Samfunnet skal i dag ha digitale løsninger og hjelpemidler som ikke er for kompliserte for menigmann å ta i bruk, se Stortingsmelding nr 17 (2007). Forskningsprosjektet "Autonomi og automatisering i et informasjonssamfunn for alle" (A3) tar dette som utgangspunkt og ønsker å bidra til at systemene som inngår i offentlige tjenester blir enklere og bedre for alle.
Utgangspunktet for prosjektet er samspillet mellom autonomi og automatisering: Skaper tekniske løsninger en avhengighet og tap av selvråderett, eller styrker de menneskets uavhengighet og handlingsrom gjennom økte muligheter for å gjøre flere oppgaver selv? Det er ikke en entydig sammenheng mellom autonomi og automatisering, f.eks. vil en hel-automatisk pacemaker gi økt autonomi for personen som bærer den.
Prosjektet tar for seg tre områder for offentlige tjenester der automatisering blir brukt, og der automatiseringen påvirker brukernes autonomi på forskjellig måte: 1) den semi-automatiserte skatten, 2) pasientopplysninger i lys av pasientenes personvern, og 3) velferdsteknologi i helsetjenesten (mer om disse kan finnes i menyen til venstre). I prosjektet undersøker vi hvilken rolle automatiseringen spiller for tjenestene, og om -- og på hvilke måter -- brukernes autonomi påvirkes.
A3-prosjektet tar utgangspunkt i at autonomi er relasjonell: en persons handlingsrom og selvråderett involverer ofte andre personer og hjelpemidler. Prosjektet søker derfor å finne ut hvordan vi gjennom design kan legge til rette for reell og opplevd autonomi hos brukerne av de offentlige tjenestene.
A3-prosjektet varte fra 2009 til 2014.