Hva er egentlig greia med forskerlinja?

Johanne Thunes (for mange kjent som gruppe- og plenumslærer i IN1050 og IN2000) er en av studentene på den mystiske Forskerlinjen ved Institutt for Informatikk. Hun er en “forskerspire”, som nettsiden om Forskerlinjen kaller det. Til tross for travel kalender stiller Johanne opp på intervju, for å opplyse IFI sine studenter om hva som er greia med Forskerlinjen.

– Hva er egentlig Forskerlinjen?

Da vi begynte kalte de Forskerlinjen et tillegg, et halvtårsstudie, men det er altså noe man gjør ved siden av—man får muligheten til å ha sitt eget forskningsprosjekt. Min gruppe har forsket på smittesporingssystemer, og hvordan DHIS2¹ egentlig ble brukt da Covid kom, til å utvikle et nytt system. Innføringen fra penn og papir til DHIS2 gikk ganske raskt, og dette forsker vi på.

– Er forskerlinja linjespesifikk?

I utgangspunktet tilhører Forskerlinjen Institutt for informatikk, og designdelen er knyttet til HISP². Jeg tror Forskerlinjen er linjespesifikk i den forstand at designerne er med på HISP sin del, og hvis du hadde gått prosa så hadde du blitt med på prosa sin del. Vet hvertfall at det er en, det står jo kanskje ikke så mye på emnesiden, ler Johanne.

Vi blir avbrutt av Zoom-lyder. En annen forskerspire, Vetle Utvik, har koblet seg på, direkte fra Paris. Han har nettopp våknet.

– Hei Vetle!

Stillhet.

Johanne og jeg diskuterer hvem som skal ha på lyd på PC’en.

– Hallo?

Vetle: Jeg forsov meg jeg.

Johanne: Frida stiller altså så vanskelige spørsmål om Forskerlinjen (gravejournalistikk, red.anm.). Vetle, kunne vi ha begynt på de andre delene av Forskerlinjen?

V: Nei nei nei, absolutt ikke.

J: Hva hvis jeg hadde algoritmer og masse valgfag i prosa, da?

V: Det første kullet noensinne som gikk Forskerlinjen var Sirius, og det var året før jeg begynte, 2018 kanskje. Da var jeg med på forelesning og seminarer som de hadde, fordi jeg bare spurte om jeg kunne være med og se. Og det er de vanskeligste greiene jeg har sett noen gang! Einar Broch Johnsen, som har de greiene, han er sånn *heavy* logikk-ontologi-av-tekniske-ting; det var umulig å skjønne noe. Tror ikke det hadde hjulpet å ha IN2010 selv nå, det var skikkelig vanskelige greier, way beyond vårt nivå som Designstudenter.

– Når var det forskerlinjen startet? Var det da dere begynte?

V: Første kullet med Design var da jeg begynte, med Andrea og Emilie (to medstudenter).

– Hvorfor valgte dere forskerlinjen?

V: Sikkert av forskjellige grunner tipper jeg, men jeg vet veldig godt hvorfor jeg valgte det. Det er en morsom historie egentlig.

Det var før min Sundvollen-tur, og jeg var på IFI og skulle dra hjem. Jeg går da over den broen mot T-banen, og kjenner at det er regn i luften. Jeg står midt på broen og tar på meg hette, og idet jeg gjør det, så snur jeg meg rundt og ser inn vinduet til det klasserommet som er der inne. Der sitter det mange ansatte, men jeg kjenner igjen én person og det er Jo Herstad.

Jeg hadde sikkert sett han i en eller annen presentasjon, jeg vet ikke helt. Så ser jeg på tavla og så står det noe som “Presenterer Forskerlinjen i Informatikk” eller noe sånt – og jeg tenker “ooh cool what’s this”, så jeg står utenfor det vinduet på den broen og følger med på forelesningen, leser lysbildene og tenker “hmm, hva er dette, det virker dritspennende”. Jeg står der sikkert et kvarter, tyve minutter kanskje, og følger med på dette.

Jeg og Jo får øyekontakt, dette husker Jo også. Når jeg da kom på Sundvollen begynte jeg å spørre rundt og høre med de ansatte som var der, blant annet Jo, som svarte at han ikke kunne så mye om det men at jeg nok måtte spørre administrasjonen eller noe (her gjør Vetle en veldig god Jo-etterligning, red.anm.). Jeg spør når han tror det kan komme noe om det, og Jo svarer at det sikkert tar 4-5 år, etter at jeg er ferdig.

Fast forward – jeg går i tredje etasje en random dag, og finner en stor plakat hvor det står “Møte om Forskerlinjen klokken 12”. Oh shit det er nå, tenker jeg, så bare går jeg inn i et klasserom. Her finner jeg to fra administrasjonen, Kristin Braa, Einar Broch Johnsen fra Sirius, og en eller annen til – det er bare ansatte og meg. Det viser seg at det på Facebook-arrangementet står at det skal begynne en time senere, så jeg hadde en hel time hvor jeg satt og snakket med disse ansatte og forhørte meg rundt hva dette med Forskerlinjen var.

Historien her er vel egentlig at jeg var “intrigued” fra første sekund, og synes det hørtes veldig kult ut – her er det en ekstra utfordring som er en tidlig intro til hva det vil si å forske. Det hørtes sykt kult ut, uten at jeg egentlig visste helt hva det innebar. Så jeg har egentlig jobbet med det nesten helt fra dag 1.

– Hva med deg, Johanne?

Den er ikke like kul som Vetle sin, haha! Men fellestrekk er at min historie også er veldig preget av tilfeldigheter. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde fått med meg at det var en greie, men da jeg var i bursdagen til Andrea snakket jeg med Emilie og Andrea (som da gikk forskerlinjen) som var sykt gira og skulle til Malawi. Det de pratet om, og mulighetene de kunne få virket så spennende, så jeg ble veldig nysgjerrig. Og så har jeg alltid tenkt at forskning er spennende men ikke visst helt hva det var. Det å forske høres så stort ut. Andrea og Emilie fikk det til å høres så gøy ut, så jeg tenkte “shit kanskje jeg skal søke da”, og så sendte jeg Kristin Braa en mail.

12. Mars 2020 hadde jeg et møte med Kristin oppe i 6.etasje, dagen det stengte ned. Hun er jo helt utrolig å høre på. Hun er en sånn person som får forskning til å være gøy! Så det var Andrea sin bursdag, og denne utrolig inspirerende praten med Kristin – som klarer å få dette med HISP-prosjektet og historien om den politiske bevegelsen fram på en så god måte at jeg ble veldig inspirert.

– Hvem er egentlig Kristin Braa, for de som ikke kjenner henne så godt?

V: Kristin Braa er leder for det nye HISP-senteret, som det heter, som står for Health Information Systems Programme, og er en dame som har et enormt energilager som hun pøser ut hver dag. Hun er en utrolig morsom person, og har masse integritet og er veldig handlekraftig. Hun er også søsteren til Jørn Braa, som var med på å starte dette prosjektet i 1994.

Johanne skyter inn at jeg burde ta en prat med Kristin Braa, at det er sykt inspirerende, og jeg nikker mens jeg tenker på at det er én uke til deadline og jeg har en obligfrist farlig nære.

J: Noe av det jeg følte på både før jeg begynte på master og på Forskerlinjen, er at forskning føles litt diffust. Hva er forskning og hva skjer med den forskningen etterpå? Det er mye forskning som er sånn “nå er vi nærme en kur mot kreft”, men hva innenfor det vi gjør kan bety noe? Det de har gjort gjennom HISP-programmet viser tydelig at også kvalitativ forskning og den type forskning vi kan drive med kan gjøre stor forskjell i verden, og det synes jeg er kult.

– Hva er det dere gjør? Det er et stort spørsmål da!

J: Del 2, som Vetle, Andrea og jeg går nå, går over hele masteren. Vi tok 15 studiepoeng over sommersemesteret første året – altså mellom første- og andreåret på master, og så skal vi skrive en forskerlinjeoppgave basert på det som ble gjort i del 1. Dette skal skrives om til en artikkel, som vi fortsatt jobber med nå etter eksamen.

– Del 1, hva er det?

Det er det Vetle, Andrea og Emilie gikk tredje året. Man må søke våren tredje semester på bachelor.

J: Så vi har rett og slett drevet et forskningsprosjekt – vi har intervjuet folk, analysert dataen, skrevet det ned og fått det til å bli mer som en forskningsartikkel. Det har vært veldig lærerikt og utfordrende! Utover det har vi også hatt noen doktorgradsfag, hvor vi da har tatt 10 poeng på doktorgradsnivå, og nå tar vi 5 poeng ved siden av masteroppgaven.

– Dette kan jo være gøy å ha med – dere har jo blitt invitert til konferanse i Seattle på grunn av artikkelen?

