Etter en slitsom start og et par dager tilbrakt i en ustabil og uforutsigbar døgnrytme, har livet virkelig ikke vært noe annet enn bra. De første dagene i et nytt og fremmed miljø pleier som regel og være skremmende og litt ensomme, men jeg føler jeg slapp unna det meste av det her. Dette skyldes nok delvis at jeg var for trøtt til å bry meg, men aller mest fordi jeg – første gang jeg stakk tåa utenfor hybeldøra mi – ble møtt av en australsk nabo som inviterte meg ut og hevdet at «we’re all family here at Rotary» (Rotary International er navnet på studentbyen jeg bor i). Og plutselig var jeg ikke lenger alene i et stort fremmed land, plutselig virket ikke lenger ting spesielt skummelt – plutselig begynte livet å gå oppover.
De første par dagene gikk i hovedsak med til utforskning av byen, stranda og universitetsområdet. Kanskje det aller første jeg la merke til, og som jeg fant (og fremdeles finner!) stor glede i, var alt dyrelivet som var å finne rett utenfor døra mi. Hoppende rundt på campus, like vanlig som skjærer (eller til og med duer!) hjemme i Norge, nyter en gjeng «wallabies» livets glade dager, mens de sakte men sikkert spiser opp gressplenene våre. Enda så mange ganger det har skjedd til nå, blir jeg fortsatt fascinert når jeg sitter og jobber ved pulten min, hører en lyd utenfor vinduet, titter ut og ser en wallaby komme hoppende ut av en busk, ofte med en unge på slep eller en unge i pungen.
Men det er ikke bare pattedyrene som fascinerer her i Townsville; for de som er interessert i fugler er dette rene paradiset – spetakkelet jeg våkner til hver morgen vil gi et lite hint om mangfoldet som er å finne her. Bare den første morgenen min var jeg heldig nok til å møte på den berømte «laughing kookaburra», en fugl det er like morsomt å se som å høre. I tillegg til denne har jeg sett en rekke andre fugler, inkludert papegøyefugler og rovfugler. Det er ikke ofte man er heldig nok til å se rovfugl i Norge på nært hold, men her i Townsville har jeg sett flere allerede, flyvende over hodet eller sittende stille i et høyt tre. Men enda så mye som finnes i lufta, kan det ikke måle seg med hva som finnes i havet – Townsville ligger tross alt innenfor rekkevidde av Great Barrier Reef! Jeg har enda ikke tatt turen ut dit, men jeg har vært på det berømte «Reef HQ Aquarium» og fått en smakebit på det som er å finne der ute. Jeg har også vært på snorkletur på Magnetic Island – eller «Maggie», som lokalfolket kaller henne – et lite ferieparadis bare 20 minutter unna byen med båt. Med nydelige strender omringet av små korallrev, og med ville koalabjørner og klippe-wallabies luskende rundt i skogholtet, er det ikke rart at dette er stedet studentene drar til hvis de trenger en dag eller to borte fra maset og peset universitetet og byen bringer med seg. Personlig opplevde jeg et lite høydepunkt på en av strendene på «Maggie», da jeg – mens jeg var ute i det varme, grunne vannet – fikk selskap av en liten hai! Så mitt første møte med en vill hai ble altså en under halvmeteren lang «blacktip reef shark» som svømte ved siden av meg mens jeg ruslet rundt i vannet.
Hvis man etter alt dette dyrelivet fremdeles ikke har fått nok, er det vel vært å ta en tur til «Billabong Sanctuary», hvor man kan mate kenguruer, kose med koalaer og vombater, se saltvannskrokodiller på nært holdt, slå av en prat med en av papegøyene, eller generelt bare rusle rundt å se på alt det fantastiske dyrelivet Australia har å tilby – det er ingen mangel på det! Den eneste delen av dyrelivet jeg faktisk ikke har sett noe særlig til, er den delen alle advarte meg mot – den giftige, dødelige delen. Nå er det fortsatt «vinter» her, og slik jeg har forstått det på lokalfolket blir Australia et mye mer giftig sted om sommeren – det er nemlig da alle manetene, slangene og myggene kommer. Men den tid, den sorg!
Overgangen fra norsk sommer til australsk «vinter» har vært totalt smertefri, noe som trolig skyldes at det generelt er varmere her enn i Norge. Derav «vinter» i gåsetegn. Den første uken min her påsto lokalfolket at det var kaldt her. Det var da mellom 20 og 25 grader om dagen, 15 om natta. Behagelig, vil jeg si. Den andre uken påsto de at det var behagelig her. Da var det mellom 25 og 30 grader om dagen, 20 om natten. Varmt, vil jeg si. Og dette er den kaldeste måneden av året. Så jeg er nesten litt bekymret for hva «varmt» eller til og med «veldig varmt» for australierne kommer til å bli, men igjen; den tid, den sorg.
Forrige uke startet også studiene opp for alvor, og det har vært interessant å bli kjent med de australske studievanene, som på flere måter enn én skiller seg fra de norske. For eksempel foregår karaktergivning på en annen måte enn jeg er vant til fra UiO. Det jeg er vant til nemlig, er én midtterm pluss én avsluttende eksamen, punktum. Her, derimot, har de én midtterm pluss én avsluttende eksamen pluss essays, labrapporter, quizer, feltrapporter, diskusjoner, miniforedrag – you name it. Alt man gjør her vil telle med i den endelige karakteren som gis, så det skal virkelig bli interessant å se hvordan det går. Jeg tror jeg alt i alt vil finne det positivt, siden det tross alt tvinger meg i mye større grad til å følge med og engasjere meg jevnt gjennom hele semesteret, men ikke bli for overrasket om det dukker opp en klage-blogg om et par måneders tid.
Jeg tar i alt fire fag her, to jeg tror blir relativt lette og morsomme (Marine Conservation Biology og Rainforest Ecosystems), og to jeg tror blir mer utfordrende, men dog nyttige (Ecological and Conservation Genetics og Ecological Dynamics). Jeg må bare si at noe av det gøyeste (akademisk sett) med å dra på utveksling hit, er den store mengden nye, interessante, spennende fag man kan velge mellom. Jeg slet faktisk med å velge ut bare fire fag, for det var flere titalls fag jeg gjerne skulle ha tatt, og det bare innenfor mitt eget fagområde! Men jeg er for øyeblikket fornøyd med valgene jeg tok, selv om hjernen min protesterte kraftig da jeg prøvde å få den til å fokusere på genetikk etter bare én måned med sommerferie.
Så slik har altså de to første ukene (bare uker!?) gått, og jeg ser mer enn noen gang frem til resten av oppholdet mitt her, som tross alt jeg allerede har opplevd, nettopp bare har begynt!
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere