Det er ikke mange som får Outstanding Student Poster and PICO (OSPP) Awards fra European Geosciences Union. Det er mange postere og vurderingene er grundige. Hans Brenna, stipendiat ved Institutt for geofag var en av de heldige i 2018, og får utmerkelsen for en poster innen Atmospheric Sciences.
Aktuelt - Side 6
Bjørg Jenny Engdahl skal overbevise dommere og publikum med skyforskning på Forsker Grand Prix under Årets forskningsdager. Hun forsker på skydannelse mellom annet underkjølte skyer, målet er å gi oss bedre værvarsler.
Institutt for geofag har flere eksternfinaniserte prosjekter, for 2017 utgjorde ekstern forskningsstøtte 50 % av instituttets økonomi. Mandag 27. august var det oppstartsmøte for et av de nyeste prosjektene - Volcanic Eruptions and their Impacts on Climate, Environment, and Viking Society in 500–1250 CE (VIKINGS). Støttet av FRIPRO/Toppforsk/FRINATEK.
Klimaendringene regnes for å være den største utfordringen menneskene står overfor. Et nytt senter som forener biologi, geofag og kjemi tar opp kampen, og det nye senteret og samarbeidet er omtalt nylig på titan.uio.no.
Skal du på fjelltur i sommer? Forskere trenger norske turgåeres hjelp til å forstå hvordan klimaendringene påvirker den norske fjellheimen og om tregrensen kryper oppover. Last ned en app og gi dine bidrag i forskningen.
De første månedene av 2018 har vært kalde, og kuldebølgen har fått kallenavnet «The Beast from the East». Med temperaturer ned mot minus 30 grader i flere europeiske land har kulden krevd flere menneskeliv. Masterstudent i meteorologi og oseanografi Eirik Næsset Ramtvedt, Institutt for geofag har skrevet om hva som har forårsaket kuldeperioden som vi har hatt i vinter.
Nylig ble årets tildelinger av FRIPRO Toppforsk midler fra NFR gjort kjent. En av de heldige er professor Kirstin Krüger fra Institutt for geofag. Hun skal lede et prosjekt om vulkanutbrudd og påvirkning på klimaet, og hva dette kan ha betydd for vikingene.
To forskere ved Institutt for geofag og CEED har fått Forskningsrådets støtte til unge forskertalenter. De to heldige er Tobias Rolf og Frans-Jan W. Parmentier.
Skogene i Norge beveger seg stadig høyere oppover. Med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB skal hele Norge nå få være med å forske på tregrenser. Prosjektet åpner for deltagelse sommeren 2018, og konkurranse med flotte premier. Bli med på skogjakt!
Trude Storelvmo, nylig tilsatt førsteamanuensis i meteorologi ved Institutt for geofag får ERC Starting Grant frå European Research Council for prosjektet Mixed-phase clouds and climate (MC2). Hun er en av seks norske unge forskere som får denne prestisjetunge støtten i årets tildeling fra EU.
Professor i meteorologi Ivar Sigmund Angell Isaksen ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo, gikk bort etter en tids sykdom den 16. mai 2017. Isaksen var professor ved Instituttet fra 1981, og senere professor emeritus. Hans fagfelt var atmosfærekjemi der han var en internasjonalt kjent forsker og sentral for å bygge opp dette forskningsområdet.
Skrik er Edvard Munchs meste kjente verk, og viser en blodrød himmel over Kristianiafjorden. Plutselig ble himmelen blodig rød, og Munch beskriver hendelsen som skremmende. Var det forurensning fra vulkanutslipp som gav rød himmel? Nå fremmer tre norske meteorologer en alternativ hypotese om at det var perlemorskyer som Munch så og malte i 1892.
Nye registreringer viser at skogen og trærne stadig når nye høyder i den norske fjellheimen. Dette er ikke godt nytt. For å finne ut hvordan dette påvirker klimaet må forskerne jobbe på tvers av sine fagområder.
Viten artikkel nylig fra stipendiat i meteorologi Hans Brenna, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo - UiO om klimamodeller og deres begrensninger. Hva innebærer det at det har vært avvik mellom observasjoner og klimamodellene? Les mer om dette i artikkelen den 22. februar i Aftenposten Viten.
Klimadebatt: Innlegg skrive av fire professorar ved Institutt for geofag (Tallaksen/Lacasce/Stordal/Etzelmüller) om nødvendigheita av å forstå klimaet ut ifrå forskningsbasert kunnskap, feks prosessar som styrer klimaet, både naturlege og menneskeskapte faktorar. På trykk i Aftenposten måndag 16. januar.