Biobloggen - Side 3

Soppriket (Fungi) ble offisielt opprettet i 1959 av amerikaneren Robert Whittaker (1924-1980) i tidsskriftet Quarterly Review of Biology. Det framstår her ett av medlemmene i hans kjente femrikesystem, som for øvrig består av bakterieriket (Monera), protistriket (Protista), planteriket (Plantae) og dyreriket (Animalia). Imidlertid ble dette femrikesystemet ikke verdenskjent før han skrev om det i tidsskriftet Science i 1969. Derfor er det mange som setter sopprikets egentlige "fødsel" til 1969, sjøl om 1959 er det formelt korrekte - eller er det det…?

Dette er en historie om vitenskapelig intuisjon, tverrfaglighet (i ordets rette forstand), nysgjerrighet og sundt bondevett. Det er også en historie om at store vitenskapelige bragder ikke nødvendigvis er paret med ærgjerrighet og mest mulig fortjenste, men med et ønske om å bringe grunnforskningen framover og til glede for folket. 

Når høsten lakker litt på, dukker spørsmålene om høstfarger opp like sikkert som spørsmålene om blåveisen om våren (iallfall for oss østlendinger).

Slørsoppene er den største og vanskeligste slekta av hattsopper i Europa. De teller omlag 500 arter, og de fleste er svært vanskelige å holde fra hverandre, selv for spesialister. For sopplukkere har de da heller ikke vært noe å bry seg med siden den gyldne regelen er at slørsopp er ikke matsopp. Dette har vist seg å være en sunn leveregel, da vi nettopp blant slørsoppene har oppdaget våre aller farligste giftsopper. I Norge (og Europa ellers) dreier det seg om to arter, butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus) og spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus tidligere kalt C. speciosissimus). Den første er meget sjelden hos oss og er bare noen steder langs Sørlandskysten og nord til Akershus i eikeskog - den ble forresten oppdaget allerede på slutten av 1800-tallet av den norske botanikeren Axel Gudbrand Blytt. Den andre er derimot vanlig på Østlandet nord til Mjøsa og langs kysten til Nord-Trøndelag. Den vokser helst i fattig, sur granskog, gjerne i fuktig mose eller råhumus, men også under furu eller bøk. På Sør- og Vestlandet kan den vokse i meget store mengder, ofte i plantet granskog. Lik alle andre slørsopper danner de giftige slørsoppene mykorrhiza med røttene til trær. Trærne skaffer soppene karbon fra sukker gjennom fotosyntesen, soppene skaffer vann og mineralnæring (nitrogen, fosfor, kalium, kalsium, magnesium, mangan osv.) samt beskyttelse mot parasitter og andre miljøfaktorer. 

Har vi fått svar på livets opprinnelse? Har menneskene endelig klart å lage kunstig liv? - Svaret er nei; men Craig Venters institutt og team har kanskje brakt oss et lite skritt nærmere begge svarene.

 Biomangfoldåret 2010 ble feiret på Naturhistorisk museum på Tøyen 20. mai (som er FNs Biomangfolddag) med Kronprinsen, Miljøvernministeren, Rektor og Museumsdirektøren, og med leder av SABIMA, Rune Aanderaa, som konfransier. Det biologiske mangfoldet er virkelig verdt en slik flott feiring. Det var utstillinger fra forskjellige biologiske foreninger og organisasjoner. Og Dag Hessen fikk Biomangfoldprisen, gratulerer! 

Drar du på hvitveistur i de rike skogene i Bærum eller Asker kan det hende du støter på en merkelig vekst. Ved første øyekast lurer du på om dette er et misfoster av ei plante, eller en rar sopp, eller kanskje til og med dyreriket... - Da har du funnet skjellrot Latraea squamaria. 

Solas stråler er som vi vet mer enn synlig lys. Området mellom 740 til 400 nanometer av spekteret utgjør de synlige fargene rødt til fiolett. Bølger som er kortere enn 400 nanometer er ultrafiolett (som deles i UV A, UV B og UV C), dernest røntgenstråler og tilslutt gammastråler. Atmosfæren absorberer effektivt de kortbølgete strålene fra og med UV C. 90 % av UV B absorberes av ozonlaget i stratosfæren, mens UV A til en stor grad slippes gjennom. På den andre sida av spekteret har vi infrarødt (IR), mikrobølger og radiobølger. Grovt kan infrørødt deles i nær infrarød - det røde du ikke "akkurat kan se" - og fjern infrarød, varmestråler. For vårt videre formål er det bare UV A og nær infrarød vi vil beskjeftige oss med.

Jeg vil gjøre dere oppmerksom på livets moduler. Men la meg først ta dere tilbake for ikke mer enn litt over hundre år siden. I 1903 fikk de amerikanske brødrene Orville og Wilbur Wright den første propelldrevne flymaskinen opp i lufta. Den fløy bare noen få meter, men den startet en teknologisk evolusjon som fikk menneskene til Månen etter bare 66 år! Maskinen til Wright-brødrene besto på sett og vis av tre moduler: drage = vingene, vifte = propellen og kjelke = understellet. Og merk dere, disse modulene, dragen, vifta og kjelken, har sine nyttige funksjoner uavhengig av hverandre. Men satt sammen på riktig måte, ble det første flyet oppfunnet! 

Det var engang for 4,6 milliarder år siden at Solsystemet oppsto. En av planetene var den menneskene kaller Jorda eller Tellus. Da var det flere planeter enn nå, og en av disse kolliderte med den unge Jorda da 100 millioner år var passert. Av dette kjempesmellet oppsto Månen, vår trofaste følgesvenn, som ga vår klode en rotasjon som gjør at døgnet i dag har 24 timer og dessuten stabiliserer den skrå aksen. Derfor har vi årstider og tidevann. Ikke uvesentlig for livets opprinnelse. Vi kan godt si at det var etter denne kollisjonen vår jordiske tid begynner. Jorda smeltet trolig ned til 1000 kilometers dybde på grunn av varmen fra kollisjonen. Hele overflata var dekket av rødglødende og kokende lava.