Aktuelle forskningssaker - Side 5

Nesten ni av ti pasientar som har fleire sjukdommar hadde feil i listene over legemidla dei skal ta. Feila kan i verste fall vera alvorlege.

Selv om det norske klimaet kan virke for kjølig for eksotiske frukter, finnes det noen få sorter som kan trives.

Hva skjer når kunstnere og forskere samarbeider? I dag åpner utstillingen som gir noen svar på nettopp det.

I staden for å stå ein heil dag på laben, kan forskaren gå og ta seg ein kopp kaffi og la løysinga passa seg sjølv.

Sjuke celler frigjer RNA til blodet. Det er vanskeleg å isolera RNA-molekyla frå alt det andre i blodet, men ei gruppe forskarar har funne ei løysing.

Professor Hanne C. Winther-Larsen ved Farmasøytisk institutt er UiO-koordinator for den nye forskarskulen MiMa: Microbiology Matters.  

Sjuke celler frigjer RNA til blodbanen. Men molekyla er vanskelege å isolera frå alt det andre som blodet inneheld. No har ei gruppe forskarar funne ei løysing.

Norges største forskningsprosjekt, Arven etter Nansen, har nå fått sin sluttrapport godkjent av Norges forskningsråd (NFR). Rapporten inneholder ny kunnskap, verktøy og et styrket tverrfaglig samarbeid mellom ti institusjoner i prosjektperioden 2018-2024.

Et av verdens mest artsrike steder her på jorden er i fare. Klimaendringene jager vekk korallrevets livsviktige leieboer.

I eit nytt intervju i podkasten "Nysgjerrige Norge" møter Kristopher Schau Mats Carlsson, leiar av Rosseland senter for solfysikk ved Universitetet i Oslo.

Første gang hun deltok i feltarbeid var på 40-tallet, siste gang var i 2020. Og snart kommer det enda en forskningsartikkel med geologen Kari Egede Henningsmoen på forfatterlisten.

– Gråspurven er både sosial og smart til småfugl å være, sier biolog Glenn-Peter Sætre. Han har viet en hel bok til den anonyme fuglen som trives så godt nær oss mennesker.

Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles. Det som ser ut som en enhetlig og samtidig kollaps, starter egentlig veldig lokalt.

Den 29. mars vil månen passere framfor sola, og vi kan få med oss den fascinerande hendinga.

Korleis opplevde folk i Noreg den vesle istida (ca. 1500–1850) og korleis måtte dei tilpasse seg dei barske forholda? Ny utstilling i Klimahuset på Tøyen.

FN har erklært 2025 som det internasjonale året for brebevaring, og at 21. mars fra nå av skal være den internasjonale bredagen. Dagen markeres med et fagseminar i Klimahuset på Tøyen.

Proteinet legumain påverkar forbrenninga av feittsyre og glukose i cellene i skjelettmusklane våre. Men korleis er ikkje klart.

Isbreer har til sammen mistet 6542 milliarder tonn is mellom 2000 og 2023. Det har bidratt til global havnivåstigning på 18 millimeter og tap av ferskvannsreserver, viser ny studie i Nature. 

Sopp er ein lite studert del av tarmfloraen vår. Dei kan kanskje gje oss forvarsel om tarmkreft, men då må vi kjenna att dei ulike soppartane. Dagens verktøy er ikkje gode nok.

I norske helseregister fant de svarene de lette etter. Hva kan egentlig helsedata brukes til?

I episode 3 av Forskningsrådets nye Podkast: Nysgjerrig Norge kan du høre når Kristopher Schau møter lederne for Integreat: Arnoldo Frigessi og Ingrid Glad. Hør episoden her.

Forskere utvikler ny etterforskningsmetode som blant annet kan brukes til å bekjempe organisert kriminalitet.

Hvis vi kunne reist hundrevis av millioner år tilbake i tid, hva skulle vi spist for å holde oss i live?

Smelter fremtiden til planeten vår foran øynene våre? Forskere over hele verden jobber hardt for å besvare dette spørsmålet, og det nye EU-finansierte HORIZON-prosjektet – LIQUIDICE – er i front av denne oppgaven. Institutt for geofag, UiO er en av partnerne.

Hva skjer med en maur som havner på avveie? Finner den tilbake til tua si?