Frans-Jan W. Parmentier tildelt Fægriprisen 2021

Forsker Frans-Jan Parmentier, Institutt for geofag og CBA er tildelt årets Fægripris for god forskningsformidling for sin artikkel Permafrost: Den sovende klimakjempen.

Bilde/figur fra artikkelen Permafrost: den sovende klimakjempen (Naturen 05 / 2021 (Volum 145). En bredd fra en termokarst-innsjø i Nordøst-Sibir, der permafrosten har blitt blottlagt på grunn av erosjon. På toppen av permafrosten kan man se et lag med tint jord. Foto: F. J. W. Parmentier.

Tinende permafrost i Sibir: En bredd fra en termokarst-innsjø i Nordøst-Sibir, der permafrosten har blitt blottlagt på grunn av erosjon. På toppen av permafrosten kan man se et lag med tint jord. Figur/bilde fra artikkelen Permafrost: den sovende klimakjempen. Foto: F. J. W. Parmentier.

Tidsskriftet Naturen (etablert 1877 i Kristiania) er Norges eldste populærvitenskapelige tidsskrift. I år deler tidskriftet i samarbeid med Universitetet i Bergen ut for tredje gang Fægris minnepris for populærvitenskapelig formidling, forkortet til Fægriprisen. Prisen går til god forskningsformidling publisert i tidsskriftet Naturen.

Prisvinner Fægriprisen 2021; Frans-Jan Parmentier
Frans-Jan Parmentier, Institutt for geofag, UiO, prisvinner av Fægriprisen 2021. Foto: Privat

Årets prisvinner, Frans-Jan W. Parmentier, er forsker ved Institutt for geofag og dosent ved Lunds Universitet, likt fordelt stilling på 50/50 % ved hver institusjon. Prisen er tildelt for hans populærvitenskapelige artikkel om permafrost i Naturen 145 (s. 230–235).

Artikkelen kan for tiden leses fritt på tidskriftet sine nettsider ved å følge lenken: Permafrost: den sovende klimakjempen 

Innblikk i permafrostens hemmeligheter

Begrunnelsen for årets tildeling av Fægriprisen er:

"Frans-Jan Parmentier formidler på en svært god måte hva permafrost er, og diskuterer også hvilken betydning tining av permafrost vil kunne ha på klimaet. Artikkelen gir leseren et interessant og nyttig overblikk, samtidig som man lærer mye nytt. Ved hjelp av et godt og forståelig språk inviteres leseren med nedi permafrostens hemmeligheter."

Gratulerer fra kolleger ved Institutt for geofag!

 

Artikkelen inngår i et spesialutgave av Naturen dedikert forskning ved Senter for biogeokjemi i antropocen (CBA), et tverrfaglig forskningssenter ved MN-fakultetet, UiO. I CBA forskes det på samspillet mellom klima, karbonkretsløpet og økosystemer i nordlige breddegrader. Senterleder Dag O. Hessen har vært gjesteredaktør, med Lene Liebe Delsett som medredaktør. Senteret er et samarbeid mellom Institutt for geofag, Institutt for biovitenskap og Kjemisk institutt, alle UiO.

Spesialutgaven leses fritt på webportalen Idunn: Naturen 5-2021 (pdf).

Om Fægriprisen

Tidsskriftet Naturen i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) deler ut Fægris minnepris for populærvitenskapelig formidling i tidsskriftet Naturen. Prisen er oppkalt etter Knut Fægri (sr.), den ble innstiftet i 2019, 110 år etter Knut Fægris fødeår 1909. Fægri (sr.) var professor i botanikk og paleoøkologi ved UiB, og er ansett for å være en av Norges aller fremste botanikere gjennom tidene. 

Fægriprisen skal oppmuntre til god, skriftlig formidling av naturvitenskapelig forskning. Den har to kategorier, en hovedkategori der prisvinner belønnes med 10 000 kr, samt en studentkategori (inklusive Ph.d.-studenter), der prisvinner belønnes med 5000 kr. 

Les mer om Fægri-prisen på Wikipedia | eller på Naturen, Idunn.

Publisert 9. des. 2021 14:25 - Sist endret 4. jan. 2024 13:51