Et spørsmål i spørreskjemaene til kjemielever og kjemilærere dreide seg om undervisningen. 17 utsagn ble presentert om hvordan undervisningen faktisk foregikk. Elevene ble også spurt om hvordan de ønsket at undervisningen skulle være. Her er spørsmålene:
- (Elevspørsmål:) I det følgende er vi interessert i hva som faktisk foregår i kjemitimene ("slik er det"). Vi ber deg også si hvordan du synes det burde være ("slik ønsker jeg det"); hvis vi forutsetter at læreplan og eksamen er som nå. Kryss av på ...
- (Lærerspørsmål:) I det følgende er vi interessert i hva som faktisk foregår i kjemitimene. Kryss av på ...
Utsagene skulle vurderes på skalaen:
| aldri | sjelden | noen ganger | ofte | svært ofte |
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 |
Vi har samlet resultater fra utsagn som dreier seg om samme type forhold i undervisningen, under samme overskrift. Nedenfor omtales tre slike forhold. (Resultatene på de utsagn som gikk på om elevene arbeidet eller diskuterte i stor eller liten gruppe er utelatt.)
- Tavlebruk
- Forsøk i undervisningen
- Hjelpemidler i undervisningen
Tavlebruk
Det var tre utsagn som skulle vurderes for hvor ofte lærer brukte tavlen i kjemitimene. Et utsagn lød "Læreren gjennomgår nytt stoff på tavla". De to andre utsagnene handlet om å gjennomgå regneoppgaver og å løse teorioppgaver på tavlen. Både lærere og elever vurderte hyppigheten av aktivitetetene for begge kjemikurs. I tillegg uttrykte elevene hvordan de ønsket at undervisningen skulle være.
Figuren viser prosent respondenter med avkrysning på (svært) ofte, altså 4 eller 5 på skalaen. Vi fremhever:
- Over 80 % av både elever og lærere på begge kjemikurs mener at læreren (svært) ofte gjennomgår nytt stoff på tavlen. Og slik ønsker elevene at det skal være!
- Elevene ønsker at både teori- og regneoppgaver oftere ble gjennomgått på tavlen enn det hva som faktisk skjer i timene. Ønskene er mest uttalt for regneoppgaver.
- Svarene til elever og lærere om hva som faktisk foregår i kjemitimene viser godt samsvar.
- Elever mener at det å gjennomgå regne- og teorioppgaver på tavlen er en hyppigere aktivitet i 2KJ enn 3KJ.
Kommentar
Det er ikke uventet at kjemielever ønsker en lærerstyrt undervisning med utstrakt bruk av tavle. Alt i SISS-undersøkelsen i 1985, som er den siste store undersøkelsen blant 3KJ-elever, fant vi noe tilsvarende. Det SISS-utsagnet som fikk høyest skår for når lærerne gjorde kjemitimene interessante, var hvis de brukte tavlen. (Ringnes 1988)
Forsøk i undervisningen
Tre utsagn handlet direkte om forsøk i kjemitimene. For det fjerde og siste utsagnet nedenfor, er det naturlig å tenke på forsøk. De fire utsagnene lød:
| Gjennomsnittsverdier på skala 1 (aldri) - 5 (svært ofte) for slik er det i undervisningen: | 2KJ-elever | 3KJ-elever |
| Når vi gjør elevøvelser, velger vi selv problemene vi vil undersøke og de metodene vi vil bruke for å løse dem | 1,69 | 1,80 |
| Når vi gjør elevøvelser, forklarer læreren hva vi skal gjøre eller vi følger ferdige beskrivelser | 4,28 | 4,29 |
| Læreren gjør praktiske demonstrasjoner for å forklare begreper og fenomener | 3,16 | 3,08 |
| Læreren bruker elevenes ideer og forslag når timene planlegges | 2,35 | 2,52 |
Svarene 2KJ- og 3KJ-elever ga på utsagnene var temmelig sammenfallende. Vi har derfor funnet gjennomsnittsverdier for "elever" ved å trekke inn antall elever som svarte på utsagnet i hvert utvalg. Slik bearbeiding er også gjort for elevers ønsker for undervisningen. Disse data ligger til grunn for figuren under. Tilsvarende er lærersvarene veide gjennomsnitt for 2KJ og 3KJ. EØ i figuren står for elevøvelser.
Figuren viser gjennomsnittsverdier for elevers ønsker og elevers og læreres oppfatning av undervisningen slik den er. Vi fremhever:
- Elevøvelser i kjemifaget er av typen "kokebok-forsøk", og dette er elevene svært fornøyd med. Elevøvelsene har få frihetsgrader
- Lærer gjør i blant demonstrasjonsforsøk, men ikke ofte.
- Lærere mener at de tar mer hensyn til elevers ideer og lar elevene velge metode og problem enn det elevene selv oppfatter at de gjør.
Hjelpemidler i undervisningen
I figuren under er de utsagn samlet som gikk på bruk av ulike hjelpemidler i undervisningen. Det var utsagn om hvor ofte elevene brukte andre bøker i tillegg til læreboken, brukte dataprogrammer i kjemi f.eks. datalogging, og brukte internett. Disse forhold er i fiugren sammenlignet med om læreren brukte elevers ideer og forslag når timene planlegges og med bruken av tavle til å gjennomgå nytt stoff.
Vi legger merke til:
- Dataprogrammer, internett og andre bøker enn læreboken blir sjelden eller aldri benyttet i kjemitimen - i følge elevene.
- Lærerne mener at de tar i bruk dataprogrammer, internett og andre bøker enn læreboken noe oftere enn det elevene sier.
- Elevene ønsker ikke en utstrakt bruk av dataprogrammer, internett og andre bøker enn læreboken i undervisningen.
Referanse
Ringnes, V. (1988): Elevene og naturfagene i den videregående skolen. Rapport nr. 4 fra SISS-prosjektet. The Second International Science Study. Universitetsforlaget.