Professor ved Institutt for geofag, Fernando Corfu har blitt intervjuet av det norske nettstedet ABC nyheter i forbindelse med funnet.

Den tryggeste formen for CO2-lagring er mineralisering av klimagassen i stein. Dette er også en naturlig prosess som vil skje i de fleste CO2-reservoarer. Forskerne i forskningssenteret SUCCESS ved Institutt for geofag ønsker å forstå hvor raskt denne prosessen skjer. Les intervju med forsker Helge Hellevang på nettstedet geoforskning.no.