Hvordan er det å være student ved McGill?

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive dette innlegget for en uke siden, men, morsomt nok, så har nettopp det jeg skal skrive om tatt opp all tiden min så jeg ikke har hatt tid til å skrive noe.

 

Før jeg begynner med det jeg egentlig vil fortelle om, må jeg bare komme med en liten update om skoene mine. Jeg skjønner at det er mange der ute som sikkert ble forferdet over måten Quebec City behandlet dem på, og det er bare rett og rimlig at jeg forteller dere som sitter der hjemme og svetter og biter negler om hvordan det har gått med dem etter den dramatiske helga. De brukte fire dager på å tørke, dette var altså fire dager jeg måtte vasse rundt i snøen i Montreal i joggesko som var så hvite at det gjorde vondt i øynene å se på dem, og jeg vet ikke om vinden som blåste rundt tærne mine eller blikkene jeg følte at folk ga meg var verst. (Egentlig var det verste at jeg følte at jeg så ut som en heroinist, men jeg vet ikke om det er innafor å skrive det på UiO-bloggen.) Etter fire dager med tørking, smørte jeg dem inn med fettet jeg fikk av dama i butikken og etterpå sprayet jeg med sprayen. Jeg lot dem tørke over natta, men allerede samme kveld innså jeg at jeg nok hadde smurt litt tykt på. Det hadde jeg. Morgenen etter tørket jeg bort mesteparten med en klut jeg kanskje stjal fra han jeg bor med og så lot jeg dem tørke enda litt til. Etter den femte dagen i joggesko gikk jeg tilbake til støvlene mine, og nå føles de bedre enn noen gang før. Dere kan med andre ord puste lettet ut, for skoene mine kommer til å leve i mange år til.

 

 

 

McGill ligger helt i sentrum av Montreal. Dette bildet er tatt den første morgenen jeg var på campus, fredag 3. januar, da det var -35 grader.

 

Så til saken: Jeg går på et universitet som heter McGill, det er oppkalt etter en fyr, tror jeg, og James Wilson fra TV-serien House er oppkalt etter to bygninger som ligger rett ved siden av hverandre her på campus. Jeg har vært en ivrig House-tilskuer, så kanskje det er derfor jeg følte meg trukket mot McGill, men jeg kan ikke si at jeg egentlig la merke til McGill-genseren han tusler rundt med før etter at jeg hadde bestemt meg for å utveksle hit. Det var en gang på videregående, mest sannsynlig det andre eller tredje året. Planen var å begynne på FAM på UiO og utveksle ett år, fjerde og femte semester. Bortsett fra at jeg bare blir her ett semester, har jeg fulgt planen ganske godt. For å være helt ærlig så ville jeg til McGill fordi jeg ville til Montreal og ikke orket å ha fysikk på fransk. Som dere som leser dette sikkert vet er førstespråket i Quebec fransk, men McGill er et engelskspråklig universitet. Etter at jeg hadde kommet inn fortalte alle meg hvor bra McGill er, det skal til og med være Canadas beste universitet. Det er jo både kult og skummelt å høre før man skal på utveksling, for bra betyr gjerne også vanskelig når det kommer til sånt.

 

James Wilson

 

 

Så til den egentlige saken: Hvordan er det å være student ved McGill? Jeg har tenkt å gå en lang omvei for å svare på det spørsmålet, en omvei som begynner med en liste over fagene mine og hvordan karaktersystemet er lagt opp:

 

PHYS 232 Heat & Waves

 

Lekser: 20%

Midterm: 30% (20%)

Eksamen: 50% (60%)

 

Hvis jeg gjør det bedre på avsluttende enn på midterm, teller de henholdsvis 60% og 20%. Hvis resultatene mine er motsatt, teller de 50% og 30%. Det synes jeg er en fin ordning.

 

PHYS 333 Thermal and Statistical Physics

 

Lekser: 30%

Midterm: 20%

Eksamen: 50%

 

PHYS 342 Electromagnetic Waves

 

Midterm x2: 25%

Innleveringsoppgaver x3: 25%

Prosjekter x2: 25%

Quizer xAltformange: 25%

I dette faget har vi ingen avsluttende eksamen, men heller to midterms og mye annet rart tull. Så langt har vi hatt én innleveringsoppgave, én midterm, seks quizer og ett prosjekt som skal presenteres førstkommende onsdag. Dette er faget hvor vi bruker flere timer på å bli testet enn på å lære.

