Professor em. Nils Roar Sælthun har en lang akademisk karriere bak seg, i instituttsektoren og i akademia, var instituttleder for Institutt for geofag fra 2005 til 2013, og rundet for litt siden de 70. Han underviser og forsker fortsatt i det han brenner for - hydrologi! Den 20. april ble han hedret med et fagseminar.
Hus på Svalbard og hele byer i Alaska og Sibir er fundamentert på permafrost. Med dagens klimamål om to graders temperaturøkning, kan 40 prosent av permafrosten i verden forsvinne.
Nå i april er dagene lengre på Svalbard, og det er tid for en ny feltsesong for glasiologer. Norsk Polarinstitutt startet å måle massebalansen på utvalgte isbreer i Ny-Ålesund i 1967, det blir 50 år med målinger! En viktig motivasjon for å måle breenes massebalanse er å beregne hvor mye Svalbards isbreer bidrar til havnivåstigning. Les artikkel i Svalbardposten av prof. Jon Ove Hagen m.fl.
Nye registreringer viser at skogen og trærne stadig når nye høyder i den norske fjellheimen. Dette er ikke godt nytt. For å finne ut hvordan dette påvirker klimaet må forskerne jobbe på tvers av sine fagområder.
Permafrost bidrar til å stabilisere fjellsider. En ny modell og målinger av grunntemperatur kan bidra til å forutse faren for steinsprang og ras fra norske fjell.
I oktober i fjor raste deler av fjellsider ned ved Longyearbyen på Svalbard. Regnet fikk skylden. Forklaringen er ikke god nok. Rasene skyldtes også for lite frost i fjellet.
Ein varm haust i 2016 førte til fleire ras fleire frå fleire fjellsider på Svabard. Det var mykje regn på hausten, og dette fekk skylda for rasa. Men ein del av forklaringa er og at det har blitt lågare permafrost i bakken og i fjellsidene. Les meir om dette i ein artikkel i Apollon med professor ved Institutt for geofag, Ole Humlum.
Klimadebatt: Innlegg skrive av fire professorar ved Institutt for geofag (Tallaksen/Lacasce/Stordal/Etzelmüller) om nødvendigheita av å forstå klimaet ut ifrå forskningsbasert kunnskap, feks prosessar som styrer klimaet, både naturlege og menneskeskapte faktorar. På trykk i Aftenposten måndag 16. januar.
En tverrfaglig tilnærming der forskerne kombinerer både seismiske data og satellitt observasjonar gir underlag til å estimere brekalvinger over lengre tid. Dette gir innsikt i prosessene som styrer breenes massetap til havet. Slike tverrfaglige tilnærminger kan være verdifulle i klimaforskning.
Redaksjonen bak nettportalen geoforskning.no oppsummerer fjorårets ti mest leste saker på geoforskning.no. Forskarar frå Institutt for geofag, Universitetet i Oslo er med i to av dei ti artiklane.
American Geophysical Union hadde nylig sin store årlige høstkongress i San Francisco. Her deltok stipendiat Solveig Havstad Winsvold, Institutt for geofag. Hun presenterte her en ny måte å måle breer, nå nevnt i en artikkel av NASA SCIENCE.
Sommertemperaturene i Arktis stiger, og isbreene på Svalbard smelter stadig fortere. Et japansk-norsk samarbeid mellom forskere og studenter jobber med klimaendringene.
Presentations from the LATICE network seminar at The Natural History Museum (UiO) in Oslo 9/10 November 2016.
Winners of the best paper in Hydrology Research 2014-2016. We congratulate professor Chong-Yu Xu, Department of Geosciences et. al.
Hva skyldest den lille istid? Professor Ole Humlum, Institutt for geofag, UiO m.fl er intervjuet i en artikkel i Fædrelandsvennen, om hva faktorer som kan ha vært med å påvirke den lille istiden.
.jpg?alt=listing)