V: Vår oppgave, som på en måte er eksamen til det første prosjektet, ble for oss en forskningsartikkel. Vi fikk god tilbakemelding på denne, og fikk høre at med litt justeringer her og der så kan den jo sendes inn! Så vi har brukt fritiden vår på å fikse på den. Vi skulle egentlig sende den inn som en sånn “konferanse-paper” til en eller annen konferanse, men vi missa deadlinen! Vi hadde fått litt feil informasjon bare. Vi er jo litt uerfarne da, og har fått veldig god hjelp, skyter Johanne inn. V: Man kan sende inn papers hvor som helst så lenge det passer med tema for konferansen, også var det en annen hvor temaet passet ganske bra. Vi tenkte bare “fuck it, vi bare sender inn her”, men det var ingen som sjekket hvor den skulle være! En måned senere fikk vi en Mail hvor det sto “Accepted as a note”– en artikkel på typ 6 sider. “Hurra”, tenkte vi, også så vi hvor det var: “what, det er i Seattle!?”

J: Det var en spesiell dag, vi ble så glade for at den ble akseptert! Det må sies – vi har en jobb å gjøre, vi må endre og sende inn til godkjenning på nytt, men vi fikk gode tilbakemeldinger og det var gøy! Vi har brukt masse av fritiden vår og har jo aldri gjort det før, så det var veldig stas.

– Har dere noen tips til folk som lurer litt på Forskerlinjen, og som er litt der dere kanskje var? Er det noe dere skulle ønske dere hadde hørt!

Hehe – ja, masse! Ler begge.

J: Andrea, Vetle og jeg har ikke reist på grunn av Covid, men to andre har vært i Malawi. Det er jo en mulighet man får, å få være en sommer i utlandet! Da gjør man jo også et forskningsprosjekt, det er bare hakket mer eksotisk å gjøre det i Malawi enn på Forskningsparken.

V: Del 1 og del 2 er litt annerledes. Første året begynner egentlig bare som en intro til forskning, og til informasjonssystemer og den akademiske bakgrunnen man trenger for å gjøre et HISP-prosjekt. Det kan egentlig være nesten hva som helst, så lenge studenter og veiledere finner ut av hva som er nyttig. Da jeg gikk del 1 fikk vi noen artikler som vi skulle lese, diskutere og skrive oppsummeringer fra, og ha møte med veileder og prate gjennom hva vi har tenkt og lært. Vi gjorde noen intervjuer, og så er det det store prosjektet på 20 poeng, hvor man gjør empirisk arbeid. Det var jo også mye av grunnlaget for den artikkelen vi skrev for del 2. Da vi var ferdige med bachelorgraden begynte prosjektet, så det var en sommerjobb.

J: Det er jo mange typer sommerjobber man kan ha, og dette er en av de! Man får stipend av forskningsrådet, det er jo hyggelig. Det kreves at man er motivert, men det er mange måter å forme dette her på som man ønsker det selv. Det vi har forsket på er noe helt annet enn det de andre har forsket på, og all forskning vil jo være forskjellig. Man får et helt unikt eierskap til noe, det er jo gøy da. Og så får man jo en jobb, man får reist, og så får man jo venner! Eller hva, Vetle?

V: Joda, vi er gode venner!

– Hvordan har det gått å jobbe sammen?

Det blir stille. Deretter latter.

– Nå ble det veldig stille!

Nei, det går greit! Ler Johanne.

V: Det skal jo sies at det har vært Zoom og sånt, og det har jo kommet med de utfordringene det innebærer. Det har vært en del jobbing selvstendig og møter - det har jo gått veldig bra! Vi har snakket mye om at vi er veldig forskjellige mennesker som har litt ulike tilnærminger til ting, men sammen har det jo blitt en god dynamikk. J: Det er jo som med alt teamarbeid: det er gode og dårlige sider ved team. Jeg føler at vi har vært veldig modne på det at vi har styrker og svakheter og “stinky fish” (en svakhet du har som kan påvirke prosjektarbeid – kjent fra Kick-off i IN2000, red.anm.) og det som er, så vi prøver bare å finne en måte å jobbe sammen på som funker for oss. Vi har jo fortsatt dette arbeidet etter artikkelen, og det er noe som krever selvdisiplin. Vi har jo ting oppå dette, og skriver master og sånt. Men det handler vel kanskje like mye om en indre motivasjon og en tillit mellom oss. Vi skriver forskjellig, vi jobber forskjellig– nå er jo Vetle i Paris, og Andrea er sikkert på en eller annen fjelltopp, men det ordner seg likevel!

– Er det noe annet dere tenker at er viktig å tenke over på forhånd før man eventuelt vurderer å begynne?

