Aktuelle forskningssaker - Side 3

Dette er treet som holder norgesrekorden og vokser på 1382 meter over havet under Sikkilsdalshøa i Jotunheimen. Foto: Peter Horvath
Publisert 20. mars 2017 12:27

Nye registreringer viser at skogen og trærne stadig når nye høyder i den norske fjellheimen. Dette er ikke godt nytt. For å finne ut hvordan dette påvirker klimaet må forskerne jobbe på tvers av sine fagområder.

Professor Håkon Austrheim og doktorgradsstipendiat Arianne Petley-Ragan studerer en én milliard år gammel granulitt på Holsnøy utenfor Bergen som en gang var dyp jordskorpe. Foto: Bjørn Jamtveit/UiO
Publisert 3. mars 2017 15:12

Jordskjelv rammer brått og brutalt, men går som regel fort over. Ettervirkningene i bergartene rundt kan imidlertidig studeres flere hundre millioner år senere. Endringene i steinen viser at voldsomme krefter var i sving.

RAS på 5000 m3: På grunn av regnbyger og et islag halvannen meter inn i fjellskrenten, skled 5000 kubikkmeter (m3) slam og mudder rett forbi kirkegården i Longyearbyen på under ett minutt. Foto: Ole Humlum/UiO
Publisert 22. feb. 2017 11:06

I oktober i fjor raste deler av fjellsider ned ved Longyearbyen på Svalbard. Regnet fikk skylden. Forklaringen er ikke god nok. Rasene skyldtes også for lite frost i fjellet.

Mauritius: En nylig publisert studie i Nature Communications dokumenterer fragmenter av en svært gammel kontinentalskorpe under de unge, men inaktive vulkanene på øya Mauritius. Foto: Pixabay.com
Publisert 1. feb. 2017 09:25

Mauritius er best kjent som et tropisk ferieparadis i Det indiske hav, men for et forskerteam i Earth Science ledet av professor Trond H. Torsvik er den en del av et geologisk puslespill. Nå har de funnet et nytt fragment av en svært gammel kontinental-skorpe under de unge, men inaktive vulkanene på øya.

Kronebreen; Svalbard: Leiren er klargjort for feltarbeid august 2016 for å kalibrere passive seismiske og akustiske instrumenter som måler bevegelsene i isbreen. Foto: Christopher Nuth
Publisert 26. jan. 2017 15:35

En tverrfaglig tilnærming der forskerne kombinerer både seismiske data og satellitt observasjonar gir underlag til å estimere brekalvinger over lengre tid. Dette gir innsikt i prosessene som styrer breenes massetap til havet. Slike tverrfaglige tilnærminger kan være verdifulle i klimaforskning.

Både glupe hoder og avansert teknologi trengs for å spå fremtidens vær og klima, konstaterer professor Joseph Henry Lacasce. Ved Meteorologisk institutt på Blindern står instrumenter som måler blant annet fuktighet og nedbørsmengde. Foto: Inger Kristine Volden/UiO
Publisert 18. jan. 2017 15:38

Det nye bachelorprogrammet Geofysikk og klima fra Institutt for geofag vil gi studentene en geofaglig grunnpakke ulik noen annen klimautdanning i Norge.