English version of this page

Landskapet etter et kraftig meteorittnedslag

– Bli med som kraterdetektiv!

En ny nettbasert kunnskapsressurs “Store, runde strukturer i norsk natur” er utviklet av forskere ved Institutt for geofag. 

Bli krater «ekspert» ved å ta minikurset; Store, runde strukturer i norsk natur. En ny nettbasert kunnskapsressurs utviklet av forskere ved Institutt for geofag. Bildet er fra introduksjonsdelen av  kurset.

I Norge vet vi om tre meteorittkratre. I Sverige er det funnet 8 og i Finland 12. Forskere ved Institutt for geofag har utviklet et gratis nettbasert minikurs for lærere, elever og andre, for å lære om, finne, beskrive og rapportere om runde strukturer i Norges landskap. Finnes det flere norske kratre?

Bli krater «ekspert» ved å ta minikurset; Store, runde strukturer i norsk natur. En ny nettbasert kunnskapsressurs utviklet av forskere ved Institutt for geofag. Bildet er fra introduksjonsdelen av kurset.

Pr. oktober 2019 er det funnet 191 kratre på Jorda. I Norge finnes det tre nedslagskratre som kan fortelle om meteoritter som en gang traff jorda. Hvilke mineraler og grunnstoffer besto de av? Hvordan ble de omformet ved nedslaget, og påvirket de området der de slo ned? 

Interesserte kan lære om meteorittkratre og nedslagsstrukturer i den nye kunnskapsressursen; Store, runde strukturer i norsk natur, som er utviklet av Henning Dypvik, Thor Thorsen og Svein Olav Krøgli. Den er nettbasert, gratis og åpen for alle, og kan brukes i undervisningen i naturfag og geofag.

– Fra sommeren 2020 skal den også inngå i et læringsopplegg for Meteorittparken Gardnos (Nesbyen), kan Henning Dypvik, professor ved Institutt for geofag, opplyse.

Kratre er runde strukturer i landskapet

Jorda bli bombardert med materiale fra rommet hele tiden, fra mikrometeoritter til større meteoritter. Nedslag av store meteoritter kan gi digre kratre og forårsake brann, tsunami, jordskjelv, og gi klimaforstyrrelser. Illustrasjon fra kurset.
Jorda bli bombardert med materiale fra rommet hele tiden, fra mikrometeoritter til større meteoritter. Nedslag av store meteoritter kan gi digre kratre og forårsake brann, tsunami, jordskjelv, og gi klimaforstyrrelser. Ill. fra kurset.

De fleste meteorittnedslag har noe felles; de etterlater seg ofte runde strukturer i nedslagsfeltet, bolleformete strukturer som kan være flere km brede og mange 100 meter dype.

Noen kratere er enormt store; for eksempel dette:

For 65,5 millioner år siden, på overgangen mellom de geologiske tidsperiodene kritt- og paleogen, døde dinosaurene ut. På denne tiden er det funnet sikre spor etter et stort meteorittnedslag; Chicxulub-krateret i Mexicobukta. Denne runde strukturen er på enorme 150 km i diameter.

Norge har tre kjente kratre

Meteorittkratre dannes av de voldsomme kreftene som slår inn når meteoritten treffer jordskorpa. Det største av Norges tre kratre finnes på havbunnen i Barentshavet – Mjølnirkrateret, hele 40 km bredt, og 142 millioner år gammelt.

– Kollisjonen med havbunnen er blitt beregnet til energi tilsvarende utløst av 400 000 megatonn TNT, tilsvarende et 8,3 – jordskjelv på Richters skala, kan Dypvik fortelle.

I tillegg til Mjølnir har vi Gardnosstrukturen ved Nesbyen i Hallingdal, Norges eldste krater, trolig rundt 546 millioner år gammelt og Ritlandstrukturen i Hjelmeland kommune, Rogaland. Dette er Norges siste oppdagede krater, 2,7 kilometer bredt og rundt 500 millioner år gammelt.

Ritland-krateret, Hjelmeland i Rogaland er lett å se i landskapet med sine markerte høydeforskjeller i et ringmønster. Krateret er et av Norges tre kratre, og er forårsaket av nedslaget av en meteoritt som var om lag 100 meter i diameter. Foto: Institutt for geofag.
Ritland-krateret, Hjelmeland i Rogaland er lett å se i landskapet med sine markerte høydeforskjeller i et ringmønster. Krateret er et av Norges tre kratre, og er forårsaket av nedslaget av en meteoritt som var om lag 100 meter i diameter. Foto: Institutt for geofag.

Finnes det flere?

Professor Dypvik og medarbeidere er pionerer innen forskning på norske meteorittkratre, og er svært interessert i å finne ut om det er andre kratre rundt omkring i Norges landstrakte land.

Siste modul i nettkurset beskriver hva du skal se etter når du skal undersøke nærmere en rund struktur du har funnet i landskapet.

Kunnskapsressursen består av 5 interaktive moduler, med filmer, fakta og spørsmål. Det gis poeng underveis. Som elev er det nok ekstra populært at man etter fullført kurs kan få et diplom. Det tar omtrent en time å gjennomføre kurset.

Utvikling av kunnskapsressursen er gjort i samarbeid med Cerpus AS, og har fått støtte fra Akademiaavtalen.

Gå til kunnskapsressursen:

Av Gunn Kristin Tjoflot
Publisert 12. nov. 2019 15:47 - Sist endret 14. nov. 2019 10:15