I en fulltegnet kinosal kunne studenter og ansatte ved Institutt for geofag og andre interesserte se en eksklusiv førpremiere av Bølgen. Den faglige biten om naturfarer var også med på programmet.
De første dagene i juni var Ilulissat på Grønland arrangørsted for de internasjonale Climate Days, der Nordic Centre of Excellence SVALI hadde sin avslutningskonferanse som en del av programmet.
Et landskapet kan formes av frostprosesser i bakken. Resultatene av slike prosesser kan vi se på overflaten. Store flyttsteiner som ligger igjen etter at isbreer har trekt seg tilbake. Steinsirkler er også et fenomen der frost har sortert steiner i jorden og flyttet de opp til overflaten. Les mer om frost som "landskapsarkitekt" på geoforskning.no i Kristin Sæterdal Myhra, ph.d. ved Institutt for geofag, sin artikkel.
Institutt for geofag har fått gode plasseringar for to fagområder i QS World University Rankings som vart publisert i slutten av april. Fagmiljøet i naturgeografi, hydrologi og geomatikk (bildet) går opp til 50 plass, og fagmiljøet i geologi har plassering mellom nr 51 og 100 i rangeringa som blant anna baserer seg på sitering og omdømme.
Breane i Norge er no undersøkt for areal- og lengdeendringar, og studien viser at breane stort sett har minka over heile Norge. Det er breane i Nord Norge som har minka mest i areal av dei norske breane. Dette kjem fram i artikkelen "Breendringer i hele Norge" på nettstaden til Senter for klimaforskning - CICERO, som er skrive av Solveig Havstad Winsvold frå Institutt for geofag, samt Liss M. Andreassen, NVE.
Glasiologer og andre forskere og studenter fra hele verden møttes i Kathmandu i Nepal første uke i mars 2015 på International Symposium on Glaciology in High Mountain Asia. PhD student Désirée Treichler fra Institutt for geofag deltok på det faglige programmet, og fikk pris for beste studentforedrag om hydrologiske konsekvenser av endringer i bremasse i høyfjells Asia.
Austfonna, Europas største isbre finn vi på øya Nordaustlandet på Svalbard. Forskarar har målt at isbreen har bevega seg med auka hastigheit i dei siste åra, og i 2014 vart det målt ein fart på heile 3800 meter. Glasiolog og professor Jon Ove Methlie Hagen, Institutt for geofag har vorte intervjua om breframstøta til Austfonna og seier at slike bevegelsar i isbreen er eit naturlig, syklisk fenomen og dette er vanleg for isbreane på Svalbard.
Institutt for geofag skal lede to av de fem nylig oppnevnte endringsmiljøene ved MN fakultetet. Professor Bjørn Jamtveit skal lede et endringsmiljø EarthFlows, og professor Lena Tallaksen skal lede prosjektet LATICE (Land-Atmosphere Interactions in Cold Environments).
Tidligere i november holdt professor i hydrologi Lena M. Tallaksen en invitert "Leonardo Lecture" forelesning på konferansen HYPER-Droughs 2014 i regi av European Geosciences Union (EGU). Med en invitert forelesning hedres forskere for sin forskning innen hydrologi. I tillegg mottar forskeren et diplom.
I en artikkel i spalten "Forskningsfronten" i Morgenbladet, skriver seniorforsker Henrik Svensen i CEED/Institutt for geofag om forskning som er gjort på de geologiske forholdene i det ustabile fjellpartiet Mannen i Rauma i Møre og Romsdal.
En stor internasjonal studie - Global Land Ice Measurements from Space (GLIMS) viser at jordens isbreer med noen få unntak minker i størrelse. Forskerne bak studien har benyttet satelittbilder for å studere isbreene over de siste tiårene. Den omfattende studien er nå publisert i boken; Global Land Ice Measurements from Space.
Turen gikk vestover til Finse for de nye bachelorstudentene på Geofag: geologi, geofysikk og geografi etter studiestart august 2014. Ekskursjonen til Finse er ledd i emnet Naturegeografi og målet er å studerer landskap formet både av dagens kalde fjellklima, og prosesser langt tilbake i den geologiske historien.
Forskerne fra prosjektet SEISMOGLAC, Institutt for geofag hadde flaks da de kunne filme brekalvingen til Kronebreen – en av Svalbards største isbreer. De la til lydspor av de seismiske målingene. Til nå har nesten 2500 sett filmen Seismic Sounds of Calving på YouTube.
Det er usikkerhet rundt hvordan den antarktiske innlandsisen påvirker den globale havnivåstigningen. En del av usikkerheten skyldes mangelfull kunnskap om isens totale massebalanse skriver glasiologene A. Sinisalo og K. Langley fra Institutt for geofag og E. Isaksson, Polarinstituttet i sin artikkel Feltdata viktig for antarktiske snømodeller (Klima 2014/2).
PhD stipendiat Kristin Sæterdal Myhra fra Seksjon for geografi og hydrologi har fått pris fra NGU for beste foredrag på Ungeo-konferansen Geology-Rocks 2014.
.jpg?alt=listing)
