Snartur til Berlin

Denne uka var broren min tilfeldigvis i Tyskland også. Geir er programmeringsguru og StartUpLab-gründer med bakgrunn fra UiO, og også trener for det norske laget i informatikk-OL. Denne uka var de i Rostock for å delta i den baltiske informatikk-olympiaden, uten at det ble noen suksess. Geir hadde likevel én dag ekstra i Berlin, så da nyttet jeg høvet til å treffe broderen.

Unter den Linden er sikkert den mest trafikerte gågaten i verden, og det er jo ikke så mye annet å gjøre på den enn å titte på Brandenburger Tor. Berlin er jo en by med historie på hvert gatehjørne, og som på tross av sine mange slitne bygninger framstår som langt mer sofistikert enn den betong-glass-stål-stilen som Oslo kjører. Det er noe med disse gamle betong-bunkerne (nå til dags ungdomshus eller diskotek) som appellerer langt mer til meg enn barcoden i Bjørvika.

Brandenburger Tor med seirsgudinnen Viktoria på toppen.

Ved en tilfeldighet hadde Geir reservert rom på et hotell vis-à-vis kontoret til de tyske grønne. De som har fulgt med på bloggen vet at jeg har en ganske omfattende bakgrunn fra det norske søsterpartiet og har en svoren grønn politisk sjel. Vi stakk selvfølgelig innom.

Kontorene til de tyske grønne minner jo veldig om de norske, bortsett fra at de er mye større. I Norge har vi en etasje, her har de et helt bygg, i tillegg til noen veldig fine og romslige valgkamplokaler. I september er det parlamentsvalg også i Tyskland, og organisasjonen har planen klar.

Vi fikk ikke hilst på Claudia Roth, Dany Cohn-Bendit eller noen andre tyske sluggere dessverre. Men vi fikk masse stæsj, og et eksemplar av valgkampstrategien deres. Verdt sin vekt i gull. Eksemplaret sendte jeg selvfølgelig med min bror hjem til de norske grønne.

Etterpå var vi ute og spiste middag i nærheten av Oranienburger Tor. En gang det gamle Øst-Berlin, nå mer boheme-Berlin med forfalne, okkuperte bygninger og masse orientalske utesteder. Selv om det var koselig å se igjen broren min, og mamma tidligere i vår, var det jo litt trist da de dro og jeg satt igjen med hjemlengsel. Iblant kan det bli litt mye besøk, og noen ganger er det da bedre å fokusere på det det livet man fører i utlandet, enn det som venter i hjemlandet.