Ny skribent til IFI-bloggen!

Hei, mine kjære IFI-studenter og ansatte! Jeg heter Vetle Alvenes Utvik (24). Jeg er født og oppvokst på Holmlia, hatt ungdomstid på Karmøy, og har blomstret på Ole Johan Dahls hus. Jeg er masterstudent på Informatikk: design, bruk, interaksjon, for mange kjent som FUI-Vetle, identifiserer meg selv som Aladdin, men drømmer om å bli like kul som Knut Reiersrud. Jeg har vært aktiv på instituttet som gruppelærer, styremedlem i instituttstyret og utdanningsutvalget, og flere ganger glemt at jeg er student. 

En erkjennelse

Fra og med våren 2022, går jeg inn i mitt tiende semester på IFI, og siste semester som masterstudent. Som mine nærmeste venner oppdaget lenge før meg, har jeg i det siste etterlignet atferden til en middelaldrende voksen med dødsangst og midtlivskrise. Følelsen av at jeg snart er ferdig som student på IFI har kicket inn. Det er en kjip erkjennelse. Jeg har trivdes veldig godt på IFI, og jeg har hatt (og har fortsatt) en sterk følelse av tilhørighet med fagene, folkene og området. Og nå er det snart over.

Forrige høst ble jeg spurt om jeg var interessert i å ta over stafettpinnen til IFI-bloggen. Bli med i IFI sin “sisterhood of the traveling pants”, skrive noen innlegg over ett semester eller to, og deretter gi buksene videre. Jeg takket ja. Kunne dette være løsningen på dødsangsten?

På utsiden kan det virke som at IFI-bloggens oppdrag er min måte å foreviggjøre studentlivet. En måte å erfare så mye som mulig før jeg “dør” og blir sendt til himmelen eller helvete i arbeidslivet (hvem vet?). Kanskje er det min måte å si farvel, eller føle på mestringsfølelsen av å ha "run-a" IFI. Eller kanskje er det et klassisk eksempel på at jeg sier ubetinget “ja” til alt for mange forespørsler. Jeg kan ikke med sikkerhet si at disse alternative forklaringene ikke er de bakenforliggende årsakene til at jeg tar over hovedansvaret for IFI-bloggen. Men, i mitt naive og skylappede sinn har jeg en annen motivasjon som lenge har lusket bakerst i høyre hjernehalvdel.

En sørlending trigger refleksjon

I høst var jeg på en bar med to venner av meg og faren til den ene vennen (som jobber som fastlege). En underlig, men minnerik opplevelse. La oss kalle pappen for Lars. Det tok ikke mange minuttene før jeg skjønte at Lars var, muligens med sin bakgrunn som fastlege, en svært nysgjerrig mann med en ubegrenset liste av overraskende enkle, godt formulerte og dyptgående spørsmål. Med sin umiskjennelige sørlandsdialekt spurte han meg, “Hva e deh meh studiet ditt som du ligår?”. Et nokså normalt spørsmål, men det var noe med måten han stilte spørsmålet på som gjorde at det var åpenbart at han ikke ville nøye seg med “folkene er hyggelige, og det er spennende fag”. Han var ute etter motivasjonen min - den underliggende. Hvorfor det betyr noe for meg. Hvorfor jeg i det hele tatt gidder og hva som er meningen bak det hele.

Å tilfredsstille dette spørsmålet skulle vise seg å ikke være enkelt. For hvert svar jeg gav han, stilte han spørsmålet på nytt. Og på nytt, og på nytt. Han ville helt til bunn i saken. Til slutt sa jeg: “Si at du ser verden gjennom en kikkert. Alt du vet om verden og hvordan den fungerer ser du gjennom kikkerten sin linse. Etter hvert som jeg har studert informatikk, så har den linsen ekspandert seg i takt med hva jeg har lært og erfart. Jeg føler at jeg ser mer og andre ting enn jeg gjorde før”.

Med samme simpelhet og presisjon som han stilte spørsmål, svarte han “Såh du e en obdager?”... Hæ? En oppdager? Jeg tror ikke jeg forstod hva han mente. Det er er ikke et kontroversielt utsagn å si at den gjennomsnittlige IFI-student ikke er den mest reiselystne, spenningssøkende og oppdagelsesreisende studenten på UiO. Det var først et par dager senere at det slo meg hva han mente, hva han prøvde å forklare meg: kanskje det å studere er litt om å være en oppdager? En oppdager på en årlang reise gjennom læring, erfaring, prøving, feiling? En dannelsesreise? Jeg har kanskje ikke reist til fremmed og urørt land, eller jorden rundt på 80 dager, men jeg har likevel oppdaget mye nytt. Noe nytt for meg som erfarende menneske. Noe nytt for min egen virkelighet. Noe nytt om min forståelse av hvordan alt henger sammen.

Her kommer poenget

Hva har dette med IFI-bloggen å gjøre? Denne innledningen er en kronglete måte å si at jeg vil dele med dere de meste spennende, øyeåpnende og nyttige oppdagelsene, erfaringene, tankene og ideene jeg har hatt siden jeg begynte på IFI i 2017. Dele reisen fra ignorant til opplyst - fra et smalt og begrenset syn på tingene rundt meg, til et bredt og kritisk perspektiv på informatikk, teknologi, og samfunn. Det er klart at det er snevert, og det er klart at jeg ikke vet en brøkdel av det jeg tror jeg vet (heisann, Dunning og Kruger), men kanskje - bare kanskje - har jeg noe meningsfullt å si som dere kan ha glede av. Helt konkret har jeg tenkt meg ut temaer som som for eksempel:

• “Hot”-e teknologier, programmeringsspråk og løsninger som er helt i grensen av hvor langt vi har kommet med teknologisk utvikling
• Om arbeidslivserfaringer og hvorfor vi snakker for lite om innovasjon og start-ups.
• Kritiske spørsmål om faget vårt, samfunnsansvaret vi har og hvorfor det er viktig å vite hvilken arbeidsgiver man søker jobb hos
• Belyse hva slags forskning som gjøres på IFI og hvilke personer som står bak arbeidet
• Gi innsikt i hva instituttstyret og undervisningsutvalget er, hvilke saker som blir diskutert der og hvorfor det har noe å si for deg.
• Debunke (eller bekrefte) myter om IFI.
• Personlige historier (stikkord: en date, Svein Stølen, atombombe, Proust, FUI, rykter)

Jeg har også (kanskje urealistiske, but nonetheless) ambisjoner om å gjøre intervjuer med personligheter innenfor teknologi, samfunn, politikk og lignende. Gjestebloggere vil jeg også invitere.

Kort sagt har jeg mange ideer. Kanskje litt for mange ideer. Kanskje litt for mange ideer og litt for lite tid. Men, jeg skal likevel sørge for å holde en balanse mellom optimismen om å produsere mange artikler av høy kvalitet som engasjerer og inspirerer, og pessimismen om at jeg har alt for mange ideer til innlegg som ingen gidder å lese og at jeg ikke kommer til å ha tid eller orke å skrive. Til tross, setter jeg tre mål som jeg håper å oppnå innen min utløpsdato:

1) engasjere til diskusjoner,
2) skrive noe av nytteverdi for IFI-studenter flest, og
3) belyse saker og aktiviteter som foregår på IFI, men som få vet om.

Vil jeg klare å oppnå disse målene? Let’s see - shall we?

Skriv til meg når du har en tanke du vil dele! Jeg tar imot alle innspill, tilbakemeldinger, tanker og ideer. Mailadressen min er: vetleu@uio.no