V: Elefanten i rommet med Forskerlinjen er jo at det virker som et veldig langsiktig prosjekt, og det er det jo på en måte også. Gevinsten ved å ta Forskerlinjen, utenom å ha to sommerjobber (som jo er ganske nice, det er en gevinst i seg selv), er at det skal være en PhD-stilling til de som har fullført forskerlinja, med forbehold i at de skriver en god masteroppgave og dekker alle de formelle kravene. Du kan også fullføre PhD raskere, fordi du har tatt PhD-kurs på Forskerlinjen, og da har man på en måte unnagjort en del av de formelle tingene du må gjøre i en PhD-stilling.

Så det man må tenke på er jo det som sikkert er et umulig spørsmål å svare på når man går andre året på bachelor; om PhD er noe man kan tenke seg. Man er jo ikke låst, men det er jo på en måte endemålet så man må kanskje tenke litt på det. Se på en youtube-video om hva det vil si å være PhD-student. Virker det litt kult? Det er en ting man bør tenke på.

Og så må man tenke på det praktiske. Har man tid, har man energi, har man motivasjon, har man litt ambisjoner kanskje. Så det er jo en masse ekstra jobb, man må være innstilt på det.

J: Det er ikke til å stikke under en stol at vi tar dette ved siden av 30 studiepoeng hele tiden – og vi må også ta et fag ved siden av masteroppgaven siste året. Dette med PhD-stilling er jo langt unna når man går andre året, men hvis man er nysgjerrig på forskning så kan man jo tenke litt taktisk – jo mer du skriver, desto mer lærer du og desto mer erfaring har du når du skal skrive masteroppgaven. Det vi har vært gjennom minner jo på en måte om en mini-master. Erfaringer er jo bra!

V: Jeg bruker masse av data jeg samlet inn på Forskerlinjen del 1 og 2 i masteroppgaven min, i tillegg til alt jeg har gjort utenom. Så det er også en sykt stor gulrot, man kan begynne på masteren veldig tidlig hvis man vil! Det har hvertfall jeg fått veldig mye utbytte av. Jeg har ikke trengt å stresse så veldig mye, og har mye tid til å tenke!

J: Vetle var smart der ja! Hvis man på en eller annen måte er nysgjerrig, ville jeg forhørt meg rundt og pratet med noen. Det står jo ikke skrevet i blod – man må ikke begynne på forskerlinjen og skrive en doktorgrad, men det er en god erfaring vi har lært skikkelig mye av.

V: Enig – nysgjerrighet er et nøkkelord her! Jeg tror alle som er sånne som stiller spørsmål til ting kan være typen til å gå forskerlinjen. Ikke nødvendigvis fordi man kan bli PhD-student senere, men fordi det er en mulighet til å stille noen spørsmål, bruke mye tid, og være engasjert i faget! Det er en ekstra mulighet til å ta en ny utfordring, og ikke bare få fag fra foreleser inn i sitt eget hode.

– Før vi runder av, har dere noen kloke ord dere vil si til IFI sine studenter? Hva har vært det gøyeste?

J: Å se hvordan data man samler inn kan ha noe å si for teori; at man kan bidra med noe! Den prosessen synes jeg har vært veldig morsom. Noen ganger sitter man og tenker “Oi hva er det her”, men å se at det gir mening, at man kan sette det i system og si noe om noe ingen andre har sagt noe om – det synes jeg har vært kult!

V: Veldig enig i den der! Noe av det som er gøy med forskning er jo at man får en liten dopamin-boost når man har vært ute i verden og innhentet kunnskap om et eller annet problem. Det kan være nyttig for noen, man kan lære noe nytt og spre det ut i verden! Det som ellers er så kult med forskning er at det er en slags endeløs skygge, og for hvert forskningsarbeid man gjør så lyser man opp den skyggen bittelitt til—og det er skikkelig kult. Jeg vil også legge til en siste greie som en veileder fortalte meg: når man er inne i akademia og jobber med forskning så blir det bare kulere og kulere!

Én representant fra Output-redaksjonen har nå blitt en smule klokere på forskerlinjen. Det viser seg at forskning ikke bare er gamle professorer som sitter høyt i tårnet, men kan være gøy og inspirerende. Smittet av gløden fra forskningsspirene går jeg tilbake på lesesalen, og lar forsker-ånden lede meg i obligskrivingen.

¹District Health Information System 2, fra nettsiden: DHIS2 is an open source, web-based platform most commonly used as a health management information system (HMIS). Today, DHIS2 is the world’s largest HMIS platform, in use by 73 low and middle-income countries. (https://dhis2.org/about/)

²Health Information Systems Programme, de som driver DHIS2.