Biopraksis - Side 11

Har du noen gang lurt på hva som gjemmer seg under overflaten? Hvordan det ser ut der mennesker ikke kan leve? Bli med ned i dypet og få et lite innblikk i hva som gjemmer seg der.

Rognebærmøll-larver kan ødelegge epler når det ikke er nok rognebær å legge egg på. Men hvor blir de av etterpå? Dør de inni eplene eller finnes det håp for larvene som er fanget i eplelabyrinten?

Våtmarkene rommer et stort mangfold av dyre- og planteliv, og har viktige egenskaper som er med på å holde klimaet stabilt. Denne viktige naturtypen står nå i stor fare.

Den gjørmete skogsveien blir smalere og smalere, vegetasjonen tettere og tettere. Tilslutt klarer ikke dagslyset lenger å trenge igjennom tretoppene. Med den sølvgrå firmabilen står jeg midt på den gjørmete veien, omfavnet av trær på alle kanter. Hvordan havnet jeg her? Det skal jeg fortelle deg.

Når jeg skulle skrive dette blogginnlegget tenkte jeg først at jeg ville skrive om gaupa. Det er et dyr som fasinerer meg mye, men mitt første søk leste «dyret er ingen lystmordar som utryddar heile saueflokker, slik ulv kan gjere» (framtida.no 2018). Dette vekket min interesse. Debatten om ulvens skjebne har lenge vert et tema. Bøndene på en side og naturforvaltere på den andre. De skal bestemme jaktkvoten på ulven. Hva skiller den fra de andre rovdyrene?

Forskerne tror at bier har eksistert helt siden dinosaurenes tid, om ikke lenger. På den tiden var de rovinsekter som jaktet på andre insekter, og ikke som de lodne vegetarianerne vi kjenner til i dag. Etter hvert utviklet plantene lure måter å lokke biene til seg på, og det utviklet seg til et nært samarbeid [1]. Hvis biene har eksistert siden dinosaurenes tid, hvorfor er det så viktig å begynne å kartlegge dem nå? Kan birøkt og honningbiene digitaliseres?

Det er ikke lett å formidle et så stort tema som klima, når de fleste ikke hører etter.

Sjøfuglmøkk er viktigere enn du tror. De gulhvite klissete klattene som deiser ned på de mest upassende steder, gjør naturen frodig og næringsrik.

Blant bie-samfunn rundt om i verden sprer en liten 2 mm skapning seg. Den sniker seg inn blant biene og finner seg til rette i deres lille sekskantete ”rom”. Ens ”soverom”, slik som for oss mennesker, foretrekker gjerne bielarvene å ha for seg selv. Her ligger den luskende i bunnen av cellene og venter på det rette øyeblikket til å sette sine barn til verden. Denne ubudne gjesten er midden Varroa Destructor.

Aker Brygge på en søndag i juni. Det er 20 varmegrader og solen skinner. Det er to grupper som har tatt over strandpromenaden – mennesker og måker. Men hvilke arter? Homo sapiens, selvfølgelig. Men det er ikke så enkelt med måker – når de flyr over deg og prøver å stjele iskremen du akkurat har kjøpt, merker du at det er faktisk flere arter.