En tverrfaglig tilnærming der forskerne kombinerer både seismiske data og satellitt observasjonar gir underlag til å estimere brekalvinger over lengre tid. Dette gir innsikt i prosessene som styrer breenes massetap til havet. Slike tverrfaglige tilnærminger kan være verdifulle i klimaforskning.
Øygruppen Steilene i Indre Oslofjord er et populært friluftsområde med gressletter, sandstrand og kulturminner. Men på bunnen av vannbassenget mellom øyene kommer det til å være dødt og livløst i lang tid framover.
Det nye bachelorprogrammet Geofysikk og klima fra Institutt for geofag vil gi studentene en geofaglig grunnpakke ulik noen annen klimautdanning i Norge.
Sommertemperaturene i Arktis stiger, og isbreene på Svalbard smelter stadig fortere. Et japansk-norsk samarbeid mellom forskere og studenter jobber med klimaendringene.
Fredag er det kick-off for det nye store forskningssenteret NCCS (Norwegian CCS Research Centre), som handler om å utvikle bedre CO2-håndtering. UiO, SINTEF og NTNU er de sentrale partnerne i prosjektet.
For 56 millioner år siden endret klimaet på jorden seg raskt og temperaturen økte minst 5 grader. Forskerne er nå nærmere å forstå klimaendringene som kalles PETM, og hvorfor de varte i over 150 000 år. Svaret kan være utbrudd av metangass fra kratere offshore Norge.
Hun er en prisvinnende forsker innen plantegeologi, bestselger-forfatter med boka "Lab-Girl" og kåret av Time Magazine til en av verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker. Nå skal Anne Hope Jahren bygge opp en helt ny lab ved CEED/UiO.
Lurer du på hvilke bergarter som er de fem vakreste i verden? Stipendiat Hans Jørgen Kjøll ved Institutt for geofag og Senter for Jordens utvikling og dynamikk presenterer her sine fem favoritter.
Er du på ferie i Norge i sommer, er interessert i den geologiske historien til området du befinner deg i, og har en iPhone/iPad? Da kan du sjekke ut den nye gratis appen Norges Geologi, utviklet av Kjetil Indrevær, postdoktor ved Institutt for geofag.
Permafrosten forsvinner flere steder i landet, noe som øker faren for steinsprang og utslipp av klimagasser. Men hvor er risikoen størst? Et nytt kart gir bedre oversikt.
Nylig foretok en dansk-norsk forskergruppe re-prosessering av tusenvis av flyfoto av Grønlands kystlinje til en 3D modell. Med den kunne de fastslå nøyaktig grenser for innlandsisen på 1970- og 80-tallet, og for eksempel måle endringer i bremassen. Dataene er fritt tilgjengelig for alle.
I 1783 tok den særegne islandske kratervulkanen Laki livet av tusenvis av mennesker i Vest-Europa. Et nytt utbrudd kan komme når som helst – for eksempel i dag eller om 500 år.
Den nordlige halvkule var to-tre grader kaldere sommeren 536. Forskerne er på sporet av hva det kan skyldes. De har mellom annet studert isbrekjerner, samt sett etter historiske kilder.
For tre år siden startet CEED som et SFF ved UiO. Her er et lite tilbakeblikk med Trond H. Torsvik, en nøkkelperson fra søknadsprosess og som senterets direktør frem til nylig. Fra 1. mars tok Carmen Gaina over som direktør, og han får mer tid til forskning.
Siden den industrielle revolusjon har mennesket påvirket karbonkretsløpet. Men i hvor stor grad? Forskerne Helge Hellevang og Per Aagaard har laget en enkel matematisk modell for å skille mellom kildene til karbondioksid i atmosfæren. De er ikke i tvil om at det menneskeskapte karbonutslippet øker.
Fjellene på Svalbard kan løse gåten om hvor oljen er i Barentshavet. Første steg er å beskrive hvordan havbunnen så ut den gangen fiskeøglene regjerte i havet.
Mange breer på Svalbard oppfører seg svært forskjellig fra andre breer i verden. De ekspanderer voldsomt i noen år, trekker seg kjapt tilbake – for så å stå stille i femti til hundre år – før de eser ut igjen.
Henrik Svensen er geolog og svært glad i steiner. Han både skriver dem inn i egne bøker og dumper borti dem på fritiden. Denne uken vil han også slå et slag for fakultetets nye formidlere! Det har vært forelesningsstart ved MNKOM, ett av Svensens store hjertebarn.
Klimaendringene og høyere temperaturer fører til at permafrosten tiner. Det kan føre til økte klimautslipp, større fare for skred i den norske fjellheimen og utsette oss for monsterbølger.
En ny studie basert på eldre foto viser at innlandsisen på Grønland er i rask retur. Det har lenge vore usikkert hvor mye bremasse Grønlandsisen har tapt og hvor raskt nedsmeltingen skjer. Etter å ha sammenlignet gamle og nye foto og satellittdata har forskerne nå fått mer kunnskap. Studien er publisert i Nature, og en av medforfatterne er Christopher Nuth, Institutt for geofag.
Sentinel-2 satellitten (ESA) som ble skutt opp i sommer har nå funnet sin bane rundt Jorda, og gir sensasjonelt gode satellittdata av Norge. Som ekspertbrukere har Andreas Max Kääb og Solveig H. Winsvold fra Institutt for geofag, UiO fått tilgang på satellittbilder tidlig i høst, før alle andre.
Isbreer, snø og permafrost på verdens høyeste fjell gjennomgår store endringer, noe som kan gi store konsekvenser for både mennesker og miljø. En tverrfaglig forskergruppe har sett på hva som er drivere av klimaendringer i alpine områder, og hva risiko som følger med endringen. Dette har resultert i boken The High-Mountain Cryosphere.
I august fikk professor emeritus Knut Bjørlykke ved Institutt for geofag endelig se resultatet etter mye arbeid; En helt fersk 2. utgave og utvidet lærebok i Petroleum Geoscience (2015). Boken spenner over et vidt spekter av petroleumsgeologi, fra geofysikk til sedimentære avsetningsmiljø og miljøgeologi. Med seg har han hatt flere fra instituttet som har bidratt med artikler i boken, som også skal oversettes til kinesisk.
De første dagene i juni var Ilulissat på Grønland arrangørsted for de internasjonale Climate Days, der Nordic Centre of Excellence SVALI hadde sin avslutningskonferanse som en del av programmet.
Et kraftig utbrudd fra vulkanen Bárðarbunga nord på Island høsten 2014 hadde potensiale til å forstyrre været på nordlige halvkule dersom det hadde funnet sted om sommeren, ifølge nye beregninger publisert i Nature Geoscience. Dette skyldes de store SO2–utslippene som påvirker skyene slik at de reflekterer mer solstråling.
.jpg?alt=listing)