 

PHYS 432 Physics of Fluids

 

Foreleseren i Fluids legger ikke ut ting på MyCourses (type kanadisk Fronter) og jeg har selvsagt rotet bort oversikten vi fikk utdelt første dag, men jeg regner med at fordelingen er omtrent som dette:

 

Oppgavesett: 20% – 25%

Midterm: 25% – 30%

Eksamen: 50%

 

PHYS 434 Optics

 

Oppgavesett: 20%

Midterm: 30%

Eksamen: 50%

 

 

Som dere ser har jeg ukentlige innleveringsoppgaver i fire av fem fag. Unntaket er EM Waves. Der har vi kanskje ikke ukentlige oppgaver, men vi har quizer til nesten hver time. Ja, TIL nesten hver time. Til timen hvor vi skal snakke om, si, polarisering, har vi quiz i polarisering. Vi har med andre ord små prøver som teller på karakteren før vi har hatt som stoffet prøven inneholder. De teller selvsagt «bare» én fjerdedel til sammen, men det er likevel veldig frustrerende. Det gjør det ikke bedre at resten av faget er like ubrukelig lagt opp. Vi bruker ikke bok, men noen veldig kryptiske «lecture notes» som foreleseren legger ut på en wikipedia-aktig side han har laget seg. Den første midtermen vi hadde var i slutten av januar. Det var en hjemmeeksamen hvor vi hadde tjuefire timer på å skrive to sånne «lecture notes» om kompleks brytningsindeks og polarisering, uten annen informasjon gitt om dette i kurset enn det lille og, selv til dette faget å være, usedvanlig kryptiske han hadde lagt ut på kurssiden vår. Dette skulle vi skrive i HTML, som ingen i klassen kunne. Jeg er sikker på at google fikk kjørt seg den natta.

 

For øyeblikket er jeg midt i et prosjekt hvor vi skal lage en AM-radiosender. Heter det det? Jeg tror det er lettere hvis jeg forklarer hva den gjør: Vi kobler til en telefon eller MP3-spiller og setter på en sang. Deretter skrur vi på en radio på AM-båndet, og den plukker opp sangen og den blir spilt på radioen. (Det var kanskje ikke lettere at jeg forklarte det, så dere får et bilde i tillegg.) Det var veldig morsomt da vi fikk det til å virke på fredag, og dette er nok det jeg er stoltest av å ha klart så langt her borte. Nå får jeg kanskje EM Waves til å høres morsomt ut, og akkurat dette var kanskje det også, men det var ikke morsomt da vi fikk oppgaven. Ingen lærte oss å lage en radiosender, det googlet vi oss frem til selv. Ingen stilte med materialer, det måtte vi selv finne og kjøpe, for egne penger. I teorien må jo dette bety at de som har mange penger kan kjøpe fancy utstyr, lage en bedre sender og få en bedre karakter. Helt, helt på jordet, spør du meg.

 

Radiosender

Her er den berømte radiosenderen vår.

 

Jeg må nesten legge til at professoren er en koselig, om enn litt merkelig, type som jeg er helt sikker på at vil det beste for oss alle, vi er bare litt uenige om hva det beste for oss er. Det er forresten ikke sånn at jeg er den rare her; alle jeg har snakket med synes det er noe alvorlig galt med opplegget vi har i EM Waves og ord som «unorthodox» og «ridiculous» har blitt brukt for å beskrive det. Dette er med andre ord ikke standarden på McGill.

 

Nok om EM Waves! Heat and Waves og Thermal er det ikke så mye å si om. Det er ukentlige innleveringer i begge fagene, de i Thermal er alt for vanskelige for boka, men ellers er begge fagene helt greie. Frem til nå har de dekket akkurat det samme pensumet, noe som har gjort livet mitt litt lettere, men etter midterm går vi fra «heat»- til «waves»-delen av Heat and Waves, så da blir det andre boller. Nå har jeg forsåvidt om bølger i fire av fem fag (EM-bølger i EM Waves og Optics og vannbølger i Physics of Fluids), så jeg må vel snart kunne noe om det.

 

McGill fra baksiden

McGill sett fra baksiden.

