Meanwhile, in Teutoburg forest

Lørdagen gikk med til å besøke den lokale dyreparken. Her har man samlet sammen alle dyreartene som en gang har levd i stedets store naturområde, Teutoburgerskogen. Dyreparken omfatter et utall arter, noe som ikke er helt ubetydelig ettersom den er fullfinansiert av lokal godvilje. Mao. gratis for publikum. Å se bjørner gleder et norsk realisthjerte.

I tillegg til bjørner, urhester, geiter, ugler, og andre dyr omfatter også parken en svært fotogen oter. Den var faktisk så glad i rampelyset at den fortjener to bilder.

Parken har også mer lugubre innbyggere, bla. senterpartiets samfunnsfiende #1:

Med halsbånd hadde ikke jeg sett forskjell på denne damen og en schæfer, men så er jo ikke jeg biolog heller. En plakat forklarte at de mannlige ulvene ble holdt i en annen innhegning fordi de bare lagde bråk når damer var i nærheten. Ikke helt ulikt mennesker altså.

Tilbake i byen traff vi på et tysk parti som neppe vil skyte alle Canis Lupus. Jeg følte meg hjemme med en gang.

Det er ikke helt unaturlig for dem å holde kampanjer i denne byen ettersom Die Grünen i Bielefeld sitter i kommunestyret med hele 17,2%. Parolen denne gang gikk på at regjeringens plan for å bytte ut atomkraft og fossil energi med fornybar energi, Energiewende, gikk for tregt. Tyskerne skal etter planen stenge alle sine atomkraftverk innen 2022, og nå 80-95% reduksjon i klimagassutslipp innen 2050. Hårete mål? Er det noen som klarer en slik overgang så er det vel tyskerne.

Endelig ble det også litt tid til å gå i den faktiske skogen. Skogen, der germanerne jagde romerne på flukt i år 9, er veldig fin, men ikke spesielt vill. Man sier gjerne at tyskerne kan bygge veier, men jammen kan de ikke lage stier også. Rene autobahn der ute.

Etter en stund i skogens ro kom vi frem til det som må være tyskernes ekvivalent til norske turisthytter:

Her får man riktignok ikke kakao og varme vafler, men områdets tradisjonsmat med tradisjonsdrikke isteden:

Øst-Westfallisk Pickert består av mel, egg, vann, revet potet og gjerne rosiner. På denne pannekakelignende greia smører man sirup, smør og leverpostei. Det kraftige måltidet skylles ned med en god hveteøl. Kvikklunsjen kan gå og legge seg.

Denne uka har det også vært tid til å besøke universitetet i Bielefeld. Det lokale universitetet er relativt nytt, hele greia ble bygd som én enhet i 60-årene, og bærer litt preg av det:

Med 20,000 studenter er det et mellomstort universitet av tyske standarder. Man kan spasere mellom de forskjellige fakultetene uten noensinne å møtte gå ut. Innendørs minner det om en litt mer shabby versjon av BI-Nydalen. Betong og stål er greia. Ikke så veldig pent, men ganske praktisk. Jeg fikk en rundtur på kjemisk institutt (eller fakultet som alt heter på tysk) av vår nærmeste nabo, som er labtekniker der. Alle er visst realister her.

Bonusbilde: I en av gangene på universitetet fikk jeg øye på denne veggen:

Jeg følte meg med en gang mer hjemme!

 

Følg med i neste uke: Når jeg endelig får gluteus maximus i gir og kommer meg frem til Hamburg. Det blir bybilder og sammenlikning av en tysk studenthybel mot en norsk. Ekte snadder!

Emneord: Tyskland, Bielefeld, Die Grünen, Teutoburgerskogen, dyr, mat, universitet, Universität Hamburg Av Anders Kokkvoll Engdahl
Publisert 20. sep. 2012 13:37 - Sist endret 21. apr. 2023 09:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere