I media - Side 5

Himalaya: Markus Engelhardt og forskarteamet driv prøvetagning under feltarbeidet på Chhota Shigri isbreen, Western Himalaya, India, i oktober 2015. Foto: privat

Det amerikanske magasinet The New Yorker har nyleg fulgt eit forskarteam som samla inn data på isbreen Chhota Shigri Glacier i India. I reportasjen følgjer dei ma postdoc ved Institutt for geofag, Markus Engelhardt i hans arbeid med å innhenta data om temperatur, solstråling, og lufttrykk frå ein målestasjon som vart satt opp på isbreen fire månedar før. Målet er å finne ut om og kor fort isbreen smeltar.

Myrlandskap utgjør omlag 9 % av Norges areal, her representert med et myrlandskap på Blefjell. Foto: Bernt Rostad (Flickr, CC BY 2.0)

Alle som er glad i å ferdes i norsk natur vet at de ofte kan støte på myrlendt terreng. Inntil nå har det vært stor usikkerhet om hvor stort areal denne landskapstypen utgjør, men en kartlegging i 2015 (NIBIO) viser at det er et betydelig areal. LATICE forskere m.fl. har en kronikk i Nationen (19.03.16) om utbredelse og betydningen myra har som ressurs, og for eksempel som karbonlager. 

Illustrasjon: Colourbox.no

Fredag 11. mars 2016 er det nøyaktig 5 år siden det store jordskjelvet utenfor kysten av Japan i 2011.  I spalten "Forskningsfronten" i Morgenbladet skriver Henrik H. Svensen (CEED og Institutt for geofag) om trippelkatastrofen som tok livet av 19 000 mennesker, og der opprydningsarbeidet etter tsunamien og sikringen av et atomkraftverk fortsatt pågår.

FEMTI METER HØG: Dei fleste breane i  verda er klassiske kalvebrear, slik som Lilliehöökbreen heilt nord på Svalbard. Fronten på denne breen er to kilometer brei og nesten femti meter høg. Kvar gang den kalvar, høyres enorme drønn over heile fjorden. No har forskarar undersøkt ein type breer som oppfører seg på ein heilt annan måte. Foto: Yngve Vogt

Isbreane på Svalbard oppfører seg forskjellig frå andre typar isbrear. Dei avanserer i nokre år, trekkjer seg så raskt tilbake - vert sovende i femti til hundre år - før dei igjen byrjar å avansere. Professor Jon Ove Hagen ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo vart nyleg intervjua i Apollon om Svalbards pulserande isbreer. Dei pulserande isbreane har sidan då fått stor oppmerksomhet i internasjonale medier.

Gardemoen: Satellittbilde av en flyplass.   Satellitten skanner ulike farger etter hverandre, rad for rad. Dette medfører at flyet til høyre som beveger seg en gjengitt i flere farger. FOTO: Sentinel-2A, Copernicus, ESA/Andreas Kääb, Universitetet i Oslo

Jordobservasjonsprogrammet Copernicus er et stort Europeisk satellittbasert program for miljøovervåking og samfunnssikkerhet. Satelittene i dette programmet og flere andre satellitter overvåker landet vårt, og gir forskere en mengde data i form av bilder. Men hva "ser" satellittene fra sin bane langt der oppe? Les denne artikkelen fra forskningsnettstedet forskning.no med bilder og grafikk tilrettelagt av Andreas Max Kääb, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo - UiO. 

Havet tar opp mye av karbonet som er i atmosfæren, her ser vi Stillehavet. Foto: colourbox.no

Mye av karbonutslippene ved menneskers endring av landområder på Jorda, feks mer landbruk og avskogning, har blitt tatt opp av havet. Miljøgeologene Helge Hellevang og Per Aagaard, begge Institutt for geofag har studert karbonets isotopsignatur og anslår karbonflukser mellom biosfæren, atmosfæren og havet. En forsinket "lagrinseffekt" i havet kan bety at karbonopptaket tilbakeføres til atmosfæren. Deres forskning omtales i Petro 8.12.2015.

Lithium er nødvendig i batterier. Foto: colourbox.no

I spalta Forskningsfronten i Morgenbladet skriv forskar Henrik Svensen, CEED og Institutt for geofag om forsking på grøne grunnstoff som på lang veg er nødvendige for å få til skifte til grøn energi.

Intervju med Stephanie Werner. Faksimile, Uniforum 11, nov 2015. Foto: CEED

Intervju med Stephanie Wener om den nye nasjonale forskarskulen om Jorda og planetane som er lagt til CEED og Institutt for geofag, UiO. Forskarskulen skal handla om forskjellige delar av Jorda, alt frå den djupe indre kjernen, til jordskorpa og til atmosfæren. Les heile intervjuet I artikkel i Uniforum den 26. nov. 2015.

Anna Merete Vårheim viser interesserte rundt i Gardnos krateret I Hallingdal somaren 2015. Foto: Halfdan Carstens/GEO

Viste du at Noreg har eit kjempestort krater? I Hallingdal kan du sjå krater- formasjonar etter ein stor meteoritt som traff landet for lenge sidan.  No i dag er det synleg kraterveggar, nedslagsfelt og omdanna stein. Somaren 2015 hadde Anna Merete Vårheim geologistudent på Institutt for geofag, jobb som somarguide ved Meteorittparken - Gardnos. Les intervju med ho og litt meir om historien til krateret i magasinet GEO.