Norge har i alt 47 nasjonalparkar, av dei ligg 40 på fastlandet, mens sju er å finna på Svalbard. Dette er store, samanhengande og urørte områder som er opne for fri ferdsel. I ein kronikk skriv professor emeritus Knut Bjørlykke om geoformidling i nasjonalparkane, og kvifor det er viktig. På trykk i september utgåva av magasinet GEO/GEO365.no.
Bidrag frå 'I media' - Side 5
Ein ny forskingsartikkel av forskarar frå Institutt frå geofag og Museum für Naturkunde, Berlin m.fl. publisert i Nature Geoscience, kastar ljos over kva som kan ha skjedd ved den største av dei fem kjente masseutryddingane på jorda. Henrik Svensen er intervjua om denne studien i forskning.no.
Mjølnirkrateret ligg på botnen av Barentshavet, og er forårsaka av ein stor meteoritt som slo ned i havet for 142 millionar år sidan. Den var 1,6 kilometer brei og laga eit 40 kilometer stort krater på havbotnen: og forskarane ved UiO kalla den opp etter hammaren til den norrøne guden Tor. Henning Dypvik er intervjua om meteornedslaget og kva det medførtt på forskning.no, NRK med fleire.
Viste du at Oslo er viden kjent for sin varierte geologiske fortid? Her finn ein spor etter massive fjellkjeder, vulkanar, istid og annen dramatikk. Henrik H Svensen er aktuell med ei ny bok! "Under asfalten - Oslos naturhistorie gjennom to milliarder år", som tek for seg den spanande forhistoria til landskapet rundt hovudstaden.
Våren 2020 har vært preget av covid-19 pandemien, nedstengning av mange samfunnsfunksjoner og sosial distansering her i Norge, og i resten av verden. I januar var det nesten ingen som visste at vi skulle bli så hardt rammet av viruspandemi. Har vi grunn til å frykte en ny krise? Olivier Galland er en av tre som svarer i denne NRK-artikkelen 30 juni.
– Jo eldre havbunnen er, desto dypere er havene. Et forskerteam fra Institutt for geofag og CEED har utviklet en algoritme og grid for å generere alder på havbunnen utfrå bevegelser av jordplatene (platetektonikk). Havbunnens alder er viktig ma for å forstå havdybde, men også varmetap fra jordens indre og havnivået. Les intervjuet med Krister Karlsen på forskning.no.
Koronakrisen har vist hvor raskt vi mennesker kan reagere på trusler. I sin kronikk etterlyser UiO-forskerne Bryn/Hessen/Stordal nå en snuoperasjon for den negative spiralen for klima og naturen. Les kronikken på trykk i Klassekampen, 11. mai.
Renere luft kan forsterke global oppvarming. Et stikkord er aerosoler (små partikler) i atmosfæren som bidrar til å reflektere solstråler og dermed har en nedkjølende effekt. Professor Trude Storelvmo, Institutt for geofag er intervjuet av NRK om dette og mer i denne artikkelen.
Siden januar i år har det vært registrert økt vulkansk aktivitet ved Grindavik på halvøya Reykjanes, sør på Island. Det er målt flere jordskjelv og bakken har hevet seg. Det er liv i vulkanen Þorbjörn. Olivier Galland, ekspert på vulkaner, stiller spørsmål om vi er beredt på et utbrudd i sin Viten-artikkel.
Covid-19 pandemi nedstengningen gir forskerne et vindu til å studere hvordan forurensning påvirker klimaet. En av forskerne er Trude Storelvmo, professor i meteorologi ved Institutt for geofag. Storelvmo har over flere år forsket på hvordan aerosoler og skyer påvirker klimaet. Les intervju i Scientific American