Generell organisering av bladene i en blomst hos angiospermene.
Blomsterbladene kan være plassert slik at to eller flere plan gjennom blomsten deler den i symmetriske halvdeler kalt radiærsymmetri (aktinomorfe/regulære blomster). Noen kan bare deles i symmetriske halvdeler i ett plan. Slike blomster kalles bilaterale (zygomorfe/irregulære blomster). Noen få blomster har ikke noe symmetriplan og kalles asymmetriske. Like blomsterdeler kan vokse sammen (konnasjon). Hvis flere fruktblad har vokst sammen kan det dannes en pistill. Sammenvoksing av forskjellige blomsterdeler f.eks. pollenblad sammen med kronblad kalles adnasjon. Ikke sammenvokste blomsterdeler kalles fri eller atskilte. De fleste blomster har et spesielt antall med blomsterblad.
Typisk blomst hos angiospermene med sterile begerblad og kronblad og fertile pollenblad og fruktblad. Er beger- og kronblad festet under fruktanlegget kalles blomsten undersittende (hypogyn). Hos noen blomster festes beger- og kronblad til et krukkeformet underbeger, og hvis fruktknuten og blomsterbunnen ikke er sammenvokst kalles blomsten omkringsittende (perigyn). Hvis underbeger danner en krukke som vokser sammen med blomsterbunnen og fruktknuten kalles blomsten oversittende (perigyn). Hypanthium er en forstørrelse av blomsterfestet.
En vanlig blomst har både hannlige og hunnlige deler (hermafroditt). Hvis genene for den hannlige delen undertrykkes blir blomsten en hunnblomsten og undertrykkes gener for hunnlig del fås en hannblomst. Hvis hann- og hunnblomster er på samme plante kalles det monoik (sambu). Hvis de er på forskjellige planter kalles det dioik (særbu).
Homeotiske mutasjoner i en blomst. Øverst en vanlig blomst (villtypen) og ved homeotiske mutasjoner. 1) Kronblad omdannet til pollenblad og begerblad til fruktblad. 2) pollenblad omdannet til fruktblad. 3) kronblad omdannet til begerblad og pollenblad omdannet til fruktblad.
Utviklingen av frøemne hos en dekkfrøet plante
Frøemnet og embryosekken hos angiospermene.
Forskjellig organisering av frøemnet hos angiospermene avhengig av art. Mikropylen blir pekende i forskjellig retning.
Den hunnlige delen av en blomst inneholder et arr som gir feste for pollenkorn, en griffel som danner støvveien og leder pollenslangen frem til mikropylen og en fruktknute. Fruktknuten inneholder frøemne festet til en funikulus (frøstreng) igjen festet til en placenta. Pollenslangen vokser igjennom mikropylen, et hull mellom ett eller to integumenter. Integumentene utvikles til frøskall. Omgitt av nucellus ligger embryosekken hvor det har skjedd reduksjonsdeling. Embryosekken inneholder 8 kjerner delvis cellularisert. Eggcellen og synergidene danner eggapparatet. I motsatt ende av embryosekken ligger tre antipoder og i midten to sentralkjerner. Etter befruktning av eggcellen gir den en zygote som utvikles til et embryo og befruktning av sentralkjernen gir triploid endosperm.
Pollenkorn er dekket ytterst av en exine og deretter en intine. Pollenkornet består av en mindre generativ celle med en generativ kjerne som gir to gameter og en større vegetativ celle med en vegetativ kjerne. Pollenbladet består av to halvdeler (pollenkanpper) festet til et filament (pollentråd) som vanligvis inneholder fire pollensekker. Det indre cellelaget i pollenkammeret kalles tapetlaget. Når pollenkornet spirer på arret vokser det ut en pollenslange med 2 hannlige gameter (spermcelle) og en vegetativ kjerne.
Utvikling av embryosekk. Pollen og vekst av pollenslange gjennom mikropyle
Eksempler på forskjellige typer blomsterstander