 

De mest interessante fagene jeg har er også de vanskeligste. For å være ærlig er de alt for vanskelige. Optics er veldig, veldig spennende, interessant og morsomt, men det er også veldig tidkrevende. Det første oppgavesettet ble delt ut mandag 6. januar, og skulle leveres mandagen etter. Jeg leverte ikke noe. Hver mandag leverer vi forrige ukes oppgave og får utdelt et nytt sett. Nå blir det heldigvis en pause på to uker mens vi har midterms, så på mandag leverer jeg min siste Optics-oppgave før Winter Break. Det blir deilig. Vi har lært om hvordan forstørrelsesglass virker, hva som gjør at man noen ganger ser luftspeilinger som ser ut som vanndammer på veiene på varme sommerdager og mye annet som jeg alltid har lurt på uten å gidde å sjekke. EM Waves er en påkrevd forkunnskap for Optics, så det er kanskje ikke optimalt å ta disse to fagene samtidig, men jeg skal heller ikke legge skjul på at jeg har lært mer av pensumet i EM Waves i Optics-timene enn jeg har i EM Waves-timene. 

 

Det andre vanskelige faget, det aller vanskeligste faget, er Physics of Fluids. Som professoren har sagt flere ganger, og som jeg husker fra jeg tok MEK1100 for et år siden, så er det ikke sånn at man kan lære seg noen regler og løse alle problemer. Hver oppgave krever et eget triks, og når det viser seg at jeg ikke en gang har hatt all matta som kreves for dette faget, er det vel ikke så rart at det ikke går som smurt, akkurat. Mens Optics er et sånt fag som jeg er sikker på at jeg ville fått til bra hvis jeg bare hadde hatt færre fag og mer tid, er Fluids noe jeg nok ikke hadde klart om det så var det eneste faget jeg tok. Det er likevel fryktelig interessant når jeg først skjønner noe, og av og til googler jeg ting og finner fine bilder, som for eksempel KelvinHelmholtz instability som viser seg å lage skyer som ser ut som bølgetopper. Det er på ingen måte riktig at jeg tar dette faget, men jeg har tenkt å gjøre så godt jeg kan og prøve å komme meg gjennom det med en ståkarakter.

 

Fint!

Fint, er det ikke?

 

Jeg har funnet meg et veldig fint bibliotek på campus, Schulich Library of Science and Engineering, som har åpent til midnatt fra søndag til torsdag og til ti om kvelden på fredag og lørdag. Som regel sitter jeg her til rundt stengetid hver dag. Jeg skal ikke påstå at alle de timene brukes til effektiv jobbing, neida, det er nyheter som må leses og venner som må chattes med, men jeg vil likevel påstå at jeg bruker mellom fem og ti ganger så mye tid på skolearbeid her som jeg gjorde i Oslo (smarte folk som regner på dette vil nok komme frem til at jeg enten jobbet alt for lite i Oslo eller har fått en tidsvender til jul). Hver uke er det femten timer med forelesning i tillegg til alt for mange timer på biblioteket. Jeg kan telle på én hånd hvor mange dager jeg ikke har vært på biblioteket siden semesteret startet. Til gjengjeld varer semesteret i under fire måneder (jeg har siste eksamen 26. april), og de har fire måneder sommerferie. 

 

McGill by night

Campus til høyre og venstre i bildet, downtown i midten.

 

Jeg har lurt litt på hva jeg egentlig synes er best. På videregående husker jeg at det var full protest mot at avsluttende tentamen skulle telle så mye av karakteren, og argumenter av typen «tenk om du har en dårlig dag» gir jo fortsatt mening. Nå er det likevel ingenting jeg ønsker meg mer enn fag hvor alt står og faller på én eksamen, kanskje to. Joda, dette fører til noen stressende perioder i løpet av semesteret, men jeg er sikker på at folk blir stressa før eksamen her også, i tillegg til det konstante stresset det er med så mange oppgaver. Jeg tror også jeg foretrekker de lange semestrene hvor man har tid til å la kunnskapen synke litt, tid til å gjøre noen ekstra oppgaver og ikke minst tid til å ta seg en pause i ny og ne. Det er det jeg savner mest. Selv om jeg kan ta meg en dag fri, har jeg alltid oppgaver jeg burde ha fått gjort og det blir ikke fri med god samvittighet. Fordelen med å ha fem fag er at man får sjekket ut mye forskjellig og at rammene for hvert fag er godt definert (noe de ikke alltid har vært i Oslo), men ulempen er at det blir veldig mange forskjellige ting å sette seg inn i og holde styr på.

