Reisen og de første dagene

 
Nesten klar for avreise
 
Mandag den 17. februar steg jeg ombord på mitt første av tre fly med endelig destinasjon Sydney og etterhvert Newcastle i Australia. KLM skulle frakte meg til Amsterdam, der Etihad Airlines tok over og sendte meg via oljesjeikene i Abu Dhabi til Sydney International Airport. Etter omlag 30 lange og slitsomme timer tok jeg mine første steg på Australsk jord, og satte kursen for passkontrollen. Grunnet feil rekkefølge på navnene mine i visumet løp en mann bort med passet mitt, og lot meg bli stående og vente uten å skjønne hva som foregikk. Da jeg omsider fikk passet mitt tilbake, var det tid for tollen. Siden jeg hadde med norsk melkesjokolade som gave til vertsfamilien jeg skal bo hos, måtte tollerne sende en hund for å kontrollere bagasjen min, men siden tolleren var mest opptatt med å uttale fornavnet mitt riktig, gikk dette enkelt og greit (Det er verdt å nevne at han uttalte det veldig bra til å være en australier, det hørtes faktisk ut som han var fra Haugesund).
 
Ikke lett å få navnet ditt rett når man er i Amsterdam og heter Snorre...
Ikke lett å få navnet sitt riktig på Starbucks i Amsterdam...
 
Flyet mitt til Abu Dhabi
 
Norsk tid i Abu Dhabi etter landing, så trøtt...
 
Prøvde å ta bilde av en sjeik i Abu Dhabi, men turte ikke, så dette var det beste jeg fikk ordnet
 
Den siste flyturen var så lang...
 
Queen Mary ved siden av Operahuset i Sydney
 
Transporten fra Sydeny til Newcastle gikk med Happy Cabby, et transportfirma som kjører deg til den adressen du vil. En minibuss skulle kjøre meg og andre internasjonale studenter til der vi skulle, men siden jeg skulle til vertsfamilien min som bor et stykke utenfor Newcastle, fikk jeg en egen sjåfør det siste strekket. Da jeg skulle sette meg inn i bilen hans, gikk jeg automatisk til venstre siden av bilen, men siden de har venstrekjøring her, begynte han bare å le; australierne mener selvfølgelig at det er oss nordmenn, og de fleste andre land i verden som kjører på feil side av veien. Da vi ankom adressen til vertsfamilien var det ingen hjemme. Sliten som jeg var, ringte sjåføren etter dem, og omtrent 20 minutter senere kom mannen i vertsfamilien, Graeme og låste meg inn og ønsket meg velkommen. Han viste meg rundt i huset, før han måtte dra på jobb igjen; han jobber som eiendomsmegler og har bare fri på søndager. Huset der jeg bor har en frodig og grønn hage med eget svømmebasseng og egen bar, noe som er helt fantastisk!
 
Hagen med bassenget og baren:)
 
Etter å ha spist spaghetti bolognese-rester til lunsj, satte jeg meg på sengen på rommet mitt, hvor jeg grunnet forferdelig jetlag sovnet så og si med en eneste gang. Da jeg våknet en drøy time senere var Graeme tilbake fra jobb. En stund etter det igjen kom også damen i vertsfamilien, Judy hjem fra arbeid. Begge er veldig hyggelige mennesker, og jeg har følt meg ordentlig velkommen fra første stund. Det bor også en annen utvekslingsstudent her. Han heter Christian, kommer fra Tyskland og er veldig grei. Vi komer godt overens, og på torsdag var vi på campus og fikk prøve ut Australsk fotball sammen med de andre internasjonale studentene her. En smule skeptiske ble vi begge overrasket over hvor morsomt dette var. Australsk fotball ligner faktisk ikke så mye på hverken rugby eller amerikansk fotball, utenom fasongen på ballen. Man har ikke lov til å kaste ballen til hverandre, men må slå den med å holde ballen i den ene hånden, og dunke den med den andre. Man må også sparke den i mål og ikke kaste den, for å unngå å få poengtrekk. I tillegg har disse teknikkene man bruker veldig merkelige navn, jeg tror jeg har glemt dem alle... Etter at vi hadde øvd litt på de forskjellige teknikkene, ble gruppa delt i to og vi fikk prøve å spille en ekte australsk fotballkamp, dog med litt enkelre regler. Laget mitt vant, og etterpå fikk vi alle sammen bbq.(Etter å ha vært her i bare litt over en halv uke har jeg allerede spist bbq tre ganger, til både lunsj, middag og kvelds!)
 
 
Dagen i går gikk for det meste ut på å gå rundt i området her huset til vertsfamilien bor, og også til å bade i poolen i hagen selvfølgelig. Dessverre ble jeg så solbrent på torsdag at jeg ikke kunne bli i bassenget for lenge, her er det ikke nok med solfaktor 30 engang! Det er ikke rart australiere er dem som oftest får hudkreft. Om kvelden var det en sammenkomst med de andre internasjonale studentene, hvor sikkert halvparten er tyskere; det er utrolig mange av dem her. Forhåpentligvis vil jeg treffe flere australiere når jeg begynner med fag. I dag skal vi til en park for å se koalabjørner og kenguruer blant annet, og neste blogginnlegg kommer i løpet av uka, snakkes! :)
Emneord: University of Newcastle, Australia, Newcastle, informatikk, bachelor, Informatikk: nanoelektronikk og robotikk Av Snorre Alm Harestad
Publisert 22. feb. 2014 23:06 - Sist endret 1. okt. 2015 10:11

Livet down under

Livet som utvekslingsstudent i Australia ser slettes ikke verst ut! Vi gleder oss til å høre mer. Hilsen Ellen, MN International Office

Skrevet av: Ellen Kristine Grøholt

anonym@webid.uio.no - 24. feb. 2014 10:09

Så hyggelig å høre! :)

Så hyggelig å høre! :)

Skrevet av: Snorre Alm Harestad

anonym@webid.uio.no - 26. feb. 2014 00:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere