English version of this page

Bidrag frå 'I media' - Side 9

Professor Bernd Etzelmüller, Institutt for geofag om "Mannen" i en atikkel fra NRK Møre og Romsdal. Flere aktører melder om økt interesse for geofare etter fokus på rasfare i forbindelse med det ustabile fjellpartiet Åkeneset med "Mannen". Les mer om dette i artikkelen på NRK sine websider den 20.10.2015.

In October deffended Heïdi Sevestre at Department of Geosciences and UNIS her PhD thesis. In her PhD she has investigated the global distribution of surge-type glaciers and uncovered differences in geometry between normal and surge-type glaciers. Read about her research in an article at UNIS webpages.

I slutten av september ble boken «Stjerneklart - Siste nytt fra verdensrommet» utgitt på Spartakus forlag. Dette ble feiret med lanseringsfest den 22.9 på Realfagsbiblioteket med bl.a. en rockekonsert. Boken er en samling av tekster fra flere som omhandler verdensrommet. En av redaktørene er Henrik Svensen fra CEED og Institutt for geofag. Mange har bidratt til boken.

Svalbards fjell er eldre enn vi før har trodd. På forskningstokt for å ta prøver på Spitsbergens tinder fant forskerne fjell som var eldgammelt og lite utsatt for erosjon. Studien publisert i Nature Geoscience er gjennomført av Endre Før Gjermundsen, kolleger fra UNIS m.fl., Otto Salvigsen, Institutt for geofag, er medforfattar. Artikkelen har resultert i en rekke medieoppslag på vitenskaplige nettsider i Norden siden den ble publisert.

Det finnes et stort antall mineraler på jorden. I spalten "Forskningsfronten" i Morgenbladet den 4. september beskriver Henrik H. Svensen (CEED og Institutt for geofag) eldre og pågående forskning på utbredelse av mineraler og sammenheng mellom mineralenes utvikling og liv på jorden.

Ved vindturbinene ved Mehauken er det en forkomst av saprolitt som en gang i tiden ble dannet da "Norge" låg nærmere Ekvator. Kontinentene har flyttet på seg siden den gang, og nå ligger forekomsten i Mehauken i Nordfjord. Postdoc Kjetil Indrevær fra Institutt for geofag skriver om nettopp denne saprolitt forekomsten i sin artikkel i Fjordenes Tidende den 28.8.2015.

Landskap endres over tid. I en artikkel i spalten "Forskningsfronten" i Morgenbladet 23. juli skriver Henrik H. Svensen, forsker på CEED og Institutt for geofag om eldre og nyere bidrag i forskning på landskapsendringer.

De fire første månedene i år var temperaturen i sjøen blant de varmeste siden 2002 ifølge målingene i Lusedatas temperaturregistreringer som startet målingene i 2002. Nå er situasjonene en fullstendig annen og vannet er det på det kaldeste siden 2002. Forsker Helene Muri, Institutt for geofag tror at noe av forklaringen på det kalde været er kalde havtemperaturer i Atlanterhavet.

Innen platetektonikk utforsker geologene jordskorpens bevegelser som igjen danner det ytre laget på jordkloden som vi kjenner det med fjell, land og hav. Bevegelsene skjer sakte og i en artikkel i Viten i Aftenposten har Kjetil Indrevær som er postdoc ved Institutt for geofag, beskrevet dette med historien om den gang Grønland forlot Norge og dannet Atlanterhavet.

I slutten av april var forskere fra fem land samlet på UNIS, Svalbard for å diskutere geologien på russisk og norsk side av delelinjen i Barentshavet. På dagsordenen stod modeller for forståelse av geologien og petroleumssystemer i Barentshavet. Seminaret var arrangert under forskningsprogrammene ARCEx og High North. Fra Institutt for geofag deltok m.a. Dag Arild Karlsen som også var en av vertene for seminaret.