Et team av geomatikere ved og tilknyttet Institutt for geofag har fått en internasjonal pris for sitt prosjektsamarbeid om jordobservasjon og måling av isbreer fra European Space Agency (ESA) og European Geosciences Union.
Aktuelle saker - Side 15
Serien «I kunnskapsfronten med klinisk farmasi» går ein gong i månaden og samlar deltakarar frå alle helseføretaka.
SPARK Nordic tok turen til Silicon Valley i slutten av april. Totalt var det 19 deltakere fra SPARK Norway og SPARK Finland. Formålet med turen var å introdusere de nordiske SPARK-prosjektene for mulighetene som finnes i Silicon Valley og gi dem anledning til å bygge sine egne nettverk og markedsforståelse.
Sampraks gir nå også teologi- og spesialpedagogikkstudenter erfaring med å jobbe sammen i tverrfaglig praksis med studenter fra medisin, klinisk ernæring, odontologi, sykepleie, farmasi og psykologi.
Hvert år tar Institutt for teoretisk astrofysikk imot nye masterstudenter som har ambisjoner om å bli astrofysikere.
Studentforeningen for Farmasøytisk Innovasjon (SFI) ynskte meir undervising enn det som står i pensum. Dei fekk ynsket sitt oppfylt.
Universitetsstyret har utpekt årets vinnere av Forskningsprisen, Utdanningsprisen, Formidlingsprisen, Innovasjonsprisen og UiOs pris for yngre forskere.
Sander er geofysiker og utvikler teknologi som skal måle snømengden i fjellet. Målet er å øke forutsigbarheten ved vannkraftproduksjon, slik at vi kan produsere mer fornybar energi og få billigere strøm.
To ministre la ned grunnsteinen til Livsvitenskapsbygget. To gjenstander fra Farmasøytisk institutt ble satt ned sammen med grunnsteinen.
I dag ble grunnsteinen lagt ned for Norges mest moderne, største og viktigste bygg for forskning og innovasjon innen kjemi, farmasi, biovitenskap, medisin og livsvitenskap. Livsvitenskapsbygget skal stå klart i 2026.
Eit nytt pandemisenter blir med i Eining for berekraftig helse på Det medisinske fakultetet ved UiO. Senteret har nyleg fått tildelt 5,4 millionar kroner frå UiO:Livsvitskap.
De nordiske SPARK programmene som UiO:Livsvitenskaps innovasjonsprogram, SPARK Norway er en del av, har gjennom flere år hatt et vellykket samarbeid for å øke utviklingen av nye innovative løsninger innen helseteknologi og livsvitenskap.
Engasjerte elever fra sisteåret på Elvebakken VGS var nylig på besøk til Universitetet i Oslo for å høre mer om forskningen innen geologi og geofysikk som gjøres ved Institutt for geofag. Elevene går på programfaget for geofag.
Vi lanserer MN-fakultetets eget gjestekunstnerprogram!
Samarbeider med forskere fra Belgia og Danmark om EU-søknad i 2024.
UiO deler hvert år ut den gjeveste æresprisen innen norsk nevrologi.
– Målet vårt er å utvikle en teknologi eller et produkt som får direkte betydning for folks liv, sier Rahmad Akbar. Han er en av flere forskere som er tatt opp i innovasjonsprogrammet SPARK Norway.
Professor og glasiolog Regine Hock ved Institutt for geofag er oppnevnt til æresdoktor ved Uppsala Universitet. Det blir hun for lang og tro innsats for forskning på isbreer, mellom annet for å ha utviklet modeller for beregning og prognoser for hvor mye verdens isbreer smelter.
Får 7 millioner kroner for å forske på personer med psykisk utviklingshemming og legemiddelhåndtering.
Feilene ligger i stor grad på systemnivå. Det er det mulig å gjøre noe med.
Fra 1. januar 2023 er det gjennomført flere endringer i organiseringen av fagseksjonene ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo. Fire nye seksjoner er opprettet. Men ikke alt endres, tre seksjoner fortsetter som før.
Seks nye forskningsgrupper er tatt opp i UiO:Livsvitenskaps innovasjonsprogram for helserelatert livsvitenskap SPARK Norway. Teamene skal videreutvikle egne ideer slik at de kommer pasienter og samfunn til gode.
Torsdag fekk to kjemiklassar frå 3. trinn på Skedsmo vgs. ein smaksprøve på korleis det er å vera farmasistudent, då dei fekk laga sin eigen aspirin på ein av undervisningslabane på Farmasøytisk institutt.
Vi kick-startet semesteret på MN med REAL undervisning den 19. januar 2023, denne gangen med tema tilbakemelding og vurdering.
Kunstig intelligens (AI) strømmer over oss nærmest som en sjokkbølge for tiden. Dette til tross for at vi i lang tid har hatt gode forutsetninger til å forberede oss på utviklingen, både gjennom populærkultur som med Hal 9000 i 2001: En romodyssé, fra en stille revolusjon i vår interaksjon med smarttelefoner, for ikke å snakke om hvordan dype nevrale nett i taktfast marsj har funnet veien inn i nær sagt alle vitenskaper. Så hva er det egentlig med det siste årets nyvinninger som har tatt oss på senga?