Biopraksis - Side 6

World Fish Migration Day (WFMD) er en internasjonal markeringsdag for fiskemigrasjon. Mange fisker, faktisk de aller fleste, er avhengig av å kunne migrere både i havet og mellom hav og ferskvann for å gyte og få tilgang til riktig føde. Fiskemigrasjon er ofte involvert i mage ledd av en næringskjede, så et fravær av fisk i et bestemt område kan påvirke både insektene, vegetasjonen og andre fisk i nærheten. Fiskemigrasjonen skaper altså en regelmessig balansering av de ulike organismene i området.

Over flere uker har jeg observert betong for å se om det faktisk er mulig å gro frem muggsopp på et så kompakt, næringsfattig og tungt materiale. Jeg gikk inn med en forventning om at svært lite ville vokse, og at jeg kom til å nistirre på helt vanlig betong i ukesvis. Resultatet viste seg derimot å være noe helt annet.

Da jeg skulle begynne i praksis var jeg spent på hvordan dagene kom til å bli. Fram til nå har stort sett hele mitt liv bestått av skole. En relativt ensformig hverdag med lesing, pugging og eksamen. Kom jeg til å klare å omstille meg til en helt ny hverdag?

Hvor ofte tar du deg den etterlengtede, beroligende teen som står i skapet? Det er ikke bare oss tobente som lider av stress. Alle planter og trær har de samme utfordringene. Dette understreker vell realiteten om at man aldri står alene om en stressende hverdag. Som oss er også de mer utsatt for andre utfordringer med en underliggende sykdom eller stresset situasjon. Den amerikanske bjørkepraktbillen, som borer seg inn under stammebarken på bjørketrærne, nyter godt av dette.

Å være en biolog har alltid virket spennende for meg. Når jeg ser for meg en biolog ute i felt tenker jeg umiddelbart på en som er i naturen med støvler, turjakke og ved godt humør. Så deilig det må være å ikke sitte inne i et kontor hele tiden! Men hvordan er det egentlig å jobbe ute i felt?

Før i tiden var betongen ganske enkel, og besto alltid av det samme. Men som alt annet har også betongen utviklet seg, og blitt bedre, sterkere og billigere! Spørsmålet er om den har utviklet seg litt for fort, uten å høre med biologer underveis..? For nå vokser det muggsopp på betongen. Hva er nytt som tillater dette? Det er her vi biologer kommer inn!

Når man tenker på de mange ulike artene i den norske naturen, tenker nok mange at de har vært her i lang tid, men faktisk har det i løpet av de siste 10 årene blitt oppdaget over 3000 nye arter i Norge [1]. Noen av disse artene har kommet til Norge for egen maskin, altså uten menneskelig påvirkning, og regnes dermed ikke som fremmede arter. Et eksempel på en slik art er gullsjakalen, et rovpattedyr i hundefamilien, som ble fanget på et viltkamera i 2020. Andre arter, blant annet villsvinet, regnes som fremmede arter, som er arter som har spredt seg hit på grunn av menneskelig aktivitet. 

Å finne ut alt du kan om en organisme er en underlig intim affære. Hvordan den ser ut, hva den spiser, hvor den befinner seg, hvordan den parrer seg, hvordan den kom dit den er og hvor stor økonomisk skade den kan gjøre. I forbindelse med arbeidspraksis har jeg fått i oppgave å samle informasjon om eventuelle planteskadegjørere som vil gi datagrunnlaget til en prioriteringsliste. I prioriteringslista vil planteskadegjørerne få en risikoscore, og rangeres etter denne. Dette vil gi en pekepinn på hvilke planteskadegjørere det er aller viktigst at blir risikovurdert.

Har du noen gang lurt på om du har eller har hatt en sykdom, om oppdrettsfisken din er syk, hvordan en vaksine fungerer eller hvordan legen kan påstå at du er allergisk mot noe? Svaret på alle disse spørsmålene er det samme, nemlig antistoffer.

La oss snakke om et tema som både du og jeg er lei av, nemlig kriser. Året 2020 spente den uforutsette og forutsigbare pandemien ben på verden. Men samtidig var det også en annen mer langstrakt krise som fant sted. En krise som startet før du og jeg ble født, og vil fortsette etter vi er døde. Du må kanskje se etter for å legge merke til den, men når du først gjør det ser du nok også hvor alvorlig den er.