8. Mor Theresa og hennes Schæfere

Hei Leser og velkommen til 2017, etter en liten julepause, man kan kanskje kalle det en juleferie er bloggen tilbake. Jeg velger å referere til deg på fornavnsbasis Leser, vi har tross alt kjent hverandre i et par måneder. Det er enda et nytt år å vi lover oss selv alle slags ting, enten det er å få drømmekroppen(Jeg spiste kebab i den nyåpnede lokale kebabsjappa allerede den 2. så det var ikke et løfte jeg holdt), drikke mindre, skrive den neste store samfunnsromanen eller generelt bli et bedre menneske. Dette lover vi oss selv gang på gang, kanskje vi alle burde ha nyttårsforsettet «ikke lyve om nyttårsforsett». For hvis man klarer å bli et bedre menneske for hvert år som går så er man snart Mor Theresa. Nyttårsforsett er såklart bare på gøy, men det er et interresant at det alltid er dette året man skal bli best og aldri neste år eller året før. For min del så er nyttårsforsettene mine skaffe meg drømmekroppen, drikke mindre, skrive den neste samfunnsromanen, kurere all sykdom, fjerne all sult og bli et bedre menneske. Kan jo også utsette det til 2018 da… Uansett hva du lovte deg selv da klokken slo 0.00 1.januar 2017 ønsker jeg deg lykke til med det.

Min nyttårsaften ble forøvrig feiret her i bygget(fengselet) blant schæferne og vaktene. Fordi en av mine medstudenter var snill nok til å holde et selskap. Rommene her nede er ikke akkurat toppleiligheter på aker brygge heller, men vi fant ihvetfall ut at det går an å ha 15 mennesker på 15 kvadratmeter. Her nede kan man også kjøpe fyrverkeri i butikken. Kombinasjonen av dette og store mengder alkohol gjør at mennesker inne i byen kaster fyrverkeri over alt og det ikke nødvendigvis er veldig trygt. Dette løste jeg med å drikke for mye champagne i det klokken slo 0.00 og dermed ble jeg litt for beruset til å dra inn til byen. Og de sier at alkohol fører til mer risk…

Skolen startet nesten med en gang her nede også, allerede 2. januar satt jeg på skolebenken. Nå hvis du er en av de som har en jobb, så er det kanskje tåpelig å tenke på at de late norske studentene ikke må starte på skolen 2. januar, men nå er jeg tross alt i Tyskland og der er det arbeit, arbeit, arbeit(Vi har ikke hatt eksamen enda, så det kan ha noe med det å gjøre). Dette bringer med seg en rar følelse, da jeg plutselig måtte sette hjernen tilbake i skolemodus etter å endelig ha kommet i feriemodus. Den omstillingen var ikke nødvendigvis den enkleste. Jeg har vel kanskje kommet meg inn i rytmen igjen, men jeg må si at ferie er en meget behagelig greie, jeg lurer på om andre liker det? Ihvertfall ikke tyskerene, de har vel feriejobber for å fylle tomrommet de føler når de ikke får jobbet.

Jeg fikk en epost her om dagen, der var instruksene for hvordan det å flytte ut skulle gjennomføres… Det føles veldig rart å vite at man snart er ferdig her nede, eksamen eller sluttprøven, føles ikke som slutten, men det å flytte ut er det. Jeg har fortsatt en til to måneder her nede, men det føles trist å vite at the snart er over. Sånn er det vel i livet, vi lever i en opplevelse og så lagrer vi den når den er over og det er de minnene som former oss videre i livet, som bestemmer hvem vi er, som er de historiene vi forteller våre barn(Kanskje sensurere litt når den tid kommer. Problemet er at det ligger ute på nettet så de kan lese akkurat som deg kjære leser. Barn hvis dere leser så gå å legg dere, det er sikkert sent…). Det er vel bare å nyte de siste månedene her nede.

Det har også dukket opp en utfordring, det er nemlig slik at i en periode på ca en måned kommer jeg til å gå på to skoler… Dette var noe jeg ble advart mot, men ikke brydde meg så mye om (Takk fortids Sebastian…). Det går nok fint, men skoleåret hjemme starter 16. januar og jeg er ikke ferdig før 11.februar her nede… Jeg må bare jobbe litt hardere enn vanlig(Haha, hvem prøver jeg å lure!?).

Jeg vet at det også snart begynner å bli på tide for fremtidige utvekslingstudenter å bestemme seg om de skal søke eller ikke, til det så vil jeg si gjør det. Det virker skummelt først, men er veldig gøy og givende(Jeg har ikke blitt betalt eller truet med annullering av karakterer for å si dette). Det kommer en oppsummering av oppholdet på slutten av nevnte opphold, men jeg tenkte det var greit å nevne det siden den først kommer etter fristen for å melde seg til utveksling har gått ut.

Til neste gang Goddt nyrtpr(Gjengitt fritt fra en av mange tekstmeldinger jeg sendte på nyttårsaften).