Hva synes elever i 2. klasse vgs. om naturfag generelt og om kjemi spesielt?

Undersøkelsene KUN og BUN hadde et felles VKI-spørreskjema som gikk til et utvalg av alle elever i 2. klasse i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag. Disse VKI-elevene hadde dermed ulike studieretningsfag. De oppga hvilke studieretningsfag de tok i 2. klasse vgs, og 26 % tok kjemi og 25 % biologi. (Elever med fysikk ble ikke kodet). Flere spørsmål utesket elevenes holdninger til naturfag grunnkurs og også til hver av naturfagdisiplinene kjemi, fysikk og biologi.

Best likte naturfagdisiplin 

VKI-elevene ble bedt om å uttrykke hvor godt de likte de tre ulike delene, disiplinene, av naturfag grunnkurs. De krysset av på en skala fra

Svarene er fordelt på 4 underutvalg - ett for hvert av naturfagene og ett for ikke-realister. De tre naturfagutvalgene består av de elever som oppga faget som "det studieretningsfaget du mener er viktigst for deg" (spørsmål F8). Antall elever er for kjemi 62, for biologi 61 og fysikk 67. Vi har sammenlignet data for disse underutvalgene med data for ikke-realistene. Til ikke-realister regner vi de elever som ikke hadde noen av naturfagene eller matematikk. Dette utvalget var på 320 elever. Resultater vises i figuren under.

• De aller fleste naturfagelever liker (svært) godt sin egen fagdisiplin - enten det er biologi, fysikk eller kjemi.
• 2KJ-elevene er mer positive til de to andre fagdisiplinene enn det 2FY- og 2BI-elevene tilsvarende er.
• Fysikk er dårligst likt av alle andre elevutvalg enn 2FY. Fysikk er like dårlig likt av biologielever som av ikke-realister.
• Biologi er den disiplinen som er best likt av ikke-realistene.
• Det er liten forskjell på ikke-realistenes oppfatning av kjemi og fysikk. Få ikke-realister liker fysikk og kjemi.

Gjennomsnittsverdien for elevenes vurdering av fagene var på den 1-5 skalaen som er gjengitt over, følgende: kjemi 4,4, fysikk 4,4 og biologi 4,2.

Kommentar
I SISS-undersøkelsen for 20 år siden svarte naturfagelever i 3. klasse vgs. på hvor godt de likte linjefaget sitt sammenlignet med andre fag. Også den gangen var alle postive til "sitt" fag. Biologielevene var de mest entusiastiske og kjemielevene minst. Gjennomsnittsverdien for hvor de likte sitt naturfag var på en 1-5 skala: biologi 4,1, fysikk 3,8 og kjemi 3,7. (Ringnes 1988). Å sammenligne resultater fra to forskjellige undersøkelser og over lang tid er umulig, men vi registrerer at biologi var best likt som linjefag på midten av 1980-tallet, og i dag er minst likt. En mulig årsak til dette er at biologielevene ikke lenger er typiske naturfagelever. Mens man før måtte ha både matematikk og et minimum av (andre) naturfag hvis man tok ett naturfag, er det i dag ingen slik binding. Mange biologielever har andre studieretningsfag enn realfag ved siden av. Av de 244 VKI-elevene som i vår undersøkelse tok biologi, hadde 25 % studieretningsfaget samfunnskunnskap ved siden av, mens det tilsvarende tallet for kjemielevene var bare 2,5 %.

Holdninger til naturfag grunnkurs

Her er fire utsagn som VKI-elevene ble bedt om å ta stilling til:

I figuren nedenfor har vi valgt ut de elevene som svarte med 1-2 på første utsagn. På de andre utsagnene er prosent elever med avkrysning på 4 eller 5 valgt. Elevene ga da uttrykk for at de syntes:

• Naturfag var meget/ganske lett
• Innholdet i naturfag var ganske/meget interessant
• Kvaliteten på undervisningen i naturfag var ganske/meget bra
• Arbeidsmengden i naturfag var (meget) stor
• Svarene er fordelt på de samme 4 underutvalg som er brukt over. Resultater vises i figuren under.

Vi kommenterer figuren slik:

• Kjemi- og fysikkelevene har en sterkt positiv oppfatning av naturfag grunnkurs med kjemielevene som noe mer positive. Rundt 70 % av 2KJ- og 2FY-elevene syntes at naturfaget hadde vært lett og også interessant, og svært få mente at arbeidsmengden hadde vært stor. Over halvparten var fornøyd med undervisningen de hadde hatt.
• Biologielevene var ikke like positive til naturfag grunnkurs som kjemi- og fysikkelevene. En mindre del av biologielevene syntes at undervisningen hadde vært bra, og en større del at arbeidsmengden i faget var stor. Kun en av tre syntes naturfaget hadde vært lett.
• Få blant ikke-realistene hadde fattet spesiell interesse for naturfaget. Bare en av fem syntes at naturfag var et lett fag, mens en av tre mente at arbeidsmengden i faget var stor.

Holdninger til kjemi

Flere spørsmål hadde denne felles innledningen

"Til sist vil vi spørre litt om din holdning til kjemi- og biologifagene (du har sikkert noen tanker om disse fagene selv om du ikke har valgt dem)."

Her ber vi deg ta stillling til noen utsagn om kjemifaget. Kryss av på en skala fra 1 (svært uening) til 5 (svært enig) (om:)
.

• Kjemi er interessant
• Kjemi er vanskelig
• Kjemi handler om å forstå verden
• Kjemi hjelper oss til å forstå fenomener i hverdagen

Utsagene skulle vurderes på skalaen:

Vi har valgt å sammenligne underutvalget av kjemielever med utvalg av elever med andre studieretningsfag, men uten kjemi. Størrelsen på utvalgene er gitt her:

Holdningene til kjemi i de fire underutvalgene er vist i figuren. Her er det brukt gjennomsnittsverdier på skalaen 1-5 for hvert utvalg.

Vi ser av figuren at

• Kjemielever synes - ikke overraskende - at kjemi er mye mer interessant enn det elever uten kjemi synes.
• Kjemielever synes - ikke overraskende - at kjemi er til større hjelp for å forstå verden og fenomener i hverdagen i enn det elever uten kjemi synes.
• Alle elevgrupper synes at kjemi er relativt vanskelig.
• Det er liten forskjell i holdninger til kjemi blant ikke-kjemikere - enten studieretningsfaget er biologi, matematikk eller et språkfag.

Resultatene for de andre utsagnene om kjemi som VKI-utvalget ble bedt om å ta stilling, er ført i tabellen under. Her er dataene fordelt på de samme underutvalgene som tidligere.

Vi ser at

de elever som ikke har kjemi, er mer kritiske til faget enn det kjemielevene er, og det har ikke særlig betydning om studieretningsfaget er et realfag eller ikke.
 

Referanse

Ringnes, V. (1988): Elevene og naturfagene i den videregående skolen. Rapport nr. 4 fra SISS-prosjektet. The Second International Science Study. Universitetsforlaget.