Aktuelle forskningssaker - Side 5
Tenk om vi kunne herme etter naturen og utvikle en kunstig fotosyntese, som omdanner luft og vann til billig og miljøvennlig energi? Professor Einar Uggerud har allerede kommet langt i den retningen, og nå har han fått en stor bevilgning fra Norges forskningsråd.
Klimaendringene og høyere temperaturer fører til at permafrosten tiner. Det kan føre til økte klimautslipp, større fare for skred i den norske fjellheimen og utsette oss for monsterbølger.
En gruppe forskere fra Universitetet i Oslo ledet av Professor Karsten Trulsen, Universitetet i Alcalá og det Franske Meteorologiske Institutt (Météo-France) fastsetter for første gang sannsynligheten for at en monsterbølge faktisk har funnet sted. Les artikkelen i Titan.uio.no
En ny studie basert på eldre foto viser at innlandsisen på Grønland er i rask retur. Det har lenge vore usikkert hvor mye bremasse Grønlandsisen har tapt og hvor raskt nedsmeltingen skjer. Etter å ha sammenlignet gamle og nye foto og satellittdata har forskerne nå fått mer kunnskap. Studien er publisert i Nature, og en av medforfatterne er Christopher Nuth, Institutt for geofag.
Astronomene visste den skulle komme fordi de hadde sett den før.
Anders Moen Hagalisletto har utviklet et unikt analyseverktøy som øker IT-sikkerheten innen bank, helse, energi og andre sentrale samfunnsområder. Verktøyet betegnes som unikt også internasjonalt. Nå skal teknologien få luft under vingene gjennom det nyetablerte selskapet PROSA.
En familie av mikroalger er kjent for å ta opp CO2. Forskere har nå funnet ut at ulike varianter av samme art kan reagere ulik på klimaendringer. Dette betyr at arten i fremtiden kan bli dårligere til å ta opp CO2.
Persontilpasset medisin er det nye mantraet i helsevesenet. Kjemi-forskere ved UiO bidrar ved å utvikle enklere, raskere og mer pålitelige diagnoseverktøy. [titan.uio.no]
Sentinel-2 satellitten (ESA) som ble skutt opp i sommer har nå funnet sin bane rundt Jorda, og gir sensasjonelt gode satellittdata av Norge. Som ekspertbrukere har Andreas Max Kääb og Solveig H. Winsvold fra Institutt for geofag, UiO fått tilgang på satellittbilder tidlig i høst, før alle andre.
- Dette styrker teorien om at de langhalsede dinosaurene også brukte kystområder med grunt vann, sier Lene Liebe Delsett, stipendiat ved NHM.
Folk i Osloområdet har freda fossil og spennande bergartar så å seie rett utanfor stovedøra. Men for at dei skal vere synlege, må mose, tre og ureining ryddast vekk.
Neandertalerne døde ut for ca 30 000 år siden. Men fortsatt stammer omtrent 4-5 prosent av genene hos nålevende europeere fra nettopp neandertalerne.
Repriser av kosmisk hendelse kan brukes til å veie sort hull i sentrum av fjern galakse.
Hva skjer med en fiskebestand dersom vi overfisker? Når må man slutte å fiske for at en bestand ikke skal kollapse? Ved CEES ved UiO samarbeider de med både nordiske, europeiske, russiske og amerikanske forskere for å finne svar på blant annet disse spørsmålene.
Nye metoder og teknikker. Utfordret i tenkemåten. Optimalisert drift av reaktorer. Bedre forståelse av kjemien i produksjonsprosessene. Store besparelser. Ny teknologi som gir lisensinntekter. Katalysekompetanse i verdensklasse.
I tidligere tider trodde både forskere og folk flest at morkaken var en slags barriere som beskyttet fosteret mot skadelige stoffer i mors kropp. – Men i dag vet vi at dette er helt feil. Morkaka er mer som en lekk sil! sier Hedvig Nordeng.
Folk som har fått transplantert nye organer må ta en nøyaktig dose immundempende medisiner to ganger daglig resten av livet. Farmasøytisk institutt og USIT skal nå utvikle en mobil-app som kan hjelpe pasientene med å huske på de livsviktige medisinene.
Jørn Hurum er blitt verdenskjent for jakten på marine monsterøgler. Nå jakter han på forfedrene deres for å finne ut av hvordan livet blomstret opp igjen etter historiens aller verste masseutryddelse.
Lena Tallaksen slapper best av når hun en solrik dag fisker eller ser utover havet fra hytta på en holme utenfor Mandal. Også på jobb handler det meste om vann og vær – men da om ferskvann og klimaendringer.
Jørn Hurum sier den nye arten er litt for ung til å være direkte forgjenger i menneskeapenes utviklingslinje.
De har ingen hjerne. De har svært få måter å kommunisere med hverandre på. Til tross for dette jakter de i flokk.
Vil sneglen Gibberulus gibberulus gibbosus tåle varmere vann og høyere CO2-innhold? Svaret er en del av de avanserte klimamodellene.
Våre tidligste forfedre hadde mindre kroppsvekt enn tidligere antatt. Tyngdeforskjellen mellom kjønnene var også større lenger opp på stamtreet enn det forskere hittil har regnet med.
Vi bruker strøm i et forrykende tempo. Et nytt materiale til bruk i strømomformere skal gi mer fleksibilitet og mindre energitap.