I media - Side 7

Medisinsk teknologi kan også brukes til å undersøke egenskapene til reservoarbergarter. Medisinsk teknologi slik som ST scanning ødelegger heller ikke bergartene ved en undersøkelse, men gir et presist innblikk i hva mineraler som er i bergarten. Dette kan gi geologene kunnskap om egenskapene for gjennomstrømming i bergarten. Stipendiat Orhan Mahmic har skrevet en artikkel på geoforskning.no i april om dette.

Innlegg i klimadebatten om dynamikken i karbonkretsløpet i Jordas atmosfære. I atikkelen presenteres modeller som forklarer den dynamiske karbonsyklusen for ulike kilder til karbon slik som fossilt brensel, landplanter og overflatehav. Artikkelen er skrive av Helge Hellevang og Per Aagaard, Institutt for geofag, UiO på Geoforskning.no den 21. april 2015. Les mer i artikkelen.

Om vi kunne løse klimaproblemer med ulike teknikker ville de være lett å løse, eller ikke? Geoengineering, også kalt klimateknikk er å gjøre inngrep i Jordas klimasystem med sikte på å redusere den globale oppvarmingen. Slike tiltak kan også ha negative effekter. Mye media oppmerksomhet og intervjuer etter en pressekonferanse på EGU 2015, for Helene Muri, Universitetet i Oslo.

Kan dei minste minerala gi svar på store spørsmål innan Mars-forskning? Foto: Wikipedia CC (URL)

Kan dei minste minerala gi oss svar på korleis livet oppstod på Jorda? PhD stipendiat Christian Sætre ved Institutt for Geofag, er geolog og forskar på leirmineraldannelse på Jorda og Mars. Han har skrive ein artikkel på nettstaden geoforskning.no om nettopp leirmineraler.

Ein reduksjon av utslepp av SO2 og sot over Europa i dei siste tiåra har gitt meir lett nedbør. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Camilla Weum Stjern er utdanna meteorolog. Nyleg har ho tatt doktorgrad ved Institutt for geofag, UiO omhandlande forureining og nedbør, meir spesifikt på korleis partiklar i lufta kan påvirkar nedbør. Les meir om dette i artikkelen Svovel og sot gir mindre nedbør på forskning.no.

Om konsekvenser av en redusert oljevirksomhet, og skal dette påvirke studiene? Debattinnlegg av Knut Bjørlykke, professor emeritus, Institutt for geofag. Foto: UiO/Ståle Skogstad

​Hvordan vil en redusert oljevirksomhet påvirke etterspørselen etter geologer og geofysikere i årene som kommer? Debattinnlegg av Knut Bjørlykke, professor emeritus, Institutt for geofag om behov for spesialisering innen geologi og geofysikk utdanningene ved universitetene. På nett på geonova.no i april 2015.

Figur: CEED

Under Öræfajökull på sagaøya Island, kan det ligge en bit av et urgammelt kontinent. Området er kjent fordi det skiller seg ut fra resten av Islands geologiske kjennetegn. Forskere fra Senter for Jordens utvikling og dynamikk - CEED - har i sin artikkel i PNAS lansert en teori på at området er rester etter et gammelt sunkent kontinent kanskje en bit av Grønland. Les omtale på forskning.no.

Foto: Norske brear minkar, her Midtdalsbreen på Finse. Foto: Institutt for geofag

Breane i Norge er no undersøkt for areal- og lengdeendringar, og studien viser at breane stort sett har minka over heile Norge. Det er breane i Nord Norge som har minka mest i areal av dei norske breane. Dette kjem fram i artikkelen "Breendringer i hele Norge" på nettstaden til Senter for klimaforskning - CICERO, som er skrive av Solveig Havstad Winsvold frå Institutt for geofag, samt Liss M. Andreassen, NVE.

Bildet viser den såkalte Loong (drageformede) bergarten på landingsstedet. Foto: CNAS/NAOC/CAS.

Det kinesiske Chang’E-3 fartøyet er det første fartøyet på månen på 35 år. Målet er å utforske på og under overflaten på månen. Postdoc Zhiyong Xiao, CEED, Institutt for geofag deltok som prosjektmedarbeider og de første resutatene gir et klart geologisk bilde av landingsstedet. Resultatene publisert i Science nylig vekker internasjonal oppmerksomhet både på europeiske og asiatiske nettsteder som dekker nyheter innen naturvitenskap, tre av artiklene er lenket opp under.

Platetektoniske prosessar som sakte-tv.

Historien om den gong Grønland forlot Norge og danna Atlanterhavet er lang og full av dramatikk. Så god er historien at nokon burde ha laga sakte-tv av den skriver postdoc Kjetil Indrevær ved Institutt for geofag i sin artikkel på geoforskning.no.