Om Quebec City, været og det å være fotgjenger

Bonjour!

 

2. januar 2014 flyttet jeg til Montreal, Quebec, Canada, og mandagen etter, 6. januar, startet semesteret mitt ved McGill. Jeg har med andre ord bodd her i over en måned før jeg starter med denne blogginga, så det er nok en del dere har gått glipp av. Jeg skal gjøre mitt beste for å snike inn litt informasjon om de første ukene mine her mellom alt det andre som dukker opp, men jeg orker ikke å starte på begynnelsen. I stedet skal dere få høre om helga som nettopp var.

 

Søskenbarnet mitt har nettopp væt på besøk her i en uke, og jeg er redd hun har måttet klare seg veldig mye selv, for jeg har hatt fullt opp med både innleveringer og min første eksamen her. I helga tok jeg meg likevel fri, og vi tok toget til Quebec City hvor de i disse dager arrangerer Winter Carnival, en stor vinterfestival med mye moro både for små og store som har blitt arrangert hvert år siden 1954.

 

 

 

Denne karen her, Bonhomme, er den offisielle maskotten til festivalen, og det virket nesten som om de så på ham som en kjendis, for alle kom løpene når han dukket opp. (Edit: Hahaha, nå ler jeg så jeg gråter. Guttorm hadde følgende kommentar til bildet: "Tror ikke mannen i rød jakke til høyre i bildet er like begeistret for denne Bonhomme." Hahaha. Jeg hadde virkelig ikke lagt merke til det!)

 

 

Vi hadde bare tid til å være én natt i Quebec siden søskenbarnet mitt skulle videre til Toronto på mandag, så vi tok toget fra Montreal klokka ni om morgenen på lørdag og var tilbake klokka ni søndag kveld. I Quebec var vi effektive turister og brukte hele lørdagen på å kikke rundt i gamlebyen. Jeg har vært der en del ganger før, men forrige gang var i 2008 og da var det sommer, så det var koselig å være der igjen nå på vinteren. Tror det alltid er koselig å være der igjen, for det er en veldig fin by. De har til og med en egen butikk som bare selger julepynt året rundt, hvor fantastisk er ikke det?

 

 

 

Dette er butikken som selger julepynt året rundt. Vanskelig å ikke komme i julestemning her inne.

 

 

De hadde satt opp en issklie utenfor Château Frontenac. Det gikk fort!

 

 

Jeg kaller bare dette for julegata, men egentlig heter den Rue du Petit-Champlain. Den er like fin om sommeren, men på en sommermåte, ikke julete som den er nå.

 

 

På kvelden spiste jeg den første burgeren siden jeg flyttet hit og så møtte vi Madison, ei hyggelig jente jeg tar Optics sammen med, og kjæresten hennes og gikk for å sjekke ut Winter Carnival. Det hadde begynt å snø noe fryktelig, så vi ble bare ute i et par timer. På den tiden fikk vi sett på og gått i isslottet, prøvd en av akebakkene og sett på folk som lagde snøskulpturer.

 

 

 

Dette er isslottet sett fra utsiden.

 

 

... og dette er inne i ett av rommene i isslottet. Selvsagt har de en peis i et isslott.

 

 

De konkurrerer i snøskulpturer her, men jeg er ikke sikker på hva de kan vinne. Sikkert penger, heder og ære. De fikk ikke lov til å begynne å lage skulpturene før lørdag kveld, og jeg tror flere av dem holdt på hele natta. Her er noen bilder av snøskulpturører (er det det kaller folk som lager snøskulpturer?) i arbeid:

 

 

 

 

 

 

 

Det snødde en del, ja.

 

 

Vi prøvde også lønnesirup på pinne. En fyr øste ut striper med lønnesirup i snøen, og så tok vi en pinne og rullet lønnesirupen opp fra snøen og rundt den. For å få den til å stivne måtte vi la den ligge litt i snøen. Jeg gjorde åpenbart ingen god jobb, for min rant overalt og det var bare flaks at jeg ikke fikk det i håret. Det smakte godt, men det var også fryktelig søtt. Så vidt jeg vet er det rent sukker, så det er kanskje ikke så rart.

 

 

 

Siden jeg ikke er så flink til å forklare: Sånn så det ut da vi rullet opp lønnesirupen på pinnene.

 

 

Her er vi med lønnesiruppinnene våre. Fra venstre: søskenbarnet mitt, meg, kjæresten og Madison.

 

 

På søndagen var vi tilbake på Winter Carnival igjen og akte mer, tok pariserhjul og spiste beverhale. Ikke en ekte beverhale, altså, men noe dessert-greier som jeg dessverre ikke klarer å beskrive, så dere får nøye dere med et bilde. 

 

 

 

Typisk akebakke og ake"brett".

 

 

Dette er beverhalen. Den var kjempegod! Hvis du noen gang er i Quebec: Glem poutin, prøv denne i stedet.

 

 

Dette var utsikten fra pariserhjulet. Mange mennesker som trosset kulden og gikk på Winter Carnival!

