Home is behind, the world ahead…

Murphy’s lov sier at alt som kan gå galt, vil gå galt. Om dette stemmer får du gjøre opp din egen mening om, men jeg føler i hvert fall at reisen min fra lille, hjemmekoselige Norge til store, fremmede Australia har vært preget av denne loven.

Hvorfor? Vel, aldri før, på mine utallige flyturer, har jeg opplevd en medisinsk nødlanding. I løpet av de siste dagene har jeg opplevd to. Aldri før, på mine utallige reiser, har jeg ikke rukket et fly. I dag dro det uten meg, takket være en av de tidligere nevnte medisinske nødlandingene, som kostet oss over fire timer. Det vil si fire ekstra timer på en flyturer som allerede var bortimot fjorten timer lang. Så nå, istedenfor å sitte på den nye hybelen min i tropiske Townsville, sitter jeg på et shabby, overraskende dyrt (tatt i betraktning av at «budget» var en del av navnet) flyplasshotell i Sydney. Natten har senket seg over byen, og jeg kan føle vinterkulden presse inn gjennom vinduet; jeg har bare sommerklær i kofferten min.

Så, nei, alt i alt var det kanskje ikke den beste starten på turen min, men jeg kan ikke gjøre annet enn å ta det med et smil (i hvert fall nå som jeg har fått sove i ni-ti timer). Tross alt er jeg utrolig heldig som i det hele tatt er her. Det er ikke alle som har mulighet til å dra på utveksling, å oppleve en annen kultur, et annet klima, en annen verden.
Men nå er det kanskje på tide at jeg kommer med en liten introduksjon av meg selv. Navnet mitt er Andrine Emilie Halvorsen, jeg er tjue år gammel, holder for øyeblikket på med en bachelor i biologi, og jeg bestemte meg altså for å ta det femte semesteret av graden min i utlandet. Ved James Cook University i byen Townsville, i staten Queensland, i landet Australia for å være mer presis.

Jeg har alltid vært glad i å reise, så dette er et eventyr jeg virkelig ser frem til. Selvsagt er jeg også nervøs – jeg mistenker en koloni sommerfugler får å ha unnet sin vei inn i magen min mens jeg satt på flytoget på vei til Gardermoen – men nervene har ikke utkonkurrert forventningene. Seks måneder med tropisk klima, solskinn, vennlige australiere og ikke minst spennende fag på universitetet ligger foran meg, og jeg kan ikke gjøre annet enn glede meg. Mye av denne positivismen skyldes nok James Cook University. De har vært utrolige flinke til å forberede meg på semesteret som kommer, med masser av informasjon, og tett oppfølgning til alle prosessene og spørsmålene jeg har hatt. Bolig på campus har jeg ordnet med, og når jeg lander i Townsville om 15 timer blir jeg møtt på flyplassen og kjørt til det nye hjemmet mitt. Med andre ord er alt i boks, og prosessen har vært totalt smertefri (og det er noe man virkelig setter pris på når man reiser halve jorda rundt, helt alene!). Så nå er det bare å krysse fingrene for at James Cook University fortsetter å levere og imponere, at flyuflaksen min er kommet ved veis ende, og at innen dere hører fra meg igjen er jeg godt integrert i livet i tropiske Townsville, og fullstendig justert til den laidbacke australske rytmen!

Emneord: Australia, biologi, James Cook University, Townsville Av Andrine Emilie Halvorsen
Publisert 18. juli 2015 17:32 - Sist endret 25. aug. 2015 16:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere