7. Terje Vigens pølsetysker

Kjære leser det er har da gått enda et sett, et par, en double med uker. Hva hva kan ha skjedd her nede over den lille dammen, skagerak, Terje Vigens farvann(snikskryting med ting som sitter igjen fra norsken). Julen har nå ankommet Berlin i all sin storhet. Det glitrer i de blanke Glühweinkrusene som ca like blanke som øyne til de drikker fra dem. Isen er er polert og tyskerene går rundt og rundt på isrigger. Du skjønner kjære leser, det virker som tyskerene virkelig elsker julen. Dette kommer også inn på et annen fenomen jeg har observert her nede, nemlig at tyskerene har en viss amerikansk tilbøylighet. Det glitrer ihvertfall i litt alkoholblanke øyne og det lukter brente mandler. Mat (hovedsakelig bestående av fett) blir slukt av tyskere (hovedsakelig bestående av fett) og alle koser seg mens gratisversjonene av populær julemusikk dundrer på stereoanleggende. Hvis du noensinne har hatt lyst til å høre en techno-versjon av O helga natt, så vil jeg gjette at Berlin er byen for deg. Julemarkedene inneholder også karuseller, så hvis du ønsker iskald vind i ansiktet ditt mens du lurer på nøyaktig hvor sterk konstruksjonen til en halvfrossen tysker er, så er Berlin byen for deg. 

Som sagt så elsker tyskerene julen, i noe som minner mer om en amerikansk jul enn en europeisk en. Hvorfor har tyskerene en så lik kultur som amerikanerene, eller ihvertfall visse deler av den? Jeg dro på kino igjen og det samme skjedde som forrige gang, vi måtte kjøpe en medium meny og fikk en bøtte med popcorn på størrelse med et lite hjem og en brus som kunne stoppet tørkekriser rundt om kring i verden. Det er en slags glede i store mengder her nede, jeg trodde aldri at jeg skulle finne opphavet til mengdekulturen USA her i Tyskland, nå er det vel en grunn til at vi har begrepet pølsetysker og de har ihvertfall bedre øl…

Noe annet man opplever her i Berlin er at sjåfører av kollektivtrafikk prøver å drepe deg. Nå er det ikke den vanlige måten de prøver å drepe deg heller med tuting og plinging for å få deg ut av veien, neida det er når man har gått på deres transport at de setter inn støtet. Man sitter rolig og plutselig bremser sjåføren så brått at både barn, voksne, gamle mennesker, unge mennesker og dyr blir kastet framover i fartøyet. En av de andre her nede fortalte om en hendelse der en dame hadde flydd 2 meter nedover midtgangen. De må være noen av de dårligste sjåførene i Europa… Man kan kanskje tro at dette er forbeholdt de som kjører i trafikken trikk, buss, osv, men neida, det gjelder dem alle. Står du på U-banen er det bare å forvente å få ansiktet most mot glassrutene. Jeg satt på trikken en dag og skulle til å reise meg i det sjåføren bestemte seg for å kjøre med en flyt som var omtrent like bra som når menn over 50 prøver å rappe på julebord. Sjåføren hamret på gassen og jeg ble kastet inn i damen som satt på motsatt side av meg, når jeg da ga en litt for lang klem/mosing av henne følte jeg meg passelig dum, og spesielt når man kommer fra en kollektivtransportkultur som Norge har.

Kulden har satt seg her nede også. En av de mer interresante tingene å se her nede er hvordan de ulike kulturene håndterer kulden. De nordiske klarer seg relativt greit. Unntatt en relativt konstant sur vind som blåser gjennom byen er det ikke for kaldt, men da venner fra den sørlige halvkule har på seg genser, jakke og kåpe samtidig kan man begynne å lure på hvem som er gæren, oss eller dem… 

Nå er vi jo i disse juletider da, men jeg må innrømme at julestemningen ikke helt har kommet på plass enda, til tross for ett julemarked på annenhvert hjørne. Det kan ha noe med maten her nede, for du skjønner, Tysk hverdagsmat er norsk julemat. Så omtrent til hver lunsj de siste 3 månedene har jeg spist julemat.. Poteter, check. Store pølser, check. Svin i et enormt antall varianter, check. Da jeg spurte en av mine tyske samarbeidspartnere hva de spiste til jul fortalte han at på juleaften spiser de et lett måltid(På fråtsedagen bestemmer de seg for å spise lett…). Frykt ikke, dagene etter det fråtser de som gås, som også ofte er det de spiser. Hvordan juleaften kommer til å bli på grunn av dette er jeg litt usikker på, far jobber i 8 timer på kjøkkenet for å få alt ferdig og når vi endelig skal spise, «Åhh er det kun lunsj?». Som nevnt tidligere elsker tyskerene også enorme porsjoner, så det føles virkelig som en julemiddag hver gang man setter seg ned til lunsj, mye mindre gaver da…

Jeg må forresten rette opp i noe jeg snakket om forrige gang. Jeg nevnte at tyskerene ikke hadde handlekurver, der tok jeg feil. For gjemt borti et hjørne lå det nemlig et bittelite sett med handlekurver. Nå er det kanskje ikke så rart at de som jobber på nærbutikken ga meg et rart blikk hver gang jeg kom med tårnet mitt av mat…

Til neste gang, O «onz» Hel «onz» ga «onz» natt «onz».