Alpene og regler og hjemmet mitt.

 

Det jeg har gjort er to dagsturer til Garmisch-Partenkirchen som er ca 1,5 timer med tog fra München. I Norge er det veldig vanlig å se folk med langrennski på t-banen, spesielt i helgene. Her i München er det fult av folk med slalomutstyr på morgenen. Sist lørdag var det veldig fint vær og da jeg gikk av t-banen halv 7 om morgenen vrimlet det av mennesker med skiklær og utstyr. Det er veldig lettvint å dra på disse dagsturene. På automatene kan du kjøpe en kombi-billett, det er for det første veldig billig, i tillegg har du da tog frem og tilbake pluss heiskort. Til Garmisch betalte vi 42 euro for en sånn billett. Så setter du deg på toget og det er stort sett ganske behagelig, når du kommer frem er det buss eller et mindre tog som er synkronisert med togene. Så de venter til toget kommer og vi kommer oss over også drar de. Samme system tilbake, så så lenge du har sjekket når toget hjem faktisk går mister du det ikke. Det gjør disse turene så mye mindre stressende. Som sakt har jeg vært i Garmisch-Partenkirchen to ganger nå, og jeg hadde to veldig forskjellige turer. Den første turen var på en torsdag og det var kaldt (-10- -12) og tåkete. Dette gjorde jo at vi var nesten alene i bakkene og vi kunne kjøre så mye vi ville. Først på dagen ble jeg litt kald, men så fikk jeg låne en genser av han jeg var der med og da gikk det fint. På tross av været var det en herlig dag. Andre gangen var lørdag forrige helg. Da var det som nevnt strålende fult så da var det masse mennesker, men det var verdt det. Hadde det kjempefint og fikk kjørt masse likevel. Var der med han jeg også dro med forrige gangen og en til. På torsdagen hadde vi ofte sakt sånn «Her må det være utrolig fint når det er sol». Nå fikk vi sett alle disse stedene når det faktisk var sol, og ja det var utrolig fint! Neste tur blir når Christoffer (kjæresten min) kommer på besøk. Samme dagen som eksamen min drar vil til Innsbruck og blir der en helg. Det blir veldig bra tror jeg.

Her er et par bilder fra lørdagen.

 

 

 

 

 

En annen ting som verdt å nevne er været her i München nå. I går var det 16 grader og sol! All snøen har smeltet. Føltes som den første vårdagen, men har sett at lykken er kortvarig. Om noen dager blir det kaldt igjen. Er vist denne fønvinden som kommer fra alpene som gjør at en dag kan det være masse snø, den neste er alt borte!

 

Så litt om Tysklands regler. For eksempel på lesesalen her så får du ikke lov til å ta med deg jakken og sekken inn. Du får ikke lov til å ta med deg pc vesken inn og de teller opp hvor mange bøker du har med også får du et kort der det står for eksempel 3 dersom du har med deg tre bøker. Når du er ferdig må du gi fra deg dette kortet også teller de at du hverken har flere eller færre enn tre bøker. I tillegg må du gi fra deg en eller annen form får id kort. Så får du en oransje lapp og den må du også gi tilbake når du er ferdig. Tingene dine låser du inn i skap og det du skal ha med deg legge du ned i en slags handlekurv. Så hvis du skal studere i Tyskland må du alltid ha en 2 euro og en 1 euro for hvis ikke får du ikke låst skapet. Har du ikke det må du gå til nærmeste cafe og veksle! Nå er jeg helt inne i dette og det går bra, er jo litt deilig også for blir enda stillere da. Du må liksom legge fra deg og ordne alt slik før du kommer inn, men var ganske irritert et par ganger i begynnelsen.

Etter et semester her ser jeg også hvor effektivt og digitalt ting er i Norge. I Tyskland er det fremdeles mye papirer og mye som skal stemples. For eksempel driver de fremdeles med immatrikulering. Det er egentlig bare at vi gikk til et konto, snakket med noen forskjellige folk. Måtte oppgi adressen min tre ganger også fikk jeg beskjed om å dra opp til et annet sted og betale 40 euro, også komme tilbake dagen etter med kvitteringen på dette. Da kunne jeg få studentkortet mitt. Før dette måtte jeg ned på et kontor og registrere at jeg bor i München. Jeg ventet i ca 45 min. Så kom jeg inn og oppga adressen min her i München. Deretter printet hun ut dette på et ark, stemplet og skrev under. Kan godt hende det er en mening med alt dette, men for meg virker det som mye papirarbeid. Også når man skal melde seg opp til fag i Norge, da bare melder man seg opp på studentweb. Her må man kontakte foreleser og høre om du kan ta kurset. Noen måtte til og med skrive motivasjonsbrev. Kan godt hende det er enklere for tyske studenter, men for oss utenlandske var det i alle fall litt styrete. Nå virker det kanskje som dette er noe som plager meg veldig, og det er det absolutt ikke, er mer at man ler litt av det og setter enda mer pris på systemet i Norge.

 

Om fire dager kommer Christoffer. Det gleder jeg meg veldig til! Til slutt kommer noen bilder fra her jeg bor.

 

Her er rommet mitt. Over der der jeg sto og tok bildet er det   Her er syklen min. Hver gang jeg sykler på den 

en hems, der sover jeg.                                                           begynner jeg å tenke på sangen "I et rosa hellikopter"                                                                                               litt irriterende, men er veldig glad i syklen min. 

                                                    

 

Her er gaten min. I den rosa bygningebor jeg.

 

 

Og her ser du ut i sidegaten fra gaten min.

 

Her er gangen og kjøkkenet der jeg bor. Han jeg leier av lager filmer og reiser derfor mye. Han kjøper med seg ting hjem som han pynter leiligheten med. Ikke helt min stil, men er gøy med noe annerledes for en periode.

 

      

 

Til slutt et bilde fra Josephsplatz som er et par minutter å gå fra meg. Her er det en park og barn som leker i helgene. Veldig koselig der synes jeg, er også koselige butikker her. bildet er fra september.