I media - Side 8

Om konsekvenser av en redusert oljevirksomhet, og skal dette påvirke studiene? Debattinnlegg av Knut Bjørlykke, professor emeritus, Institutt for geofag. Foto: UiO/Ståle Skogstad

​Hvordan vil en redusert oljevirksomhet påvirke etterspørselen etter geologer og geofysikere i årene som kommer? Debattinnlegg av Knut Bjørlykke, professor emeritus, Institutt for geofag om behov for spesialisering innen geologi og geofysikk utdanningene ved universitetene. På nett på geonova.no i april 2015.

Foto: Norske brear minkar, her Midtdalsbreen på Finse. Foto: Institutt for geofag

Breane i Norge er no undersøkt for areal- og lengdeendringar, og studien viser at breane stort sett har minka over heile Norge. Det er breane i Nord Norge som har minka mest i areal av dei norske breane. Dette kjem fram i artikkelen "Breendringer i hele Norge" på nettstaden til Senter for klimaforskning - CICERO, som er skrive av Solveig Havstad Winsvold frå Institutt for geofag, samt Liss M. Andreassen, NVE.

Bildet viser den såkalte Loong (drageformede) bergarten på landingsstedet. Foto: CNAS/NAOC/CAS.

Det kinesiske Chang’E-3 fartøyet er det første fartøyet på månen på 35 år. Målet er å utforske på og under overflaten på månen. Postdoc Zhiyong Xiao, CEED, Institutt for geofag deltok som prosjektmedarbeider og de første resutatene gir et klart geologisk bilde av landingsstedet. Resultatene publisert i Science nylig vekker internasjonal oppmerksomhet både på europeiske og asiatiske nettsteder som dekker nyheter innen naturvitenskap, tre av artiklene er lenket opp under.

Platetektoniske prosessar som sakte-tv.

Historien om den gong Grønland forlot Norge og danna Atlanterhavet er lang og full av dramatikk. Så god er historien at nokon burde ha laga sakte-tv av den skriver postdoc Kjetil Indrevær ved Institutt for geofag i sin artikkel på geoforskning.no.

Bildet viser hvordan en væskegjennomstrømning langs en sone omvandler fullstendig en mørk jernrik bergart (amfibolitt) til en lys bergart som nærmest utelukkende består av det jernfrie mineralet albitt. Foto: Ane Engvik

Forskere fra Institutt for geofag, NGU og flere internasjonale samarbeidspartnere har blåst nytt liv i teorien om metasomatose. Metasomatose er en kjemisk omvandling av bergarter som følge av en væskestrøm som fører til en forandring i bergarten slik at det for eksempel kan oppstå nye mineraler. Les mer i artikkel på geoforskning.no av Håkon Olav Austrheim fra Institutt for geofag/UiO, og forskerkollegaer A.K. Engvik (NGU) P. Ihlen og G. Løvø.

Austfonna, Europas største isbre finn vi på øya Nordaustlandet på Svalbard. Forskarar har målt at isbreen har bevega seg med auka hastigheit i dei siste åra, og i 2014 vart det målt ein fart på heile 3800 meter. Glasiolog og professor Jon Ove Methlie Hagen, Institutt for geofag har vorte intervjua om breframstøta til Austfonna og seier at slike bevegelsar i isbreen er eit naturlig, syklisk fenomen og dette er vanleg for isbreane på Svalbard.

Vekstområdet til gran sprer seg lengre nordover – og til fjells. Gran kan absorbera meir sollys som igjen kan forsterka drivhuseffekten. Foto: Scanpix

Det er kjent at klimaendringane påvirkar vegetasjonen. Men den endra vegetasjonen påvirker også klimaet i betydelig grad. Ein som forskar på denne samanhengen er professor Frode Stordalfrå Seksjon for meteorologi og oseanografi (MetOs) på Institutt for geofag, UiO. I avanserte modellar og berekningar prøvar han å finne ut av endringar i vegetasjonen sin betydning for klimaendringar. Les meir om dette i forskingsmagasinet Apollon, 2015/1 som har tema berekningar.