 

 

Etterpå varmet vi oss med kakao til toget vårt gikk. Jeg hadde, typisk nok, klart å bestille billetter hjem igjen til 2. mars, ikke 2. februar, så vi måtte betale et saftig mellomlegg (99 CAD) for å få billettene endret til riktig dag. Jeg lurer på om vi kunne spart $60 på å ordne det selv på nettsidene til VIARail, men det tenkte jeg ikke på. Det første jeg gjorde da jeg kom hjem var å sjekke at de billettene jeg har bestilt til winter break var til riktige dager.

 

Mine kjære Doc Martens ble ødelagt, forhåpentligvis bare midlertidig, av det de strødde med i Quebec. Jeg er ikke sikker på hva det var, men all vanntetthet forsvant, og skoene som jeg tidligere har vasset i vanndammer med, ble nå gjennomvåte av litt slaps. Det skal sies at de heller ikke hadde gjort seg noe særlig flid med måking av fortau der oppe, noe som selvsagt ikke gjorde ting bedre. «Welcome to Quebec!» sa dama i skobutikken da jeg fortalte om problemet, og så gav hun meg råd, tips, fett og spray, så når skoene mine endelig er tørre, skal de aldri bli våte igjen. (Her må jeg bare få legge til at Madison mente at det var mye verre i Montreal, men hun er fra Quebec, så jeg vet ikke om vi kan stole på henne. Et godt tips er uansett at du passer på at skoene dine er så godt beskyttet som mulig og så vanntette som det går an før du går ut i Canada.)

 

 

 

Nå ble det veldig mye tekst, så her er et bilde av noen folk i Quebec som spiller menneskelig fuzzball.

 

I Montreal er de veldig flinke til å måke fortauene sine. Det er generelt fint å være fotgjenger i Montreal. Lyskryssene er veldig hensiktsmessige; hver gang det blir grønt for bilene, blir det grønt for fotgjengere som skal i samme retning. På alle gatehjørner hvor det ikke er lys, stopper bilene for deg. De har som regel vikeplikt for noen uansett, så de er veldig forberedt på å stoppe. I Quebec City var det utrolig lenge mellom hver gang det ble grønn mann, og det ble det det i alle retninger samtidig. En konsekvens av dette var at vi måtte vente veldig lenge to ganger hvis vi skulle til motsatt hjørne, med minder vi løp. (I Montreal er de forresten veldig glade i å småløpe korte strekninger tilsynelatende uten grunn. Jeg har begynt å gjøre det samme, men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor.) I Quebec forventet bilistene aldri at vi skulle gå over veien, virket det som; det var flere biler som kjørte på rødt lys mens vi hadde grønn mann, og der det ikke var lys, måtte vi bare løpe for livet. Det var deilig å komme hjem til Montreal og lyskryss som gir mening og er effektive. 

 

 

 

Bygningen til venstre er en del av campus, de høye byggene rett frem er Downtwon.

 

 

Mens det har vært en varm vinter i Norge, var det -35 her da jeg landet, real feel på -40. Sjekk alltid real feel eller windchill, ikke temperaturen. Det har utrolig mye å si om det blåser eller ikke. Fredag 3. januar, morgenen etter at jeg hadde landet, var jeg på orientation for international students på McGill. Da jeg gikk til campus var det -35 grader. Jeg hadde på meg ullstilongs, ullsokker, ullstrømpebukse, ull-t-skjorte og ulljakke under den tykkeste Fjellreven-jakka jeg fant i Norge før jeg dro. I tillegg hadde jeg vanter med ullvotter utenpå, en ullhals, et stort skjerf, hette med «pels» og docsa mine. Det holdt og jeg var komfortabel mens jeg var i bevegelse. Dessverre dogget det på brillene mine, noe jeg egentlig er vant til etter mange år som brillebruker, men den dagen hadde jeg en premiere på opplevelse: Doggen frøys til is på brillene mine! Det var nesten umulig å se hva jeg drev med. Etter dette har temperaturen variert mye; allerede en drøy uke etter var vi oppe på et par plussgrader. Bare den uka søskenbarnet mitt har vært her varierte det mellom -25 og 0 grader. Nå har jeg blitt så vant til kulda at jeg synes det ideelle er når det ligger rundt -10. Det betyr ikke at jeg ikke gleder meg til våren, for vår i Montreal tror jeg blir fantastisk!

 

Okei, takk for meg, jeg kommer nok tilbake med noe mer eller mindre interessant veldig snart. Å, forresten, dere må gjerne si fra hvis det er noe dere vil jeg skal skrive om, ta bilder av eller finne ut for dere, jeg er klar for å bli sendt på oppdrag.

 

 

 

Som avslutning: Montreal og meg, sett fra toppen av Mont Royal.

 

 

Emneord: Canada, McGill University, Quebec, Quebec City, fysikk, Montreal Av Vigdis Holta
Publisert 5. feb. 2014 22:12 - Sist endret 3. jan. 2022 13:57

Så flott blogginnlegg!

Hei Vigdis,

Så fine bilder fra Montreal! Veldig morsomt å høre om hvordan du har det på utveksling og jeg gleder meg allerede til neste oppdatering.

Hilsen Ellen, MN International Office

Skrevet av: Ellen Kristine Grøholt

anonym@webid.uio.no - 11. feb. 2014 08:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere