I media - Side 7

Gardemoen: Satellittbilde av en flyplass.   Satellitten skanner ulike farger etter hverandre, rad for rad. Dette medfører at flyet til høyre som beveger seg en gjengitt i flere farger. FOTO: Sentinel-2A, Copernicus, ESA/Andreas Kääb, Universitetet i Oslo

Jordobservasjonsprogrammet Copernicus er et stort Europeisk satellittbasert program for miljøovervåking og samfunnssikkerhet. Satelittene i dette programmet og flere andre satellitter overvåker landet vårt, og gir forskere en mengde data i form av bilder. Men hva "ser" satellittene fra sin bane langt der oppe? Les denne artikkelen fra forskningsnettstedet forskning.no med bilder og grafikk tilrettelagt av Andreas Max Kääb, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo - UiO. 

Havet tar opp mye av karbonet som er i atmosfæren, her ser vi Stillehavet. Foto: colourbox.no

Mye av karbonutslippene ved menneskers endring av landområder på Jorda, feks mer landbruk og avskogning, har blitt tatt opp av havet. Miljøgeologene Helge Hellevang og Per Aagaard, begge Institutt for geofag har studert karbonets isotopsignatur og anslår karbonflukser mellom biosfæren, atmosfæren og havet. En forsinket "lagrinseffekt" i havet kan bety at karbonopptaket tilbakeføres til atmosfæren. Deres forskning omtales i Petro 8.12.2015.

Lithium er nødvendig i batterier. Foto: colourbox.no

I spalta Forskningsfronten i Morgenbladet skriv forskar Henrik Svensen, CEED og Institutt for geofag om forsking på grøne grunnstoff som på lang veg er nødvendige for å få til skifte til grøn energi.

Intervju med Stephanie Werner. Faksimile, Uniforum 11, nov 2015. Foto: CEED

Intervju med Stephanie Wener om den nye nasjonale forskarskulen om Jorda og planetane som er lagt til CEED og Institutt for geofag, UiO. Forskarskulen skal handla om forskjellige delar av Jorda, alt frå den djupe indre kjernen, til jordskorpa og til atmosfæren. Les heile intervjuet I artikkel i Uniforum den 26. nov. 2015.

Anna Merete Vårheim viser interesserte rundt i Gardnos krateret I Hallingdal somaren 2015. Foto: Halfdan Carstens/GEO

Viste du at Noreg har eit kjempestort krater? I Hallingdal kan du sjå tydelig at ein stor meteoritt traff landet for lenge sidan.  Somaren 2015 hadde Anna Merete Vårheim, geologistudent på Institutt for geofag, jobb som somarguide ved Meteorittparken - Gardnos. Les intervju med ho og historia til krateret i GEO.

Permafrost prosesser i Nord Norge - Finnmark. Foto: Sebastian Westermann

Områder med permafrost er det mange av både i Norge og på Island, selv om de to landene har forskjellig klima og grunnforhold. Modeller viser at landareal med permafrost er omtrent på 8%, men med noe mindre prosentandel for Norge sin del. Forskere ved Institutt for geofag har studert permafrost over lengre tid både i Norge og på Island. Professor Bernd Etzelmuller har nylig bidratt med to artikler med stausrapport for permafrost for Norge og Island i WWWs The Circle.

Jordobservasjonsprogrammet Copernicus er Europas store satellittbaserte program for miljøovervåking og samfunnssikkerhet. Deltagere i programmet er European Space Agency (ESA), EU-kommisjonen, medlemslandene i EU og det europeiske miljøbyrået EEA med flere. Også Norge deltar. Stipendiat Solveig Havstad Winsvold, ved Institutt for geofag, UiO har vært medforfatter på en artikkel om Sentinel 2 på Norsk Romsenter sine nettsider.

Diesel vs. bensin i et klimaperspektiv. Foto: UiO, GKT

Meteorolog og klimaforsker ved Institutt for geofag og CICERO, professor Terje Koren Berntsen har svart på spørsmål fra en klimaforenkler (journalisten) om det er dumt å velge en dieseldrevet bil framfor en som bruker bensin ut fra et klimaperspektiv. Les mer om utslippsregnestykket i Adresseavisen den 24.10.2015.