I april i år forsvarte Kjersti Gisnås sin doktorgrad ved Institutt for geofag, UiO om nettopp permafrost der hun også hadde utviklet et kart over permafrost. Dr graden vakte oppmerksomhet og resulterte i en rekke oppslag i norsk media, nettsteder og i radio.
I midten av juni forsvarte stipendiat Torbjørn Ims Østby si doktoravhandling om korleis klimaendringane påvirkar isbreane på Svalbard. Han har studert korleis isbreane på Svalbard har minka i takt med varmare klima. Longyearbyen er den plassen i Europa der temperaturen har auka mest dei siste 40 åra ifølge målinger. Avisa Varingen hadde ein fin liten artikkel om disputasen den 27.6.16.
Geografene på Institutt for geofag var nylig på Japan-Norway Arctic Science Week 2016 i Tokyo. Før det gikk turen til Hokkaido University i Sapporo i anledning kick-off for det SIU-finansierte japansk-norsk samarbeidet - Cryospheric field observations, monitoring and modelling - CryoJaNo.
Permafrosten forsvinner flere steder i landet, noe som øker faren for steinsprang og utslipp av klimagasser. Men hvor er risikoen størst? Et nytt kart gir bedre oversikt.
I en kronikk i Aftenposten skriver seks professorer fra Universitetet i Oslo, om status i global oppvarming, nødvendighet av et krafttak for klima, og om Norge bør innføre et liknende krafttak for å få en ambisiøs norsk klimapolitikk slik som røykeloven. Denne ble oppfattet som ambisiøs da daværende helseminister Dagfinn Høybråthen fikk gjennom røykeloven. Fra Institutt for geofag er Lene M Tallaksen og Frode Stordal med på kronikken.
I 1994, erklærte FN 17 juni til Verdens dag for å bekjempe ørkenspredning og tørke, for å fremme offentlig bevissthet om problemet. The European Drought Centre markerer dagen ved å publisere online et foredrag av Henny A.J. Van Lanen, EDC / Wageningen University med tittel: Large-scale drought: a pan-European view of the hazard, impacts and adaptation
Nylig foretok en dansk-norsk forskergruppe re-prosessering av tusenvis av flyfoto av Grønlands kystlinje til en 3D modell. Med den kunne de fastslå nøyaktig grenser for innlandsisen på 1970- og 80-tallet, og for eksempel måle endringer i bremassen. Dataene er fritt tilgjengelig for alle.
Gratulerer til forsker og glasiolog Thorben Dunse, Institutt for geofag. Han er en av to unge forskere som nylig ble nominert til Early Career Scientist Prize 2016 av International Association of Cryospheric Sciences (IACS).
Stipendiat Johanne H. Rydsaa ved Institutt for geofag har leia ein studie der dei har sett på effekt av gjengroing av den norske fjellheimen. Meir vegetasjon i fjellheimen bidrar til eit mildare klima og global oppvarming, men beitedyra kan halda gjengroinga i sjakk. Les meir om dette i Nationen.
Det amerikanske magasinet The New Yorker har nyleg fulgt eit forskarteam som samla inn data på isbreen Chhota Shigri Glacier i India. I reportasjen følgjer dei ma postdoc ved Institutt for geofag, Markus Engelhardt i hans arbeid med å innhenta data om temperatur, solstråling, og lufttrykk frå ein målestasjon som vart satt opp på isbreen fire månedar før. Målet er å finne ut om og kor fort isbreen smeltar.
Alle som er glad i å ferdes i norsk natur vet at de ofte kan støte på myrlendt terreng. Inntil nå har det vært stor usikkerhet om hvor stort areal denne landskapstypen utgjør, men en kartlegging i 2015 (NIBIO) viser at det er et betydelig areal. LATICE forskere m.fl. har en kronikk i Nationen (19.03.16) om utbredelse og betydningen myra har som ressurs, og for eksempel som karbonlager.
Gratulerer til stipendiat Felix Matt, Institutt for geofag for prisen Outstanding Student Paper Award (OSPA) for hans presentasjon om aerosoler sin påvirkning på kryosfæren. Presentasjonen ble gitt på American Geophysical Union (AGU) Fall Meeting i desember 2015.
Isbreane på Svalbard oppfører seg forskjellig frå andre typar isbrear. Dei avanserer i nokre år, trekkjer seg så raskt tilbake - vert sovende i femti til hundre år - før dei igjen byrjar å avansere. Professor Jon Ove Hagen ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo vart nyleg intervjua i Apollon om Svalbards pulserande isbreer. Dei pulserande isbreane har sidan då fått stor oppmerksomhet i internasjonale medier.
Lena M Tallaksen is one of the authors of an article (commentary) about drought in the Anthropocene published in Nature Geoscience recently.
Gigantbreen Austfonna på Svalbard vert tjukkare og tjukkare på midten, og tynnere på kantane. Forskarane trur smeltevatn som fylgjer med eit varmare klima smører breen i botnen slik at den sklir ut.
