I media - Side 2

Då meteoritten slo ned på havbotnen i Barensthavet. Illustrasjon: Jon Reierstad/UiO/2006

Mjølnirkrateret ligg på botnen av Barentshavet, og er forårsaka av ein stor meteoritt som slo ned i havet for 142 millionar år sidan. Den var 1,6 kilometer brei og laga eit 40 kilometer stort krater på havbotnen: og forskarane ved UiO kalla den opp etter hammaren til den norrøne guden Tor.  Henning Dypvik er intervjua om meteornedslaget og kva det medførtt på forskning.no, NRK med fleire.

Oslos landskap: Her i Ekebergparken kan du lett finna spor etter siste istid berre du ser etter. Fotoet viser utsikt over Oslo frå Steinalderstigen. Foto: Gunn Kristin Tjoflot/UiO

Viste du at Oslo er viden kjent for sin varierte geologiske fortid? Her finn ein spor etter massive fjellkjeder, vulkanar, istid og annen dramatikk. Henrik H Svensen er aktuell med ei ny bok! "Under asfalten - Oslos naturhistorie gjennom to milliarder år", som tek for seg den spanande forhistoria til landskapet rundt hovudstaden. 

Hva kan bli den neste store krisen? Illustrasjon: Alexander Slotten/NRK

Våren 2020 har vært preget av covid-19 pandemien, nedstengning av mange samfunnsfunksjoner og sosial distansering her i Norge, og i resten av verden. I januar var det nesten ingen som visste at vi skulle bli så hardt rammet av viruspandemi. Har vi grunn til å frykte en ny krise? Olivier Galland er en av tre som svarer i denne NRK-artikkelen 30 juni. 

Stillehavet slik det blir sett fra Den internasjonale romstasjonen/ISS. Foto: NASA/ESA

– Jo eldre havbunnen er, desto dypere er havene. Et forskerteam fra Institutt for geofag og CEED har utviklet en algoritme og grid for å generere alder på havbunnen utfrå bevegelser av jordplatene (platetektonikk). Havbunnens alder er viktig ma for å forstå havdybde, men også varmetap fra jordens indre og havnivået. Les intervjuet med Krister Karlsen på forskning.no.

Forurensning over en storby. Foto: Thijs Stoop/Unsplash

Koronakrisen har vist hvor raskt vi mennesker kan reagere på trusler. I sin kronikk etterlyser UiO-forskerne Bryn/Hessen/Stordal nå en snuoperasjon for den negative spiralen for klima og naturen. Les kronikken på trykk i Klassekampen, 11. mai. 

Aerosoler og skyer har en nedkjølende effekt på atmosfæren. Foto: GK/UiO

Renere luft kan forsterke global oppvarming.  Et stikkord er aerosoler (små partikler) i atmosfæren som bidrar til å reflektere solstråler og dermed har en nedkjølende effekt. Professor Trude Storelvmo, Institutt for geofag er intervjuet av NRK om dette og mer i denne artikkelen.

Bildet viser Gunnuhver, et område med stor geotermisk aktivitet på halvøya Reykjanes. Islands flyplass Keflavik ligger på halvøya, og Islands hovedstaden Reykjavik ligger også like ved. Foto: Olivier Galland

Siden januar i år har det vært registrert økt vulkansk aktivitet ved Grindavik på halvøya Reykjanes, sør på Island. Det er målt flere jordskjelv og bakken har hevet seg. Det er liv i vulkanen Þorbjörn. Olivier Galland, ekspert på vulkaner, stiller spørsmål om vi er beredt på et utbrudd i sin Viten-artikkel. 

Mindre trafikk i luft og på veiene gir mindre forurensning til atmosfæren. Illustrasjon: colourbox.com

Covid-19 pandemi nedstengningen gir forskerne et vindu til å studere hvordan forurensning påvirker klimaet. En av forskerne er Trude Storelvmo, professor i meteorologi ved Institutt for geofag. Storelvmo har over flere år forsket på hvordan aerosoler og skyer påvirker klimaet. Les intervju i Scientific American

Fenrisulven sluker sola i denne tegningen av den norske maleren Louis Moe, Illustrasjon; Louis Moe

Ifølge norrøn mytologi skulle fimbulvinteren bli etterfulgt av ragnarok.  Klimaforskerne har nå påvist en kuldeperiode i jernalderen, trolig på grunn av to store vulkanutslipp i 536 og 540. Forskerne tilknyttet Vikings-prosjektet/UiO ser nå etter samenhenger, og hvordan kuldeperioden påvirket befolkningen i Skandinavia. Les mer i UiOs Apollon.

På Island finner vi vulkanen Katla som kan ha innvirkning på Norge ved utbrudd. Den ligger 1512 moh og 300–400 meter under den 595 km² store isbreen Mýrdalsjökull. Katla krateret har en diameter på 10 km. Foto: Chris 73/CC BY-SA 3.0

Med utgangspunkt i det pågående utbruddet til vulkanen Taal på Filippinene er vulkanekspert Olivier Galland intervjuet i P2/NRK om farlige vulkaner i verden.  Hør radiointervjuet i Studio2, 13. januar 2020 om Taal-utbruddet, og om tre potensielt farlige vulkaner som ligger nær Norge.