Mange breer på Svalbard oppfører seg svært forskjellig fra andre breer i verden. De ekspanderer voldsomt i noen år, trekker seg kjapt tilbake – for så å stå stille i femti til hundre år – før de eser ut igjen.
Henrik Svensen er geolog og svært glad i steiner. Han både skriver dem inn i egne bøker og dumper borti dem på fritiden. Denne uken vil han også slå et slag for fakultetets nye formidlere! Det har vært forelesningsstart ved MNKOM, ett av Svensens store hjertebarn.
Etter en livlig jule- og nyttårsfeiring hvor mange mennesker har spist for mye, er det på tide å ta fram treningstøyet igjen. Men hvorfor er trening så sunt?
Ved å finne svaret på hvordan celler begynner å samarbeide, får forskere kanskje også svaret på hvorfor de slutter med det. Det er nemlig det som skjer når en kreftcelle oppstår.
UiO-forskere har utviklet en vaksine som gir gode resultater mot sykdommen francisellose hos sebrafisk. Det gir nytt håp for oppdrettsbransjen, fordi den samme sykdommen angriper torsk i merdene.
Klimaendringene og høyere temperaturer fører til at permafrosten tiner. Det kan føre til økte klimautslipp, større fare for skred i den norske fjellheimen og utsette oss for monsterbølger.
En ny studie basert på eldre foto viser at innlandsisen på Grønland er i rask retur. Det har lenge vore usikkert hvor mye bremasse Grønlandsisen har tapt og hvor raskt nedsmeltingen skjer. Etter å ha sammenlignet gamle og nye foto og satellittdata har forskerne nå fått mer kunnskap. Studien er publisert i Nature, og en av medforfatterne er Christopher Nuth, Institutt for geofag.
Astronomene visste den skulle komme fordi de hadde sett den før.
En familie av mikroalger er kjent for å ta opp CO2. Forskere har nå funnet ut at ulike varianter av samme art kan reagere ulik på klimaendringer. Dette betyr at arten i fremtiden kan bli dårligere til å ta opp CO2.
Det meste av universet er usynlig.
Sentinel-2 satellitten (ESA) som ble skutt opp i sommer har nå funnet sin bane rundt Jorda, og gir sensasjonelt gode satellittdata av Norge. Som ekspertbrukere har Andreas Max Kääb og Solveig H. Winsvold fra Institutt for geofag, UiO fått tilgang på satellittbilder tidlig i høst, før alle andre.
Neandertalerne døde ut for ca 30 000 år siden. Men fortsatt stammer omtrent 4-5 prosent av genene hos nålevende europeere fra nettopp neandertalerne.
Repriser av kosmisk hendelse kan brukes til å veie sort hull i sentrum av fjern galakse.
Hva skjer med en fiskebestand dersom vi overfisker? Når må man slutte å fiske for at en bestand ikke skal kollapse? Ved CEES ved UiO samarbeider de med både nordiske, europeiske, russiske og amerikanske forskere for å finne svar på blant annet disse spørsmålene.
I tidligere tider trodde både forskere og folk flest at morkaken var en slags barriere som beskyttet fosteret mot skadelige stoffer i mors kropp. – Men i dag vet vi at dette er helt feil. Morkaka er mer som en lekk sil! sier Hedvig Nordeng.
Folk som har fått transplantert nye organer må ta en nøyaktig dose immundempende medisiner to ganger daglig resten av livet. Farmasøytisk institutt og USIT skal nå utvikle en mobil-app som kan hjelpe pasientene med å huske på de livsviktige medisinene.
De har ingen hjerne. De har svært få måter å kommunisere med hverandre på. Til tross for dette jakter de i flokk.
Vil sneglen Gibberulus gibberulus gibbosus tåle varmere vann og høyere CO2-innhold? Svaret er en del av de avanserte klimamodellene.
Våre tidligste forfedre hadde mindre kroppsvekt enn tidligere antatt. Tyngdeforskjellen mellom kjønnene var også større lenger opp på stamtreet enn det forskere hittil har regnet med.
Vi bruker strøm i et forrykende tempo. Et nytt materiale til bruk i strømomformere skal gi mer fleksibilitet og mindre energitap.
Isbreer, snø og permafrost på verdens høyeste fjell gjennomgår store endringer, noe som kan gi store konsekvenser for både mennesker og miljø. En tverrfaglig forskergruppe har sett på hva som er drivere av klimaendringer i alpine områder, og hva risiko som følger med endringen. Dette har resultert i boken The High-Mountain Cryosphere.
Matematikk var det kjedeligste han visste. Nettopp derfor begynte Andreas Austeng å studere det. I dag bruker han matematikk til å forske fram teknologi som kan redde liv og skape innovasjon i næringslivet.
I august fikk professor emeritus Knut Bjørlykke ved Institutt for geofag endelig se resultatet etter mye arbeid; En helt fersk 2. utgave og utvidet lærebok i Petroleum Geoscience (2015). Boken spenner over et vidt spekter av petroleumsgeologi, fra geofysikk til sedimentære avsetningsmiljø og miljøgeologi. Med seg har han hatt flere fra instituttet som har bidratt med artikler i boken, som også skal oversettes til kinesisk.
I fjor klarte de å få elektroner til å surfe på en bølge av plasma. Nå har forskerne også lyktes med å akselerere elektronenes antipartikkel positronet. Dermed er verden et langt skritt nærmere framtidas partikkelakseleratorer.
Skanning av mange milliarder galakser kan forhåpentligvis løse den store gåten om mørk materie og mørk energi.