Stadig faller meteoritter ned til jorden. Men hvor de kommer fra og hvor gamle de er har man visst lite om. Nå har UiO-forskere funnet hvor på Mars mange av meteorittene stammer fra – og fastslått at de er mer enn 4 milliarder år.
Fossiler av pollen fra bartre i Cheirolepidiaceae familien kan avsløre tilpasninger til endret miljø i overgangen fra Trias til Jura. Perioden var preget av massutryddelser av arter. Sedimentene viser at pollen fra bartreet Cheirolepidiaceae ikke minket eller ble redusert i størrelse, og de fikk mutasjoner. Man antar også at gendobling gjorde bartreet bedre rustet til å tilpasse seg ulike vanskelige miljøer.
Fremtidens olje må pumpes opp fra nanotynne sprekker i skiferstein. Da må geologene forstå hvordan de enkelte molekylene beveger seg. UiO har allerede gjort de første beregningene.
Nye matematiske modeller av den flytende massen i jordas indre kan forklare både klimaet og hvordan jordskorpa så ut i urtiden. Modellene er pepret med data fra de verste jordskjelvene de siste hundre år.
Jordens indre liv og dynamikk mellom den varme mantelen og den faste overflaten har ført til vulkansk aktivitet, platetektonikk, dannelse av hot spots og trolig ført til store miljøkatastrofer opp gjennom jordens historie. Men hvordan er samenhengene og hvordan har de styrt jordens utvikling? Senter for Jordens utvikling og dynamikk, et nytt SFF ved UiO og Institutt for geofag, omfavner mange av geofagene og har 10 år på å utforske jordens geodynamiske prosesser.
Aktiviteten ved SFF-senteret Geologiske prosessers fysikk (PGP) er lagt nøye til rette for samspill mellom fysikere og geologer. Resultatene som gjør at PGP utmerker seg internasjonalt, ville ikke vært oppnådd uten denne tverrfagligheten.
Satelittdata fra ICESat gir ny kunnskap om isbreene i verdens høyeste fjellkjede. Funn i en artikkel publisert i Nature viser at Himalayas isbreer ikke smelter fortere enn annen innlandsis.
Forskningsrådets evaluering av geofagene, "Earth Sciences Research in Norway", gir toppkarakterer til geofagmiljøene ved Universitetet i Oslo.
Jordens utviking har opplevd fem enorme masseutryddelser. Den siste, for 65 millioner år siden, utryddet dinosaurene, mens den nest siste ryddet veien for deres storhetstid for 200 millioner år siden. Denne masseutryddelsen på tampen av trias var forårsaket av store mengder karbon i atmosfæren trolig fra et plutselig gigantisk utslipp av metan. Studien er publisert i det prestisjefylte tidsskriftet Science.
Hva er hastigheten i en elv? De som har prøvd Ole Brumms pinnelek, vil si at hastigheten varierer med hvor og når man måler. De forstår også at det er vanskelig å finne hastighetene og hvordan de varierer i store elver som St. Lawrence og Mackenzie, uten tilstrekkelig mange pinner. Men kan man bruke satellittbilder?
.jpg?alt=listing)
