Institutt for geofag har fått gode plasseringar for to fagområder i QS World University Rankings som vart publisert i slutten av april. Fagmiljøet i naturgeografi, hydrologi og geomatikk (bildet) går opp til 50 plass, og fagmiljøet i geologi har plassering mellom nr 51 og 100 i rangeringa som blant anna baserer seg på sitering og omdømme.
Nedbør slik som regn er en viktig del av vannkretsløpet. En ny ph.d.-avhandling viser at forurensning av svoveldioksid og sotpartikler i luften kan påvirke mengde nedbør. I studien er det sammenlignet forurensning og nedbør fra Europa og Øst-Asia.
Det kinesiske Chang’E-3 fartøyet er det første fartøyet sendt til månen på 35 år. Postdoktor og forsker Zhiyong Xiao fra CEED, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo deltok som prosjektmedarbeider, og gruppen han er en del av har nå publisert sine første resultater i anerkjente Science. Dataene gir et klart geologisk bilde av landingsstedet på månen.
Det er velkjent at klimaendringer påvirker vegetasjonen. Det er derimot mindre kjent at endringene i vegetasjonen påvirker klimaet. Klimaforsker frykter at disse endringene kan forsterke den globale oppvarmingen.
Det er nok olivinstein i verden til å lagre alle CO2-utslipp i noen tusen år. Supertunge beregninger viser hvordan det lar seg gjøre.
En stor internasjonal studie - Global Land Ice Measurements from Space (GLIMS) viser at jordens isbreer med noen få unntak minker i størrelse. Forskerne bak studien har benyttet satelittbilder for å studere isbreene over de siste tiårene. Den omfattende studien er nå publisert i boken; Global Land Ice Measurements from Space.
Forskerne fra prosjektet SEISMOGLAC, Institutt for geofag hadde flaks da de kunne filme brekalvingen til Kronebreen – en av Svalbards største isbreer. De la til lydspor av de seismiske målingene. Til nå har nesten 2500 sett filmen Seismic Sounds of Calving på YouTube.
Cornflakes, popcorn, og tortilla. Disse matvarene kan det bli slutt på for enkelte. Mais tåler klimaendringene dårlig og kan bli erstattet av hardføre matplanter som f.eks durra.
Ein modell for kontinentaldrift og bevegelsar av polpunkta på jorda for dei seinaste 540 millionar åra er utvikla av forskarar frå Senter for Jordens utvikling og dynamikk, UiO. Forskarane har klart å rekonstruera kontinenta i lengdegrader der store basaltprovinsar og den vulkanske djupbergarten kimberlitt er plassert over oppdriftsområder frå nedre lag av mantelen. Modellen gir eit rammeverk for å forstå samanhengen mellom mantelen og platetektonikk.
Det unike samarbeidet mellom geologen Karen Mair og komponisten Natasha Barrett har ført til en kreativ boom til glede for begge. Barrett har skapt ny musikk. Mair har fått mer innsikt i jordskjelv-prosesser.
.png?alt=listing)
.jpg?alt=listing)