Oppdrag Safe Space

Jeg jobber i kommunikasjonsgruppen på IFI. Noe av det jeg elsker ved jobben min, er å være en slags matchmaker. Jeg blir veldig motivert av å trekke i tråder for å få ting til å skje og folk til å møtes.

På møtet i forrige uke snakket vi mye om safe spaces, det å bli sett, og ikke minst bli hørt. På forelesninger, i gangene og på arrangementer. Mange forelesere undrer seg over at studentene ikke strømmer tilbake til fysisk undervisning. Men det er noe vesentlig som mangler og det er relasjonene som Zoom har tatt fra oss. Båndene og den personlige kontakten som bare kan oppstå når vi treffer hverandre. Tillit kan ikke tvinges frem, men må bygges opp stein for stein, eller forelesning for forelesning.

Vi i IFI sosial ønsker inderlig at flere, helst alle, skal føle seg hjemme på IFI. For IFI er stort, og UiO enda større. Kanskje du er en av dem som føler at du forsvinner i en mengde. På IFI er vi stolte over det aktive foreningslivet. Men det kan også forsterke følelsen av utenforskap, for noen. Utenfra ser det ut som om alle de andre er en ´big happy family,´ og da er det er ekstra sårt, men kanskje enkleste utvei å rushe hjem til den trygge hybelen.

Hver og én i IFI sosial medvirker til hva vi kan få til. Derfor har vi trålet forslagene dere har sendt oss og inviterer til en uformell avstemming via Menti. Veien blir til mens vi rusler. Vi har lyst til å arrangere grilling etter påske og kanskje en sofaprat om eksamensstress. Men utover det har vi bare løse planer for aktiviteter og møteplasser.

Så hvordan kan enda flere komme forbi svingdørene i Ole-Johan Dahls hus og inn i IFI-varmen? Noe av det jeg hører i gangene, er at IFI-studenter er utrolig flinke til å hjelpe hverandre. Det er ikke et konkurransepreget miljø. Så hvis du ikke kommer på noe å si, kan du alltids bruke en oblig som ice-breaker, eller spørre om tips til hvilke fag du bør velge. Jeg kan ikke love at det resulterer i varige vennskap på første forsøk, men det er en god start. 

Kanskje vi kan starte en kultur-evolusjon ved å respondere på et forsiktig nikk, et søkende blikk og et famlende hei.

Skrevet av Eli Berge