 

Jeg snakket litt med Madison om dette. Hun er en av de flinke jentene, en sånn jeg ser for meg at får A i alle fag (men jeg har ikke spurt, så jeg vet ikke, skal ikke spre falske rykter her). Jeg har lurt mye på hvordan folk orker å ta hele bachelorgraden sin her og kanskje til og med en master og jeg kom frem til at man må bli vant til det. Det viste seg å være helt feil. Hun synes det er slitsomt og stressende hun også, og hun lurte på om man egentlig har noe faglig utbytte av det. Og jeg skjønner hva hun mener: hver uke handler det om å finne svarene så fort som mulig, skrible dem ned på et ark i full fart og løpe til innleveringsboksen og levere før man setter i gang med neste oppgave. Man har ikke tid til å tenke over ting to ganger, til å reflektere over det man har lest eller skrevet ned eller til å stille seg spørsmål om ting, for ikke å snakke om å prøve å finne svar på dem. 

 

Tror bygningen til venstre er et bibliotek.

 

Dere må ikke tro at jeg angrer på at jeg kom hit. Ja, jo, jeg bruker kanskje så godt som all tiden min på skolearbeid som jeg ikke føler at jeg får noe særlig utbytte av, men likevel merket jeg at jeg nesten fikk en klump i halsen da jeg så på kalenderen her om dagen og innså at jeg flytter ut allerede om to og en halv måned. "Flytte ut" betyr halvannen måned til å reise rundt i Canada før jeg flyr hjem til Norge, så det er løgn å si at jeg gruer meg, men det blir likevel trist å ikke bo her lenger. Montreal er en fantastisk by å bo i selv om det jeg stort sett ser av den er veien mellom McGill og leiligheten min. Folka som bor her er åpne og vennlige, utvalget i bokhandlene er så bra at jeg tviler på at jeg kommer til å ha nok sparepenger igjen til å betale for den ekstra kofferten jeg må ha til dem når jeg skal fly hjem i sommer. Det løper stadig vekk ekorn forbi på en strømledning utenfor kjøkkenvinduet mitt når jeg spiser frokost og en natt jeg gikk hjem fra biblioteket møtte jeg en gigantisk vaskebjørn som ville være vennen min. Det føles så bra og så riktig å bo her at jeg, selv om jeg savner UiO, vennene mine, familien min og katten min, nesten kunne tenkt meg å blitt et semester til. Dette er selvsagt ikke umulig å få til, men av praktiske grunner vil jeg hjem til Norge og fullføre bachelorgraden min. Jeg må bare finne meg i at jeg flytter tilbake til Norge i juni, men dette er ikke første gang jeg bor i Quebec og det skal heller ikke bli siste gang.

 

McGill har mye bra å by på også, med studentforeninger, høyt nivå på forelesningene (vel, de fleste), mange interessante fag og et campus som har alt man trenger. Jeg vil ikke at noen skal bli skremt av arbeidsmengdene jeg har beskrevet her (men, helt ærlig, det er noe galt med deg hvis du ikke blir skremt av det), jeg synes bare det er greit å være klar over det. Det var ikke jeg. Ikke ta fag på 400-nivå (200- og 300-nivå holder i massevis) og vær forberedt på at det kommer til å kreve litt mer tid og innsats enn det du er vant til.

 

Til slutt en slags vidsomssetning som kanskje burde pusses litt mer på: Når ting går veldig dårlig og jeg ikke får til noen oppgaver uansett hvor mye jeg blar, leser, googler og regner, pleier jeg å trøste meg med at hvis jeg stryker, slipper jeg å ta faget om igjen, for da er jeg tilbake i Norge uten mulighet til å ta det opp.

Emneord: Canada, Montreal, McGill University, fysikk Av Vigdis Holta
Publisert 16. feb. 2014 22:17 - Sist endret 1. okt. 2015 10:04

Studier, studier

Hei Vigdis, det hører ut som om du jobber hardt på McGill og som studiene er krevende. Tror mange norske studenter opplever en litt annen studiekultur ute med tanke på oppgaver og innleveringer. Stå på! Hilsen Ellen , MN International Office

Skrevet av: Ellen Kristine Grøholt

anonym@webid.uio.no - 17. feb. 2014 10:58

Re: Studier, studier

Takk, Ellen! Jeg forventet jo ikke at det skulle være som ved UiO, men jeg kunne nok ikke forestilt meg hvor mye arbeid det er her, kanskje ikke en gang hvis noen hadde fortalt meg det. Det som er mest interessant, synes jeg, er at det virker som om de som tar gradene sine her synes det er like ille som jeg gjør. Jeg har ikke snakket med noen som har sagt at de liker opplegget (utenom foreleseren i ett av fagene). Det er selvsagt godt å vite at jeg ikke er alene, men det får en jo til å lure på hvorfor de ikke endrer ting.

Skrevet av: Vigdis Holta

anonym@webid.uio.no - 18. feb. 2014 03:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere