Endelig i Hamburg

Mandag tok jeg farvel med kjæresten og satte meg på toget mot Hamburg. Fra stasjonen dro jeg koffertene mine gjennom regnet og frem til min nye studenthybel. Slik ser det ut fra kanten av innsjøen Alster, ikke langt fra min nye bopel. Jeg bor i grenseland mellom distriktet hvor borgerskapet bor og et av handelsområdene. Studenthuset er drevet av en privat stiftelse og er hovedsaklig for utenlandske studenter. På min etasje har jeg til nå hilst på tre russere, tre ukrainere og en aserbadsjaner. Veldig hyggelige, men det er klart det blir en del russisk. Min russisk er for tiden litt ustø.

Rommet er lite. Svært lite. Jeg teller ca. åtte kvadrat. Sånn ser det ut:

Til sammenligning bodde jeg på elleve kvadrat på min hybel i Oslo. Der delte jeg bad og kjøkken med én annen. Her deler jeg tre doer og en dusj med fjorten andre, altså hele etasjen. Det minner meg ganske mye om min tid på folkehøgskole, som jo var en ganske hyggelig tid. Men det er relativt trangt her. En høysikkerhetscelle på Ila landsfengsel ser til sammenligning slik ut:

Koseligere? Men jeg har i det minste internett. Og bevegelsesfrihet. De første dagene mine har gått med til å gjøre meg kjent med området og til endeløse spaserturer frem og tilbake mellom ulike universitetsadministrasjoner for å søke om opptak her. Denne prosessen man må gjennom for å kunne få studere og for å få kunne bli boende her er så omfattende at jeg tenker jeg skal bruke neste blogginnlegg på å prøve å forklare den.

Helt til slutt: Her er noen bilder fra mine siste opplevelser i østre Westfalen:

Fredag tok vi turen til en del av Teutoburgskogen hvor disse steinsøylene stikker opp av jorda. De 120 millioner år gamle sandsteinsøylene kalles Externsteine og har siden steinalderen vært et yndet besøkelsessted for menneskene.

Det ble også tid til å ta turen til et litt vel stort minnesmerke:

Hermannsdenkmal er nesten 60 meter høyt og rager over åstoppen i østre skogslen. Til sammenligning er Frihetsgudinnen 93 meter høy med sokkel og det hele. Begge statuer er bygget i ca. samme periode. Men mens Frihetsgudinnen ble bygget og gitt som en gave fra det franske folk til det amerikanske, bygget det tyske keiserdømmet denne statuen som et minnesmerke over et slag som fant sted for nesten to tusen år siden. Litt sært? Egentlig er vel denne statuen mer et symbol over storheten til det tyske keiserdømmet.

Neste uke: Prosessen av Franz Kafka.